For oppgradering av vannkraft gjelder dette jo.
Vindkraft er det ingen som bryr seg om.
Slike prosjekter ble nÄ lagt pÄ is pga. Þkt skatt over 70 Þre kilowattimen.
De blir ikke det pÄ sikt.
NÄ bare bruser alle med fjÊrene sÄ er det back to normal nÄr man har stÞya ferdig.
2 Likes
PĂ„ sikt er det mye stĂžrre kraftunderskudd enn det oppgradering av vannkraft kan dekke.
Vi har ikke underskudd. Men fortsetter man med elektrifisering av sokkelen vil vi fÄ underskudd.
Oppgradering av eksisterende vannkraft vil akkuratt dette det sokkelen krever.
1 Like
NVE mener oppgradering av vannkraft kan tilfĂžre 3-4 TWH.
Til sammenligning er det flere industriprosjekter pÄ trappene med 6+ Twh forbruk hver.
Ehm nei.
Det konservative anslaget til NVE er 6-8TWH.
SÄ er det ogsÄ anslag helt opp i 10-12twh.
Samtidig er det litt sprikende tall pÄ hvor mye strÞm som mÄ til for Ä elektrifisere sokkelen, men det prosjektet virker Ä dÞ ila et Är eller tre fordi folk skjÞnner galskapen.
Dette kommer naturligvis an pĂ„ hvor mye av sokkelen som blir elektrifisert. Equinor har beregnet at deres elektrifiseringsplan vil kreve 10â12 terawattimer (TWh). Fornybarbransjens organisasjon Norwea har tidligere beregnet et totalt behov pĂ„ rundt 15 TWh.
SĂ„ Norges kraftoverskudd.
Norges kraftoverskudd Ăžker fra rundt 5 TWh i dag, til i underkant av 15 TWh i 2030 . Det bidrar til at det nordiske kraftoverskuddet i NVEs analyse firedobles mot 2030. - Vi ser en utvikling der kraftproduksjonen er noe hĂžyere enn forbruket.
HĂžyere kraftpriser til tross for norsk kraftoverskudd - NVE.
MÄ vÊre en stund siden de har gÄtt bort fra den.
Begge er fra 2020. Den ene er oppgradering - den andre er inkludert nye vannveier og mer oppdemt vann - altsÄ mer konsekvenser.
âElektrifisering av sokkelenâ som sĂ„kalt dĂždt prosjekt lever i beste velgĂ„ende. Man jobber med det bĂ„de pĂ„ Norsk sokkel, Engelsk, Australsk sokkel og nĂ„ er det pigadĂž henvendelser fra Malaysia og midtĂžsten ogsĂ„.
Mye av utslippene pÄ Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, KÄrstÞ, MelkÞya osv. mÄ man ihvertfall gjÞre noe med fÞr man begynner med dyrere prosjekter som hydrogenferjer, fly og annet rÊl. Troll vest elektrifisering og Oseberg er i innspurten sÄ det toget er gÄtt. Flere installasjoner som Wisting, NOAKA m.fl. er prosjektert uten gassturbiner og det vil bli alt for dyrt Ä ta det inn sent i detaljfasen.
Til slutt mÄ kanskje oljeselskapene legge ned noen felter tidlig om de skal nÄ sine klimamÄl og sÄ mÄ ogsÄ den gamle tungindustrien ut av Norge om vi har bestemt at vi ikke skal ha mer kraftproduksjon i dette landet.
Equinor hopes ÂŁ8bn Rosebank can trigger West of Shetland electrification (energyvoice.com)
ABB secures $120 million order to power Jansz-Io Compression project
Petronas looking at various techs to electrify offshore platforms | The Edge Markets
2 Likes
Somsagt den jeg postet er det de har vĂŠrt ute i media med. SĂ„ finnes det noen andre studier som mener det er mulig Ă„ hente ut mer.
Uansett vi har mulighet til godt kraftoverskudd fremover hvis vi Ăžnsker det.
Kan fÞlge pÄ med andre prosjektreferanser av ting som pÄgÄr nÄ:
Harbour Energy Taps Xodus for Offshore Platform Electrification Support (oedigital.com)
Det er sÄ typisk Ola Dunk pÄ facebook Ä tro at elektrifisering kun er noe man holder pÄ med i Norge.
1 Like
Vannmagasingrafene har hatt veldig fin utvikling i det siste ja. Det vÄte vÊret kombinert med at man ikke har eksportert, men faktisk netto importert (0,7TWh) siste 2 mÄneder har gitt resultater. Og er vel ganske vÄtt denne uken ogsÄ.
Enda er det jo bedre med regn. SÄ fÄr vi satse pÄ at det kommer snÞ i lÞpet av vinteren ogsÄ.
En annen utvikling som har pÄvirket prisene enda mer enn vannstanden er gasslagrene i EU. Eu nÊrmer seg 94% fulle totalt, Frankriket er sÄ godt som fult og Tyskland ca 98% fulle. Utviklingen av lagerbeholdningen vil nok bety mye for strÞmprisene. Har laget meg en graf som dekker 1. september til 1. mai. Har lagt inn 2017-2018 tallene da det Äret lÄ lavt og 2020-2021 tallene da de er ganske ferske. Og sÄ langt i Är.
