Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
Er bare positivt at akademikere kan være litt uenige. Det bør det være takhøyde for
2 Likes
Professorer kan ikke spre fake news… her har man kommet med villet feilinformasjon som ikke holder mål mtp. norsk kraftsystem.
Hva er det som er fake news?
1 Like
Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
3 Likes
Han dementerer knapt noe som helst. Leser man begge artiklene nøye så fremgår det klart nok at Hustad snarere avleder fra problemene Hesthammer, Rose og Emblemsvåg påpeker.
1 Like
Tull. Dette er akademisk brannslukking på høyt nivå fra akademikere med høy status.
Nøland og Emblemsvåg kommer med en rekke feilaktige påstander i sitt innlegg som vi ser oss nødt til å kommentere og tilbakevise.
Kom forresten over denne i dag:
4 Likes
Jepp, atomkraftverkene i Frankrike har vel vært mye på pause pga varme elver…
1 Like
Sånn går det når Tyskland belager seg på andre… Dem får begynne å produsere skiten sin selv, ikke diktere andre til det.
5 Likes
Ris til egen bak. De burde betalt bedre for trygg norsk naturgass tidligere. Da hadde vi lett etter mer.
4 Likes
Har vel også vært en del vedlikehold som måtte tas på de franske atomkraftverkene tror jeg. Mener jeg leste det var litt problemer i forbindelse med vedlikehold/reparasjoner som også har påvirket. Men hvis de får fikset det nå er jo det det viktigste. Er vinteren som er den kritiske perioden.
I tillegg ser man jo at en tørr og varm sommer har redusert vannkraften mye (litt over 60TWh).
Men synes han burde nevnt at den reduserte tilgangen på gass også har påvirket prisene mye. Det er også en av de viktige faktorene mener jeg.
Men det er helt avgjørende at Frankriket får igang alle atomkraftverkene før kulda setter inn og at det blir litt våt høst ja. Ser i det minste ut som kommende uke skal bli ganske våt mange steder. Ganske massivt regnvær som har beveget seg over det meste av Norge også i morgentimene. Tror det blir litt økning i magasinene ved neste rapport også.
3 Likes
2 Likes
Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
2 Likes
Jeg må si meg enig i det, det er dessverre basert på ønsketenkning, og ikke nok vekt på hvordan dette faktisk vil fungere i praksis.
Hustad sier:
" Våre NTNU-kolleger Jonas Kristiansen Nøland og Jan Emblemsvåg forsøker i Aftenposten 6. juni å problematisere solide forskningsfunn presentert av Rolf Golombek m.fl. ved Frischsenteret i Aftenposten 17. mai."
OK, da får man trykke på linken “presentert” og se hva argumentene består i, som da er linken under.
Og figuren derfra viser hvordan en avkarbonisert energimix vil se ut i fremtiden, vist som installert effekt.
Enkelt sett, bortimot al kraft skal komme fra sol og vind.
Jeg ser fra artikkelen at den anerkjenner problemet med at vind bare produserer kraft når det blåser, og sol bare når sola skinner, og ikke på natta, og det er løsningene på denne problematikken jeg ikke får til å henge sammen. Påstanden er som følger:
" Geografiske værforskjeller kan utnyttes
Variasjonen i sol- og vindkraft kan håndteres på flere måter:
1. Fleksibel kraftproduksjon som gass- eller biokraft, gjerne koblet med mulighet for karbonfangst, kan koordineres med sol- og vindkraft. Da svarer variasjonen i samlet kraftproduksjon i langt større grad til variasjonen i konsumet. Hvis for eksempel produksjonen fra sol- og vindkraft er lav, kan tilbudet fra fleksible kraftteknologier være tilsvarende høyt.
2. Etterspørselens døgnprofil kan vris mot produksjonsprofilen for sol- og vindkraft gjennom aktiv bruk av markedspriser, supplert med offentlige virkemidler.
3. Handel med kraft mellom land kan utnytte geografiske værforskjeller for å kompensere for lokal variasjon i produksjonen."
Påstand 1 er at fleksibel kraftproduksjon som gass eller biokraft skal være tilsvarende høyt (som bortfall av vind og sol.
Det synes jeg er naivt.
Når man allerede i dag ser hvor dyr elektrisk kraft er når det ikke blåser med dagens installerte kapasitet, så kan man jo bare tenke seg hvordan det blir med en enda skjevere fordeling.
