Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 2

Annet
#4110

Kanskje? Har du sett uttalelsene fra øverst oppe i det tyske militæret? Lagt merke til hvor relativt lite støtte Ukraina får fra Tyskland i krigen mot Russland? Tyskland har fortsatt bedrifter som leverer varer til den russiske forsvarsindustrien. Er Russland ute av Ukraina, så antar jeg Tyskland kommer til å ta opp handelen med Russland igjen.

Jeg går jo egentlig ut fra at Russland er ute av Ukraina innen 3-12 måneder. Denne antagelsen kommer til å oppdateres når vi vet hva som skjer i Kherson, på vestsiden av Dnipro elven. Der kan det skje mye i løpet av noen dager, eller det kan ta måneder.

3 Likes
#4111

Poenget er at Russland vil ikke gi seg overfor Ukraina, uten et regimeskifte.

1 Like
#4112

Gas price cap (vimeo.com)

2 Likes
#4113

Synes forøvrig dette er en god tid for Finanstilsynet/Økokrim å ta en titt på politikernes og venner av politikernes investeringer privat. Ligger disse på short strøm-sensitive utbytteaksjer eller liknende kan de godt settes i fengsel.

2 Likes
#4114

Det er jeg enig i, men Russland kan fortsatt bli kastet ut av Ukraina med makt.

#4115

Om Russland nå blir kastet ut med makt, betyr vel ikke det at Russland gir seg?

2 Likes
#4116

Strålende video.

#4117

Russland behøver ikke signere noen få fredsavtale for å bli kastet ut.

Bare så det er sagt, dette er noe jeg tror vil skje, med mer enn 50% sannsynlighet. Det finnes flere andre scenarier…

#4118

A new study conducted by scientists from Harvard and Johns Hopkins, currently in pre-print, reveals that the COVID-19 vaccines were up to 98 times worse than the virus itself. The study is critical of the booster requirement for American university students, stating in the abstract: “Using CDC and sponsor-reported adverse event data, we find that booster mandates may cause a net expected harm: per COVID-19 hospitalisation prevented in previously uninfected young adults, we anticipate 18 to 98 serious adverse events, including 1.7 to 3.0 booster-associated myocarditis cases in males, and 1,373 to 3,234 cases of grade ≥3 reactogenicity which interferes with daily activities.”

Forbanna svineri.

9 Likes
#4119

Men, om policyene er f.eks. “Kun essensielle tjenester får kjøpe gass” og alt annet må stoppe, så danner man et enormt incentiv for et sort marked. Da må man i tillegg stoppe det fra å etablere seg, som er ganske krevende. Modellen hans går utifra at markedet er isolert fra omverdenen, og at ikke aktører utgir seg for å være essensielle, og så videreselger gass til 10x pris til ikke essensielle. Med en price cap fjerner man effekten det vil ha på prisen, men dessverre ikke på ulovlig demand som fjerner gass fra noen essensielle. Det eksterne markedet vil fortsatt finnes, men prisen i hovedmarkedet blir ikke påvirket av det.

#4120

Han sier at om nødvendig må politiet komme og inspisere og tvinge folk til å stenge? Jeg føler det tilsier at han er ganske klar over det problemet og mener at det må håndteres med tvang - om nødvendig fengselsstraff.

#4121

Har ikke lyd, bare slides ^^ Men ja, good luck med å stoppe hele Europas ikke-essensielle industri og produksjon :stuck_out_tongue: Problemet der er at uten en maks-pris vil det skli over i markedsprisen og man får aldri det ekvilibriumet på maksprisen som han sikter til.

2 Likes
#4122

Jeg har mer tro på professoren i videoen enn en selvlært anonym dude på et forum. Han forklarer veldig godt hvorfor makspris bare er tull.

2 Likes
#4123

Lion Hirth is Professor of Energy Policy at the Hertie School . His research interests lie in the economics of wind and solar power, energy policy instruments and electricity market design, as well as open data and open-source modelling.

Det er hans spesialfelt. Betyr ikke at han må ha rett, men videoen var veldig god og overbevisende for min del i hvert fall.

2 Likes
#4124

Hvis du ikke forstår logikk og basic markedsøkonomi er det helt greit å bare si det også. Jeg sier ikke han tar feil, jeg sier at han ikke har gått langt nok i å beskrive virkeligheten i sin modell. Som Jcp også påpeker erkjenner han i videoen at jeg har rett. Men uenigheten ligger i omfanget av ulovlig videresalg, som han tror blir lavt/håndterbart.

