Jeg har ihvertfall ikke glemt det. Inntrykket jeg har er tvert imot at justismord lettest kan skje når den mistenkte allerede har en kriminell bakgrunn eller evnt “bare” omgåes andre som er kriminelle. Selvsagt desto lettere for politi og påtalemyndighet å havne på avveie når den mistenkte beviselig allerede er dømt for noe som kan gi assossiasjoner i samme retning. Med både Fritz Moen og Per Kristian Liland var det noe tilsvarende ved at de ihvertfall var havnet på “skråplanet” eller i “belastede miljøer”. Det er også derfor jeg tenker at Fredrik Fasting Torgersen mest sannsynlig ikke drepte Rigmor Johnsen i Skippergata i 1957.
Hva som skjedde i Skippergata 6B den 7. desember 1957, er fortsatt et mysterium. I juni i år gikk Bjørg Njaa, datter av en av dommerne, ut offentlig i et intervju med Dagsavisen. «Far var overbevist om at Torgersen var den skyldige, og dette snakket han helt fritt og uhemmet om ved middagsbordet. Allerede før rettssaken snakket han mye om «denne forferdelige Torgersen». «Dette monsteret» som «ikke måtte slippes løs på samfunnet igjen.» Njaa minnes også at faren beundret sakens aktor, statsadvokat Lauritz Dorenfeldt. «Det far også snakket om, var at Dorenfeldt veldig gjerne ville ha ham som dommer.» Det var nettopp Dorenfeldt som hadde tatt initiativ til Torgersens prøveløslatelse. Allikevel ble han ikke ansett for å være inhabil som sakens aktor, og Bjørg Njaas uttalelser tyder på at han også fikk utpeke dommerne. Et intenst sannhetssøk | Norsk Shakespearetidsskrift