Skulle dette fungere så må “back-up” kapasiteten i form av stabil kraft matche fornybar kapasiteten av ustabil kraft. I praksis skjer det motsatte. Den stabile kraften bygges ned når den ustabile kraften bygges ut.
Og dessuten, det må være økonomi i dette, ingen vil bygge ut back-up kraft som skal brukes etter skjema “vær og vind”, det er penger ut av vinduet. Og hvis vindkraften skal være økonomisk lønnsom må de få “forkjørsrett” når det blåser".
Påstand 2.
Etterspørselens døgnprofil vris mot produksjonsprofilen.
Allerede i dag ser man en voldsom svingning i pris som funksjon av vind, og som jeg har dokumentert tidligere, i første halvår i Norge var prisen på strøm under 1 krone i 4 av 180 dager.
Igjen, når enda mer ustabil kraft, på bekostning av stabil kraft vil disse svingningene bli enda verre enn i dag. Whats next, alle lager middag når sola skinner og vasker klær når vinden blåser??
Påstand 3 er i grunnen den mest naive, og det er snakket om lokale værforskjeller.
Faktum er at det er svært lite lokale værforskjeller I Europa. Ligger det et høytrykk over Nordsjøen vinterstid så blir det produsert bortimot ingen offshore vindkraft, men verre er det at et slikt høytrykk ikke bare påvirker vinden i Nordsjøen, da blåser det lite på land i Nederland, Tyskland, Danmark, England og Sverige også. Og er man riktig uheldige, så har man inversjon også slik at det ligger lav tåke og gir bortimot null solkraft også.
Begrepet “lokale værforskjeller” er ikke bare latterlige i denne sammenhengen, de er bortimot løgnaktige.
Neste argumentasjon er i kategorien ønsketenkning.
"Disse tre kompenseringsmekanismene er alle viktige. De er også inkludert i våre analyser. De er imidlertid ikke tilstrekkelige for å sikre en forutsigbar strømforsyning for hele Europa.
Forsyningssikkerhet krever aktiv bruk av energilagring. Dette er en sekkebetegnelse for en rekke teknologier som inkluderer hydrogenproduksjon, batterilagring, tilbakepumping av vann til kraftmagasiner og magasinkraft.
Den siste teknologien er spesielt interessant fordi den kombinerer fleksibel produksjon med store muligheter for lagring av energi over en lang periode. Med passende energilagringsteknologier er det mulig å avkarbonisere europeisk kraftproduksjon samtidig som forsyningssikkerheten opprettholdes."
Ingen av de 3 nevnte løsningene, slik teknologi og infrastruktur, er i nærheten av å kunne tilby den reservekapasiteten som kreves.
Enkelt regnestykke. Europa bruker 20 000 Twh energi i året, 4000 TWh gass, og i løpet av en kald Januarmåned kan det gå med bortimot 1000 TWh med gass.
Norge produserer 140 TWh med vannkraft, har 87 TWh ved full mafasiner.
Norges største flerårsmagasin, Blåsjø, har 8 TWh kapasitet, og har en fallhøyde på 1055 meter !
Mao hvor i Nederland, Danmark, England eller Tyskland er det geografi til å pumpe opp på den høyden?
Jeg kjørte en gang gjennom Danmark fra Hirtshals til Legoland med unga, og jeg traff på bare en motbakke jeg, da jeg kjørte over en bakketopp i nærheten av Himmelbjerget, ellers flatt som en pannekake, så langt øye kan se.
Mao mangel av fallhøyde på kompenseres av tilsvarende volum, og det i et paddeflatt landskap…
Og et annet praktisk problem er at; skal man pumpe saltvann opp på land? Blir fort problemstillinger av det.
Og skal man bruke hydrogen så er det kanskje grønn hydrogen med 30% virkningsgrad?
Skal man bruke vindkraft som produserer elektrisk kraft med 100% virkningsgrad til å lagre energi i hydrogen med en konverterings faktor på 30%. Må bli ekstra mange vindturbiner da, som gir en problematisk økonomi.
Og når vi snakker batteriteknologi, så er vi ikke even close til at det kan installeres noe i nærheten av meningsfylt kapasitet.
