Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 2

Jeg synes i grunn den 750’-grensa kunne vært enda lavere. “Vanlig” er godt beskrivende for 2. og 3. kvartil. Er man i øverste kvartil på inntekt så tåler man litt mer beskatning (jeg er selv i øverste kvartil, jeg snakker ikke fra misunnelse her). Det som provoserer er som sagt at de opererte med andre tall i mai når de skulle bedyre at “vanlige” kom godt ut av det i år, da skulle en vanlig familie ha 1mill netto.

En ærlig beskrivelse hadde vært at de aller fleste har redusert realinntekt i år, regjeringen sparer inn mest av hensyn til inflasjon og mest på bekostning av rike som eier aksjer/bedrifter, i laks og energi spesielt, og alle får det mest sannsynlig værre neste år.

3 Likes

De kunne ganske enkelt gradert dette mer. Hvis det i det hele tatt skal være progressiv beskatning slik både “venstresiden” går inn for og store deler av “høyresiden” i Norge aksepterer, så burde det vært en nesten kontinuerlig progresjon. Bruken av “innslagspunkt” ved 750.000, 1.000.000 eller 500.00 er uansett galt. Det er som hverken regnemaskin eller programmerbare datamaskiner eksisterte. Da det faktisk ikke gjorde det og ansatte hos skatteetaten fremdeles satt med penn på papir var det i det minste forståelig at man måtte forenkle ganske grovt. Men mange har blitt rammet tilfeldig og (bare desto mer) urettferdig av dette gjennom årene.

1 Like

Det var godt sagt! Og det burde vi hørt fra Støre eller Vedum. Ikke fra deg. :stuck_out_tongue:

Og utfra kakegrafen over, så er det vel mer sannsynlig at medianen er rundt 1m brutto :stuck_out_tongue:

2 Likes

Blir det høyere skatt på aksjegevinster?

Bare en liten digresjon om begrepet rettferdighet- Det er trolig det mest misbrukte begrepet i norsk politikk. For det er i grunnen helt innholdstomt inntil man har klargjort premissene.
SVs Lysbakken siteres f.eks. nå på at han mener budsjettet ikke er rettferdig nok. Det omfordeler ikke nok.

Men hva er egentlig en rettferdig fordeling? Like mye til alle, ta hensyn til innsats, hensyn til evner, hensyn til motivasjon i den retning samfunnet ønsker å gå? Og så videre, og så videre.
Når man fra ytterste venstre til ytre høyre bruker begrepet “rettferdig”, så er det egentlig en kun en retorisk øvelse for å vinne sympati.

6 Likes

I så fall blir det også høyere fradrag på tap, som sikkert en god del av vil ha glede av i år.

Jeg finner uansett ingen opplysninger om at gevinstskatten skal økes.

“Regjeringen foreslår å øke skatten på aksjeutbytte og -gevinst med 2 prosentpoeng, inkludert selskapsskatt, fremgår det av en pressemelding fra Finansdepartementet.”

Det mest rettferdige er høyere skatt på andre og mindre skatt på meg.

5 Likes

Må si jeg har sansen for Torbjørn Røe Isaksen. Det er ikke mye her som minner oss på at han er en tidligere høyremann. Kommentarene hans synes jeg ser ut til å komme fra et rimelig nøytralt perspektiv.

2 Likes

Tror de fleste har fått med seg at du ivrer for høyere beskatning på oss alle.

1 Like

Ser det er mye fokus på økt grunnlag for formuesbeskatning og utbytteskatt på aksjer. Selve gevinstbeskatningen er dog merkelig nok underkommunisert at den også skal økes.

Finansdepartementet har også andre beregninger i dokumentene som viser at budsjettet vil virke om lag nøytralt for økonomien.

Alt annet likt, er trolig ikke budsjettet et bidrag til å dempe Norges Banks varslede renteøkninger.

