Flott flott, ta utdannelsen og gjør jobben, så er det løst. 
Hadde bare ikke blitt overrasket om man i ledelsesposisjon hadde fattet de samme valgene, gitt samme kompetanse og oversikt. Har dere ikke kommunikasjonsrør til ledelse? Høres for meg ut som en “ledelsen jobber ikke nok på gulvet”-situasjon, som kan løses ved bedre utveksling av innsikt, gitt at ledelsen har hodet nedgravd i dumme KPIer da.
Jeg er ganske sterk motstander av KPIer så lenge driften er oversiktlig nok til at man kan være pragmatisk. Men jeg er en tulling som liker å få fullstendig oversikt, og ikke fiktive mål som ofte mister en del essens av hva som faktisk foregår. Har man 1000 ansatte trenger man KPIer for å kunne styre, men har man 50 klarer man å komme igjennom informasjonen selv.
Er forøvrig godt kjent med problemstillingen som kommer når alt må godkjennes ovenfra. Det sikrer samme middelmådige resultat hver gang, men hemmer kreativitet og utvikling over tid. Kan også gjøre folk lei av jobbene sine, og at de til slutt dropper å komme med de gode og dårlige ideene sine, og på den måten øker avstanden til ledelsen selv som resultat av den følelsen av at det ikke blir til noe uansett. Det er viktig å ha frie valg i hverdagen for å trives, er derfor jeg alltid spør om mer ansvar når jeg har samtaler med sjef/leder etc. fordi ansvar = frie valg => mer givende arbeidsdag for meg i hvert fall. Vil unngå å slutte å være kreativ, men det er skikkelig vanskelig når man mister troen av sånn “godkjennings/pirke/rette”-kultur.
Positivitet til en flatere struktur, mer ansvar til deg i din stilling. Aldri være den som drar fram problemer negativt, men snakker om løsninger positivt. La det være behagelig for dem å dytte deg opp og fram. 
Hehe, neida, mange antakelser her, så bommer sikkert grovt på din situasjon. Men tror sånne problemer går igjen over alt, og det her er i hvert fall det som funket for meg.