Tenker at sÄ lenge Ärets nivÄ ligger opp mot eller over 2020-2021 nivÄet er det ingen grunn til bekymring, sÄ lenge det ligger over 2017-2018 er det rimelig greit men begynner nivÄet Ä komme under 2017-18 grafen blir det nok veldig dyrt for gassen og strÞmmen. Dette er kun mine betraktninger da.
Men veldig bra utvikling siden 1. september og blir spennende Ä se hvordan det gÄr nÄr kulda setter inn. Greier man Ä ikke tÊre for mye pÄ lagrene?
1 Like
I tillegg ligger det mange fullastede LNG-skip for anker i Europa som bare venter pĂ„ Ă„ fĂ„ losse. Infrastrukturen for mottak av LNG er ikke helt pĂ„ plass enda, men flere FSRUâer vil vĂŠre i drift rundt Ă„rsskiftet, og da Ăžker mottakskapasiteten betraktelig.
Tror denne demonstrasjonen er noe mer enn bare noe plagg pĂ„ hodetâŠ
Jeg husker Michael Jackson ⊠sÄ, tja.
Du er litt av en optimist! Det samme sa en om Libya etter Gadhaffis dĂžd. SĂ„ viste det seg at National Transitional Council var mer eller mindre like grusomme som Gadhaffi han selv.
Man har to alternativer knyttet til et regimeskifte.
Enten sÄ forblir Khamenei-Khomeini establishmentet, og at de muligens gir etter noen krav til demonstrantene/opposisjonen.
Eller sÄ ser vi et direkte eller proxy-ledet kupp av hovedsakelig USA/UK i samarbeid med sunni-militser som resulterer i utenlandsk privatisering av oljesektoren som man opplevde i Irak og Lebanon.
Er jo ikke uten grunn at USA har lagt inn sÄ mye arbeid pÄ Ä oppblomstre jihadister i omrÄdet i kjÞlevannet av kanselleringen av den tyrkisk-qatariske oljerÞrledningen for 13 Är siden.
Ellers sĂ„ har jo tidligere NATO-general Wesley Clark og US SoD Donald Rumsfeld sagt at Iran er et av land som de Ăžnsker Ă„ âta nedâ, eller Ăždelegge. Samme retorikk kan du finne i US State Department Cable tilbake i 2006 som beskriver den amerikanske agendaen om et regimeskifte i Iran. Leser man en nylig RAND-rapport om MidtĂžsten merker man at det ikke er sĂŠrlig mye som amerikanerne har endret ift. derees utenrikspolitiske mĂ„l.
Jeg skulle Þnske at Iran hadde et tredje alternativ. At teokratiet blir henlagt, og at en ung, uavhengig og demokratisk politiker kommer til makten. Det samme kan man si i Venezuela, hvor bÄde Maduro og Guiado ikke er optimale nok for Ä sitte i lederskapet. Dessverre vil dette aldri skje i nÄvÊrende status quo.
3 Likes
Fredly ser ut til Ä ha samme syn som meg pÄ emisjoner etter Ä ha deltatt i 1000 emisjoner siden mars 2020. Jeg har vÊrt med pÄ 2 
og tjent pÄ 0:
2 Likes
Det er veldig positivt at gasslagrene nÄ er proppfulle, og at prisen pÄ naturgass har falt voldsomt mye siden toppen i juni. Det er likevel et par perspektiver man mÄ ha klart for seg.
- Normalt, og i stor grad nÄ ogsÄ, skjer pÄfyll av gass / import av gass til Europa kontinuerlig.
Dvs man importerer pÄ kapasitet, og like mye gÄr inn enten det er 20. juli eller 20. januar.
Dermed representer fylling og tapping av gasslagre hvor mye mer, eller mindre, gass man bruker i forhold til kontinuerlig import, med andre ord hvordan vÊret er og fyringsbehovet er. - Det er sammenlignbart med fyllingsgraden i norske vannmagasiner, men med den viktige forskjellen at snÞ som faller om vinteren ikke fyller magasinene, mens smelting om vÄr/sommer gjÞr det. Det viktige poenget her er at grafen for gass er mer fÞlsom pÄvirkelig for vÊret sammenlignet med vassmagasinstatistikken (kontrollspÞrsmÄl 1 : ville grafen for vass magasinstatistikk vÊrt brattere eller slakkere om det bare regnet og aldri snÞdde i Norge?, kontrollspÞrsmÄl 2: hvilket type vÊr; kun regn, eller regn og snÞ ligner kontinuerlig gassimport mest pÄ?)
Det neste viktige poenget er hvor mye disse gasslagrene rommer, og det korte svaret for det, for EU som helhet, er 1/4 av Ă„rsforbruket i EU.
Ănsker man detaljert info og statistikk sĂ„ viser fĂžlgende nettside alt om det, og forandring per land dag for dag, og masse andre tall ogsĂ„.