Jeg sier at det uansett vil bryte modellen hans hvor markedsprisen skal bli lik maksprisen av seg selv, fordi incentivet til å “fortsette som før/opprettholde driften/ikke legge ned” selv om det ikke er lov blir for stort. (Teoretisk trenger man bare en aktør som gjør dette for å bryte modellen hans, men det er ikke så viktig. Jeg tenker i litt større skala enn det, så vi får en del høyere pris, ikke bare 1 øre mer.)

Han sier vi må gjøre det med tvang og politi, sure, men prøv å se for deg at det skal gjøres med alle/ nesten alle selskapene i Europa. Har ikke kapasitet til det.

Forøvrig er jeg markedsfører med spesialisering på bedriftsutvikling innen SMB-feltet med A i makro, men det er ikke relevant med credentials når vi bare snakker om rett fram enkle teoretiske modeller og implementeringen av dem.

#4125

Du leste meg feil.

Jeg skrev i praksis at du har 100% feil fordi du ikke har lyd på i videoen :slight_smile:

ps; jeg har ingen spesialkompetanse på feltet. Jeg er amatør her og synser gladelig i vei.

#4126

Ja, hørte gjennom nå. Han dropper å nevne antakelsene sine for modellen, så den var dårligere framstilt enn jeg trodde. En doktor som prøver å favne politikere bør ta med sine antakelser og hvilke elementer som påvirker modellen. Ikke bare “Supply = price when demand is inelastic”, det er super basic, og brukes ikke i virkeligheten direkte på denne skalaen. Her må man også ta med det at demand påvirkes av spekulanter, som vi ser har stor påvirkning på prisen av fallet i futures når makspris ble nevnt i EU. Hadde demand vært fullstendig inelastisk ville det ikke gjort noen forskjell på prisen om makspris var et tema. Anyways, helt enig i at 1. prisen kommer til å være veldig inelastisk i vinter, når behovet overgår supply. Det gjør det ikke enda (derfor har Europa kunnet fylle opp lagrene sine for vinteren i sommer). Og er enig i at man må ha med restriktive policies for å få en positiv effekt av en makspris. Men det punktet han tar feil på i den virkelige verden, (Ikke i sin modell, der er det korrekt), er punktet om at maksprisen blir unødvendig. Det er umulig å få makspris=markedspris, med mindre man kutter produksjonen såpass at man får hele det sorte markedet inn under demand kurven. Det sier han ingenting om, som er viktig for at modellen skal fungere i virkeligheten. Kutter man kun så lovlig demand er ved ekvilibrium for maksprisen vil man aldri få makspris= markedspris. I tillegg må man droppe spekulering i prisutviklingen, men det er en selvsagt del av en slik policy. Det er det første som må kuttes. Kun ekte leveranser bør kunne kjøpes i markedet. Ingen mellomhandler. (det kunne i seg selv potensielt løst problemet, helt til supply faktisk er lavere enn demand)

