AP/SP taper nok velgere som det er 
Staten har brukt svært lite på å støtte næringslivet, så noe av den støtten som går til private kunne jo godt gått til næringslivet? F.eks. 70% over 2kr.
Hvorfor skal de støtte næringslivet når de skal ha opp arbeidsledigheten?
4 Likes
Hvorfor skal arbeidsledigheten opp så mye i Norge? Inflasjonen er jo til en stor grad importert.
For å si det på en annen måte: Hvis inflasjonen går ned i Tyskland og USA vil inflasjonen gå ned i Norge samme om vi har fucket til eget næringsliv eller ikke. Hvis den ikke går ned i Tyskland og USA, så går den heller ikke ned her hjemme.
Arbeidsledigheten har forresten vært lav i Norge sammenlignet med andre land veldig lenge.
At renten settes opp har vel kanskje mer med å opprettholde kronekursen å gjøre.
4 Likes
Når offentlige ansatte insisterer på å være lønnsledende så kan det være et tegn på at arbeidsledigheten er for lav og at inflasjonen ikke bare er importert
4 Likes
Tenker du på lærere? Hvis jeg skulle jobbet som lærer måtte jeg ha brukt ett år på etterutdanning og gått ned 25% i lønn.
2 Likes
Det er jo ikke blant offentlig ansatte at ledigheten i tilfelle vil øke!
Spørsmålet er hvordan skal Norge sikre at rekruttering til f.eks. lærer og sykepleier i bedre grad står i forhold til samfunnets behov.
1 Like
Staten hadde neppe noe valg dersom staten fortsatt synes det er greit å være staten.
De ekstreme ekstrainntektene på strøm er ikke noe staten har ønsket seg og heller ikke har kunnet budsjettere med.
Staten vet også at dersom staten lot være å refundere en andel av strømregningen, ville det ramme husholdninger og næringsliv steinhardt, og nødvendige deler av samfunnslivet rett og slett kollapset. I neste omgang ville det gitt staten store utgifter i årevis, i første rekke gjennom NAV.
Som rockpus skriver er det også staten, via våre politikere og vår forvaltning som har gjort muliggjort denne uønskede ekstremsituasjonen, blant annet ved sviktende konsekvensanalyser av de avtaler man har inngått.
2 Likes
Det er riktig, men en økt arbeidsledighet i privat sektor vil virke modererende på den generelle lønnsveksten, spesielt så lenge vi har frontfagmodellen
Det er vel ikke slik at det er problemer med å fylle opp studieplassene verken til lærer eller spesielt ikke sykepleie.
Etter min mening er det helt unødvendig at grunnskolelærere skal ha 5-årig utdanning, 3 år burde holdt. Tror nesten vi kunne fått bedre lærere og en bedre kjønnsbalanse av det.
Når det gjelder sykepleie så er det et grunnleggende problem at helseforetakende ikke primært blir målt på kvaliteten av arbeidet de utfører men på å holde budsjett.
Felles for både lærere, sykepleiere og også annet offentlig fagpersonell er at mye av arbeidstiden utgjøres av administrativt arbeid som sannsynligvis kunne vært (bedre?) utført av andre
5 Likes
Tror neppe at denne medisinen ville vært nok for å løse den stadig større mangelen på personell.
At lønnen har stor betydning, er jo importen av Svenske sykepleiere et godt eksempel på. At de velger å jobbe i Norge skyldes jo bedre lønn enn i Sverige. Poenget er dog at denne lønnen likevel ikke er god nok i forhold til andre alternative yrker innad i Norge for Norske arbeidssøkere.
Det er da bare på videregående 5 årig utdannelse er et krav? Ellers er jeg helt enig, de kaster bort 2 år med undervisning for å lære ting de ikke trenger. Lønnen for de med 3-årig utdannelse er også såpass mye lavere enn for de med 5 årig utdannelse at det er helt umulig å konkurrere med det private næringsliv. (I hvert fall for lærere innen matte, fysikk, kjemi, biologi, hvor man kommer veldig langt med en 3 årig bachelor i det private).
1 Like
Innleide fra Sverige har til tider bedre lønn en fast ansatte også.
Mora mi, som nettopp pensjonerte seg var forbanna på hvordan hele systemet har utviklet seg.
Behovet for personell er der, og det forsvinner ikke. Men istedenfor å bemanne opp med skikkelige stillingsbrøker og løft i lønn. Blir gapene hele tiden tettet med kortsiktig innleid arbeidskraft til høyere priser totalt sett.
Ser samme tendensene i USA, hvor fast ansatte sa opp jobbene, gikk inn i bemanningsbyråer, ble leid inn igjen til samme sykehus, gjorde samme jobb, men med betydelig bedre lønn.
3 Likes
Kvinnene våre er under angrep og de fleste sitter bom stille.
1 Like
De får høyere lønn ja, men de tar også risikoen med sykemelding, arbeidsgiveravgift, pensjon, feriepenger osv. på egen kappe. Så de må ha høyere lønn for å få det samme til slutt. Vet ikke om din mor har tatt med alt det i betraktningen når hun sier de er dyrere enn å ansette noen?