NĂ„ som gasslagrene i snitt er 94% fulle for alle EU-land, og de fleste land har fylt opp sine lagre, sĂ„ ser man enkelt pĂ„ kolonnen for âstocks/consâ tilnĂŠrmet hvor store lagrene er for hvert land, dvs prosent av Ă„rsforbruk.
Og da oppdager man at det er store forskjeller pÄ landene.
Eksempelvis.
Ăsterrike har pĂ„ 90% fulle lagre gass tilsvarende 96% av sitt Ă„rsforbruk.
Polen har pÄ 92% fulle lagre gass tilsvarende 15% av sitt Ärsforbruk.
Mao Ăsterrike og Polen har forskjellige sĂ„rbarheter, og interesser.
Italia og Tyskland har hhv 95% og 98% fulle lagre som tilsvarer hhv 25 og 27% Ă„rsforbruk.
SÄ i snitt har Europeerne 3 mÄnedslÞnner stÄende pÄ konto, mens Þsterrikerne har 1 ÄrslÞnn og polakkene har litt under 2 mÄnedslÞnner.
Polakkene ligger imidlertid bedre an fordi det kommer âlĂžnn kontinuerlig pĂ„ kontoâ via Baltic pipeline (norsk gass), og de har LNG-anlegg, mens Ăžsterrikerne har fĂ„tt mye av lĂžnna fra Russland.
Land som er helt annerledes er Portugal, de har lagre tilsvarende 100% full, noe som tilsvarer 6,7% av Ă„rsforbruket, eller " 3 ukeslĂžnner". Det er imidlertid no sweat siden de har masse LNG-terminaler, og har noe annen energi-miks.
NĂ„r man leser det over, sĂ„ er det bare Ă„ ta en titt pĂ„ vĂŠret for Ă„ forsto hvorfor gassprisene akkurat nĂ„ er lave, men ikke nĂždvendigvis trenger Ă„ bli det nĂ„r vinteren kommer, for da âkommer regningene tettereâ, man bruker fort veldig mye mer gass.
Lagrene er fulle, det er ikke plass til mer, og vĂŠret i Europa er perfekt for Ă„ bruke minst mulig energi. AKKURAT NĂ
.
SÄ importbehovet er pÄ et minimum.
VĂŠret i Europa om dagen i dag; 18 til 28 grader i stort sett hele Europa.
VĂŠret om natten 12 til 22 grader
Mao er det perfekte forhold for âbillig gassâ nĂ„. Og prisen pĂ„ naturgass har falt fra over 300 EUR/MWh til 100 EUR/MWh. Men selv om det er mye, er det greit Ă„ vite hvorfor, og at 100 EUR/MWh er en god del over 5- Ă„rssnittet pĂ„ noe under 20 EUR/MWh.
Greia er altsÄ om ikke all den russiske gassen kan bli erstattet av en god kontinuerlig flow av LNG, og Þkt pipeline-gass fra Norge og Algerie, samt om vÊret skulle bli kaldere enn normalt, noe som av og til skjer per definisjon, sÄ kan fallet i kurven bli ganske mye brattere enn kurven til krafer viser. (jeg limer den inn her sÄ folk skal slippe Ä scrolle opp. Husk ogsÄ at Russland har eksportert gass til Europa gjennom store deler av krigen i Ukraina, sÄ det er fÞrst siste tiden at det er blitt skikkelig lavt.
Hvordan det utvikler seg vet vi egentlig ikke noe om fÞr et godt stykke ut i desember, siden lagrene normalt er sÄ fulle som de kan bli frem til ca 1. desember.
Det er ogsÄ et annet problem om det skulle bli problemer/nedgang i importen, samtidig med Þkt gassbehov. Og dette er ren fysikk, og det som har litt peiling kan sikkert kommentere pÄ det.
Hvis veldig mye av gassforbruket skulle dekkes av lagre (og ikke pipeline/LNG), feks ved en kuldeperiode, sĂ„ er ikke lagrene dimensjonert for sĂ„ stor frigivelse av gass. NĂ„r man slipper ut gass blir det kaldt, og desto stĂžrre flow desto kaldere. Knutepunkter kan âfryse tilâ, og det hjelper neppe at dette behovet skulle oppstĂ„ nettopp nĂ„r det er iskaldt.
Jeg er sikker pÄ at alt dette jobbes det med; LNG-termnaler, oppgradering av infrastruktur osv, spÞrsmÄlet er hvor mye ting koster, og i hvilket tempo det kan gÄ.
4 Likes
BASF is [âŠ] the largest chemical producer in the world. [âŠ] At the end of 2019, the company employed 117,628 people, with over 54,000 in Germany. In 2019, BASF posted sales of âŹ59.3 billion and income from operations before special items of about âŹ4.5 billion. Between 1990 and 2005, the company invested âŹ5.6 billion in Asia, specifically in sites near Nanjing and Shanghai in China and Mangalore in India. BASF - Wikipedia
