Jeg har drevet litt med slektsforskning. Det virker som om folk “hadde seg” både i og utenfor ekteskap for 100 år siden også. Det var også mer alkoholisme. Det var mange “løsunger” som ble “adoptert” inn i nye familier. Det var også mange utenomekteskapelige aktiviteter.
Jeg er derfor ikke overbevist om at det har blitt noe bedre eller verre. Men nå har folk råd til å skille seg og de blir ikke lenger stigmatisert. Det er dessuten helt normalt å være aleneboende.
Noe som er langt sjeldnere enn før er ekteskap der 1 er hjemmeværende med barn. Det kan ha flere årsaker men jeg tror en viktig årsak er økonomi. Ikke veldig mange unge har råd til at 1 er hjemmeværende Sånn sett har ikke økonomien blitt bedre, men den materielle levestandarden er selvsagt langt høyere i dag. (Hvitevarer, biler, etc.)
Ellers er jeg helt enig med deg om at mye var bedre før. Jeg mener vi er for mange. I alle fall på østlandet. Er derfor helt uenig med Erna i at vi må føde flere barn.
Hvis vi ikke var så mange hadde vi ikke trengt flere skoler, sykehus, veier, politi etc.
Verdens problem er at vi er for mange, ikke for få.
Mange motorveier gjør business mer effektiv. Som f.eks frakt av laks. Men det har sine bakdeler. Jeg ville altså foretrukket at vi ikke var så mange. All vekst er ikke positiv.
Når det gjelder kjønnsidentitet etc så driter jeg i hva andre definerer seg som. De må gjerne kalle seg hva de vil. Fra naturen er vi XX eller XY. Det holder for meg.