La oss si en vanlig ansatt har 35000kr utbetalt i mnd. og jobber 20x7,5 timer=150 timer.
Da får de 10,2% feriepenger, 12% arbeidsgiveravgift, sykepenger fra dag 1, 2-7% pensjon oppå dette, (regnet av brutto lønn). Så om brutto lønn her er 550000kr vil det si ca. 25% av lønn i ekstra utgifter for arbeidsgiver, så en innleid må ha minimum 42500kr+skatt utbetalt for å få lik lønn, og så litt ekstra for potensiell sykemelding/forsikring for sykedager, så totalen blir ca. 35000*1,6= 56000kr+skatt i månedslønn for at de til slutt skal få det samme som utgift hos sykehuset litt avhengig av utgifter for sykemeldinger.
Poenget er at behovet er fast.
Det endrer seg ikke.
Hadde det vært for kortsiktige topper hvor man har behov for ekstra personell. Ja, da skjønner jeg logikken.
Men her snakker vi om basisbehov av personell som ikke dekkes av fast ansatte. Så får å dekke inn dette, roteres det med innleid arbeidskraft som er dyrere totalt sett, en å bare ansatte noen ekstra hoder.
Ser akkurat det samme i selskapet jeg jobber i, som er et av Norges største. Vi har ett basisbehov av folk. Deler av disse blir innleid. Når dem så nærmer seg grensen for fast ansettelse, blir ansvarsbehovet på papiret endret. De blir så flyttet til en ny plass innad i selskapet på ny kontrakt. Og en ny person kommer inn og overtar plassen. Ny runde med opplæring for å få personen opp å gå. Tiden nærmer seg, og dem er ut døren igjen til en ny plass. Dette skjer igjen og igjen. Og på denne måten manøvrerer selskapet seg rundt lovverket om krav til fast ansettelse etter en fastsatt tid.
Så dette såkalte vikardirektivet som ble innført kan ryke og reise for min del.
1 Like
Hvorfor tror du selskapet gjør det? Ville det ikke vært veldig dumt om det var billigere å la de ansettes?
I helsesektoren er det som regel umulig å se behovet og kostnader som ansatt. Man kan se deler av det, der og da, i deres avdeling. Men de kan ikke se de store linjene innen strategi, de faktiske kostnadene, rekrutteringskostnader/problemer, vanskelige ansatte og kravene man har knyttet til faste. Det er mer komplisert enn du framstiller det, og de gjør nok det som ser ut som det beste. Selv om de sikkert gjør feil innimellom. Eneste måten å få endret på hvordan det gjøres er å ta utdannelsen og jobben med å løse det selv. Om man sitter med styringen av det er situasjonen nok veldig annerledes enn sånn du beskriver den.
1 Like
Sykehusene setter ned temperaturen til 19 grader for å spare penger på strøm.
Som kjøpes av Staten for Statens penger, og hvor Staten sitter igjen med det unødvendig høye prispåslaget på spotpris.
Virker verdt å fryse for den “besparelsen” der.
11 Likes
Fordi ledelsen sitter med hodet begravd i en haug av KPI`er som egentlig ikke forteller dem så mye.
Det er tatt en bestemmelse på topp, og den skal etterleves om det så koster det dobbelte. Det er skremmende hvor fjern ledelsen er når det gjelder bemanning enkelte ganger.
For vår del snakker vi fort opp mot 1 år før personene er helt oppe og går selvstendig, og kan sees på som en skikkelig ressurs. Man har så litt under 2 år igjen før man mister denne personen og kompetansen.
Legg så til at man snakker om ikke bare 1 person, men fort 10+ personer i denne situasjonen. Resultatet er at man konstant har personer under opplæring, noe som tærer på de resterende ressursene, og er en utrolig ineffektiv metode å drive på. I tillegg forsvinner kompetansen med personene, og man driver i realiteten kompetansebygging for andre. Personene har rett til samme lønn og vilkår som fast ansatte, i tillegg skal bemanningsbyrået ha sin del av kaka. Så hvor besparelsen er må gudene vite.
For pga. bemanningssituasjon og knapphet på ressurser er overtidsbruken skyhigh. Vi har personer som har makset ut overtiden som er lovlig, og da tar jeg med det man har mulighet til å søke om for å utvide. De for ikke lov å delta på møter som skjer på overtid. En person fikk personlig bot ifra arbeidstilsynet pga. overtid som var langt over hva som er lovlig. At han var innleid og kanskje håpet på fast ansettelse vet jeg ikke. Men kan har vært en medvirkende årsak til at han takket såpass mye ja.
3 Likes
Flott flott, ta utdannelsen og gjør jobben, så er det løst. 
Hadde bare ikke blitt overrasket om man i ledelsesposisjon hadde fattet de samme valgene, gitt samme kompetanse og oversikt. Har dere ikke kommunikasjonsrør til ledelse? Høres for meg ut som en “ledelsen jobber ikke nok på gulvet”-situasjon, som kan løses ved bedre utveksling av innsikt, gitt at ledelsen har hodet nedgravd i dumme KPIer da.