2 Likes
#4127

Rota til det vonde: energilova. Klassekampen, Debatt, Energipolitikk, 16. september 2022. Erling Folkvord, medlem av Rødt Oslo.
Finst det ein grunnleggande årsak til at straumrekningane er så høge? 19. september skal Stortinget diskutere og kanskje gjere vedtak om det som blir kalla «straumkrisa.» Det kan bli ein viktig dag. Da syns eg vi bør sjå tilbake på dei to dagane da Stortinget gjorde dei hittil mest dramatiske vedtak om straum og vasskraft: Ein aprildag i 1906 og ein junikveld i 1990. Da Norge vart sjølvstendig i 1905 var utanlandske oppkjøparar på offensiven. Dei ville kjøpe norske fossefall. Venstremannen (1) Christian Michelsen var statsminister. Han hevda at det var fare for at «den private spekulation vil blive brugt til at overføre verdifulde vandfald paa fremmede hænder, og dette vil jeg anse meget uheldigt.» Statsministeren hengde bjella på katten. Og til skilnad frå dagens statsminister Støre og partileiar Melby i Venstre, gjorde Michelsen noko med det. Etter eit regjeringsmøte på slottet 31. mars 1906 underteikna kong Håkon eit kortfatta lovforslag som sa at «Eiendomsret eller brugsret til vandfald her i riget kan indtil videre ikke uden tilladelse, af kongen, erhverves af fremmed statsborger.» Så kort, og så tydeleg. Lovframlegget vart send med kurér til Stortinget. Regjeringa var redd for at utanlandske oppkjøparar skulle få vite kva som var på gang. Så hemmeleg var det at det ikkje ein gong fanst ei skriftleg innstilling frå justiskomiteen da Odelstinget behandla saka tre dagar seinare. Da han fekk ordet i Odelstinget, bad justisministeren på vegner av regjeringa om at lovforslaget «behandles og gjøres færdig her i dette hemmelige møde». Ei så rask avgjerd var nødvendig «af hensyn til at sikre landet de erhvervsmuligheter for fremtiden, som vi finder at burde beholde for os selv». Litt snirklete ord, slik skikken var. Men innhaldet var enkelt: Vi skal hindre at utanlandske spekulantar tar frå oss vasskrafta vår! I debatten nemnde Johan Castberg fleire fossefall som alt var seld og andre som stod i fare for å bli seld. «Hastelova» vart vedtatt mot seks stemmer. Så gjekk det 84 år før Stortinget gjekk til frontalangrep på 1906-vedtaket. 30. juni 1990 var tida inne. Odelstinget vedtok ei ny energilov. Og no var det ingen som stemte i mot: Etter avstemminga i 21-tida på kvelden 11. juni 1990 samanfatta odelstingspresidenten slik: «Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.» Kjernen i denne lova er at vasskrafta er ei vare. Energien frå kraftverka skal noterast på børsen. Anonyme datamaskiner på kraftbørsen Nordpool avgjer i dag kva du skal betale for straumen i morra. Anonyme Nordpool har delt opp Norge i fem prissoner. På ein gjeven dag måtte Tromsø-folk betale 1 krone og 19 øre for ein kilowattime. Det er nesten det tidobbelte av produksjonskostnaden. Vi som bur i Oslo måtte den dagen betale seks kroner og tre øre, eller 50 gonger det produksjonen kostar. Staten oppretta kraftbørsen Nordpool året etter Stortinget vedtok lova. Frå starten var det eit statseigd selskap. Nederlandske Euronext N.V. som har hovudkontor i Amsterdam, eig i dag to tredjedelar av aksjane. Mange politikarar snakkar i dag utydeleg om korleis energiloven vart vedtatt i 1990. 17. august melde NTB typisk nok at «Energiloven ble vedtatt med bredt flertall i Stortinget under Jan P. Syses regjeringstid i 1990, men trådte i kraft 1. januar 1991, da Brundtland igjen var blitt statsminister.» «Vasskrafta tilhøyrde folket, fram til vi fekk den lova.» Som nemnd er «bredt flertall» litt upresist. Alle stortingsrepresentantane stemte for lova, frå Frp til SV. I det siste året har enkeltpersonar, bedriftseigarar, fagforeiningar og alle slags andre foreiningar stilt to enkle spørsmålet: 1. Korfor vart det slik? 2. Kva kan gjerast for at vi – folket i Norge – skal få tilbake kontrollen over den krafta som er vår? Dei politikarane som har mest makt i Norge, har kome med det eine meir luftige og uforståelege svaret etter det andre. Eg meiner svaret på det første spørsmålet er enkelt: Den einstemmig vedtatte energilova frå 1990 er sjølve «rota til det vonde.» Vasskrafta tilhøyrde folket, fram til vi fekk den lova. Spørsmål to er vanskelegare. Det krev idedugnad på tvers og langvarig politisk kamp.
Rota til det vonde: energilova. Klassekampen, Debatt, 16. september 2022. Energipolitikk. Erling Folkvord, medlem av Rødt Oslo.

1. Christian Michelsen […] var strengt tatt mer upolitisk enn liberal. Han irriterte seg over ”partiuvesenet” og stiftet Fedrelandslaget. Om å være borgerlig - Vestland Venstre

Fedrelandslaget var en organisasjon på høyresida i norsk politikk i mellomkrigstida. Laget ble grunnlagt i 1925, med Joakim Lehmkuhl som hovedinitiativtaker. Han hadde blant annet med seg tidligere statsminister Christian Michelsen og polarhelten Fridtjof Nansen. Målet var å legge grunnlag for en nasjonal samlingspolitikk, der Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti var hovedfienden. Laget hadde sitt virke i en tid med ustabile politiske forhold, økonomisk krise og utbredt frykt for revolusjon. I 1936 ble det også et politisk parti med egne lister og felleslister til stortingsvalget. Fedrelandslaget ble oppløst av okkupasjonsmakta i 1940. Fedrelandslaget – lokalhistoriewiki.no

4 Likes
#4128

Jeg finner ikke kilden i farten men jeg har sett analyser som tilsier at det kun er 3% forskjell mellom demand og supply i vinter i Europa - så at alle selskapene skal stenge ned stemmer ikke - de fleste vil komme mye bedre utav det om NOEN stenger. De som stenger kan få kompensert.

2 Likes
#4129

Får håpe det er veldig enkelt og greit, og at få må stenge, og at disse få er lovlydige, hvis ikke blir prisen høyere enn ved makspris.