Én av grunnene til at det bare ble småstramt kan være at situasjonen utvikler seg raskt og er uoversiktlig. Der våren handlet om å bremse og stramme inn for å ikke bidra til rentepress, er det nå stadig klarere at verdensøkonomien er på vei inn i en nedgangstid. Det kan begrunne at regjeringen ikke tråkker fullt så hardt på bremsen.

På den annen side: Prisstigningen både i verden og Norge er fortsatt svært høy. Det tilsier et stramt budsjett, kanskje strammere enn dagens.

En annen grunn til småstramheten kan rett og slett være at det ble for vanskelig å få summene til å gå opp for regjeringen. Konsekvensene av ytterligere kutt ville blitt for store for offentlig.

Regjeringen klarer ikke ta vanskelige valg og gjør ikke jobben sin. Jobben deres er å stramme inn og hjelpe sentralbanken i denne situasjonen. Men det ble for vanskelig. Og blir nok enda vanskeligere i diskusjoner med SV.

Helt greit, hvis man forutsetter at inflasjon og økonomiske problemer er importert fra utlandet. Da er det bare å kjøre på og riske på skuldrene og si “ikke noe vi kan gjøre noe med, ikke vår skyld, vi er bare regjeringen.” Og så får ting bli som det blir pga det store utlandet.

2 Likes

Det at inflasjonen er importert og avhenger mest av eksterne faktorer er underkommunisert mener jeg.

Så lenge andre land strammer hardt til og knekker veksten globalt så har det tilnærmet likt null å si hva vi gjør her på fjellet.

1 Like

Eller for å avfeie en hver form for kritikk.

Det er derfor jeg har skrevet

Får virkelig håpe det, synd det er drøyt lenge til valg… Men tror menigmann faktisk vil huske denne tiden :pray:

Blir spennende å se kommende lønnsforhandlinger når arbeiderne skal bikke 750k i året, noe jeg nærmer meg. 5% økning i arbeidsgiveravgift ved 750k vil sette en stor mur :china:

AP gikk til valg i 2017 på å øke skatten 15mrd, de feilet.
Denne gang holdt de kjeft, resultatet 46mrd i økt skatt.

6 Likes

De har i hvert fall gjort noe.

Regjeringen bruker mindre penger enn i fjor, men mange hadde forventet enda lavere pengebruk, inkludert Norges Bank som setter renten.

Den såkalte budsjettimpulsen, som enkelt forklart er en målestokk på hvor mye statsbudsjettet bidrar til økt aktivitet i økonomien, er på −0,6. Det er mer et justeringsbudsjett enn en veldig kraftig innstramming.

Jeg har jo også tenkt på hvor mye det spiller noen rolle for inflasjonen hva vi gjør her i Norge. Kan det være at det ikke er så dumt å ikke stramme inn så jævlig mye? :thinking:

3 Likes

Selvsagt er det mulig. Det er ett helt legitimt ståsted å si at sentralbanker må stramme inn litt pga valutaen (mot euro primært, ikke dollar), og ellers får det store utland herje som det vil.

Jeg tror nok en vesentlig del av inflasjonen i Norge også skyldes uvettig pengebruk og koronapolitikk, men i så fall vil det jo jevne seg ut over de neste årene hvis man slutter å bruke enormt med ekstrapenger for å redde alt og alle i usikre tider. Ergo, litt innstramming, stram i maska, men ikke gjør noe særlig egentlig.

Det man da må ha i hodet er at politikerne i praksis bedriver ansvarsfraskrivelse. De sier i praksis at de ikke påvirker dette nevneverdig, og ikke har kontroll, og det får bare bli som det blir. Retorikk er en ting, teori er noe annet, teologi og ideologi kan man si mye om, men i praksis driver da regjeringen med ansvarsfraskrivelse - ikke deres skyld, ikke deres ansvar.

Og det er på mange måter helt ok hvis man forstår det. Jeg skulle ønske de også sa det, men det ville nok ikke vært spesielt gunstig politisk. Spesielt internasjonalt, at Norges regjering rister på hodene og sier “vi er styrtrike men små, de andre har skylda - idiotene i EU og USA” er nok ikke vinnende retorikk :slight_smile:

2 Likes