Jeg er ganske sterk motstander av KPIer så lenge driften er oversiktlig nok til at man kan være pragmatisk. Men jeg er en tulling som liker å få fullstendig oversikt, og ikke fiktive mål som ofte mister en del essens av hva som faktisk foregår. Har man 1000 ansatte trenger man KPIer for å kunne styre, men har man 50 klarer man å komme igjennom informasjonen selv.
1 Like
Hehe, hadde det vært så enkelt. Det er laaang vei til ledelsen.
Og det er blitt løftet i møter etter møter. Når man argumenterte med at man mistet kompetanse og det gikk utover produktivitet og effektivitet pga. tid med opplæring osv, ble det møtt med et skuldertrekk og kommentar: “det kan jo hende den nye personen er enda flinkere en han forrige”…
Og dette er ikke noe bare vi nederst på rangstigen ser. Mellomlederene over oss ser samme problemet, for det er dem som må slite med kabalene og få ressursene til å gå opp. Men dem sitter med null beslutningsmyndighet og alt må godkjennes fra topp.
Som sagt, dem ser kun på KPI`er, og noen ganger selektivt utvalg av KPI virker det som. F.eks dem er kjempefornøyd at man klarte å oppnå en KPI på produktivitet. Men dem glemte å se på KPI for overtidsbruk og sykemeldinger for å komme der 
Jeg har funnet ut at systemet er for stort til å endre noe som helst. Det er nesten som en egen organisme som bare durer på videre. Så man gjør det som forventes, verken mer eller mindre. Ekstrainnsats blir kun brukt hvis det gagner seg selv. Dette er også noe jeg har sett over tid i selskapet. Før var det en mye mer “brett opp armene, gi litt ekstra” hvis situasjonen krevde det. Men de senere årene ettersom kulturen har endret seg, har også denne holdningen endret seg.
Folk har innsett at man får ingenting igjen for det. Ekstrainnsatsen kan fort bli brukt mot deg ved en senere anledning.
Det virker som du har fokus på de rette tingene. Jeg liker ledere som har innsikt i det som skjer, og man kan faktisk snakke teknisk med, eller utfordre dem på ting og dem har forståelse av hva som prates om. Da er det også enklere å være “uenige” for man kan forstå hverandres standpunkt.
Jeg har ingen problemer med å diskutere med ledelse , så lenge dem er ærlige og åpne i kommunikasjonen. Vi kan være uenige, men så lenge dem er ærlige og forteller hvorfor og hvordan så kan jeg gjerne godta beslutningen, selv om jeg er uenig. Men jeg sliter med det når man vet at ikke alle detaljer kommer frem, ting blir simplifisert, eller dem ikke spiller med åpne kort og har en agenda lenger ned i veien som ikke er kjent enda.
2 Likes
Høres nesten ut som det er ledere som har sittet litt for lenge i samme posisjon, at de har fått samme følelse som deg, i at ekstra innsats ikke nødvendigvis er bra og at systemet er for stort til å endres. Sånne ting er den helt på toppen sitt ansvar, viktig at de får vite det på en eller annen måte. En styresak. Som aksjonær kunne man tatt det opp på generalforsamlingen. Er forøvrig godt kjent med problemstillingen som kommer når alt må godkjennes ovenfra. Det sikrer samme middelmådige resultat hver gang, men hemmer kreativitet og utvikling over tid. Kan også gjøre folk lei av jobbene sine, og at de til slutt dropper å komme med de gode og dårlige ideene sine, og på den måten øker avstanden til ledelsen selv som resultat av den følelsen av at det ikke blir til noe uansett. Det er viktig å ha frie valg i hverdagen for å trives, er derfor jeg alltid spør om mer ansvar når jeg har samtaler med sjef/leder etc. fordi ansvar = frie valg => mer givende arbeidsdag for meg i hvert fall. Vil unngå å slutte å være kreativ, men det er skikkelig vanskelig når man mister troen av sånn “godkjennings/pirke/rette”-kultur.
Tenker det “letteste” rådet selvsagt er å bytte jobb, men det er noe herk det også i overgangen. Men det er i hvert fall der du har absolutt makt ovenfor arbeidsgiver. Samtidig er det risky og ikke behagelig for noen. Alternativet er å sakte men sikkert gå for mer ansvar internt i stedet for å jobbe mer eller hardere, da formelle titler og det som står på papiret virker å være viktigst hos dere. Bruk deres gammeldagse tankesett mot dem 
Positivitet til en flatere struktur, mer ansvar til deg i din stilling. Aldri være den som drar fram problemer negativt, men snakker om løsninger positivt. La det være behagelig for dem å dytte deg opp og fram. Så kan du ta rotta på dem når du har makten til det 
Hehe, neida, mange antakelser her, så bommer sikkert grovt på din situasjon. Men tror sånne problemer går igjen over alt, og det her er i hvert fall det som funket for meg.
Anyways, vi får vel trekke oss tilbake til politikk.
1 Like