15 Likes
Tillegsinfo for energilagring med batterier. Verdens samlede produksjon av Li-ion-batterier er rundt 700GWh årlig, det vil si at å matche Blåsjø i kapasitet ville tatt et tiår selv om vi begynte å bruke alle batterier til det. (rent teoretisk, alle batteriene er uansett ikke egnet, og noen har sikkert lyst på el-bil og mobiltelefoner også)
5 Likes
Her er mer i samme gate som du trenger å fyre deg opp på 
New Generation | Clean Power Europe 2035 | Ember (ember-climate.org)
Hvis du ser på figurene under " Maximum stress week for the European power system in 2035" så kan man intuitivt se at det på andre tidspunkter må være en enorm overproduksjon av hydrogen osv. og det er en helt riktig forutsetning. Forutsetningen for å kunne drive Europa på sol og vind er at vi har periodevis mye overproduksjon som må gå til hydrogen industriprosesser osv. Alle land kan ikke dekke seg selv - det må også være slik at land som har fjell tar en større andel av energilagringen i pumped hydro.
Det er ikke tenkt at hydrogenet skal brukes til å lage elektrisitet igjen i stor grad - mer for langtidslagring og for å dekke hydrogen til industriell bruk og transport.
Atomkraft kan fint inngå i et slikt system men ikke så det monner før 2035. Jeg ser egentlig bare ikke behovet for A-kraft i Norge. Kanskje det passer bedre i andre land.
1 Like
I tillegg til kraftig økte levekostnader neste år antyder nå Ap at det totale skattetrykket som blir presentert i statsbudsjettet, kan komme til å øke - til tross for Aps løfter før valget i fjor om et uendret skatte- og avgiftstrykk.
I et intervju med Aftenposten klargjør Aps finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen at en del inntekter kan komme til å bli beskattet hardere, uten at skatteløftet brytes.
Det interessante her er at skatt på både renteinntekter og aksjegevinster blir nevnt.
Men nå er det vel sånn at skatt her skal ha en parallellitet.
Det vil si at skatten på renteinntekter skal tilsvare fradraget på renteutgifter, og det samme med aksjegevinster og tap.
For det første har det heller vel ikke vært noe ønske fra noe hold om at øke rentefradraget på f.eks boliglån. Snarere tvert om.
For det andre vil trolig mange stå med tap i en rekke børsnoterte selskaper om dette børsfallet vedvarer i det nærmeste året. Hva er det egentlige å hente her?
Eller kan regjeringen se bort fra denne parallelliteten i skattenivået på inntekter/gevinst og utgifter/tap?
2 Likes
"Using this technology, energy consumption has decreased to 12.3 kWh. This is well below the world average of 14.1 kWh and Hydro’s own average of 13.8 kWh.
We are also testing another variant of the new technology, which we hope will reduce energy consumption even further to 11.5 kWh per kilo of aluminium."
Mao verdens mest energieffektive aluminiumsprodusent med state-of-the-art produksjonsteknologi, på Karmøy, bruker 12300 kWh for å produsere 1 tonn med aluminium.
Nå er aluminiumprisen falt til 2190 dollar per tonn som er helt midt på treet mtp pris de siste 20 årene. eller ca 21 000 kroner.
21 000 kroner / 12 300 kWh = 170 øre per kWh.
Mao for en “break even” kan ikke strøm koste mer enn 170 øre per kilowatt før verdens beste aluminiumsfabrikk er ulønnsom å drive, og da tar jeg ikke hensyn til at det trolig koster mer enn 0 kroner å bygge dette state-of-the-art vidunderet, at det er mer enn 0 utviklingskostnader og 0 vedlikeholdskostnader, og selvsagt at alle som jobber der ikke jobber gratis.
Så summa sumarum vil jeg tro at aluminiumsproduksjon i Norge ikke er lønnsomt om det koster over 1 krone for kilowatten.
Og egentlig er all energi-intensiv produksjon ulønnsom, ikke bare i Norge, men i hele Europa med dagens energipriser.
I dag står Kina for smått utrolige 60% av verdens aluminiumsproduksjon, produsert på strøm fra kullkraftverk. Det er heller ikke lite energi som skal til; for å produsere 1 tonn aluminium krever 8 ganger så mye energi som produsere 1 tonn stål.
Et aluminiumsfabrikk må også gå jevnt og trutt, så det kan neppe gå på vindkraft, de må ha vannkraft. Vindkraft må brukes av husholdninger, og andre som tilpasse sitt strømforbruk etter når det blåser.
11 Likes