Fredly ser ut til å ha samme syn som meg på emisjoner etter å ha deltatt i 1000 emisjoner siden mars 2020. Jeg har vært med på 2 og tjent på 0:
Det er veldig positivt at gasslagrene nå er proppfulle, og at prisen på naturgass har falt voldsomt mye siden toppen i juni. Det er likevel et par perspektiver man må ha klart for seg.
- Normalt, og i stor grad nå også, skjer påfyll av gass / import av gass til Europa kontinuerlig.
Dvs man importerer på kapasitet, og like mye går inn enten det er 20. juli eller 20. januar.
Dermed representer fylling og tapping av gasslagre hvor mye mer, eller mindre, gass man bruker i forhold til kontinuerlig import, med andre ord hvordan været er og fyringsbehovet er. - Det er sammenlignbart med fyllingsgraden i norske vannmagasiner, men med den viktige forskjellen at snø som faller om vinteren ikke fyller magasinene, mens smelting om vår/sommer gjør det. Det viktige poenget her er at grafen for gass er mer følsom påvirkelig for været sammenlignet med vassmagasinstatistikken (kontrollspørsmål 1 : ville grafen for vass magasinstatistikk vært brattere eller slakkere om det bare regnet og aldri snødde i Norge?, kontrollspørsmål 2: hvilket type vær; kun regn, eller regn og snø ligner kontinuerlig gassimport mest på?)
Det neste viktige poenget er hvor mye disse gasslagrene rommer, og det korte svaret for det, for EU som helhet, er 1/4 av årsforbruket i EU.
Ønsker man detaljert info og statistikk så viser følgende nettside alt om det, og forandring per land dag for dag, og masse andre tall også.
Nå som gasslagrene i snitt er 94% fulle for alle EU-land, og de fleste land har fylt opp sine lagre, så ser man enkelt på kolonnen for “stocks/cons” tilnærmet hvor store lagrene er for hvert land, dvs prosent av årsforbruk.
Og da oppdager man at det er store forskjeller på landene.
Eksempelvis.
Østerrike har på 90% fulle lagre gass tilsvarende 96% av sitt årsforbruk.
Polen har på 92% fulle lagre gass tilsvarende 15% av sitt årsforbruk.
Mao Østerrike og Polen har forskjellige sårbarheter, og interesser.
Italia og Tyskland har hhv 95% og 98% fulle lagre som tilsvarer hhv 25 og 27% årsforbruk.
Så i snitt har Europeerne 3 månedslønner stående på konto, mens østerrikerne har 1 årslønn og polakkene har litt under 2 månedslønner.
Polakkene ligger imidlertid bedre an fordi det kommer “lønn kontinuerlig på konto” via Baltic pipeline (norsk gass), og de har LNG-anlegg, mens østerrikerne har fått mye av lønna fra Russland.
Land som er helt annerledes er Portugal, de har lagre tilsvarende 100% full, noe som tilsvarer 6,7% av årsforbruket, eller " 3 ukeslønner". Det er imidlertid no sweat siden de har masse LNG-terminaler, og har noe annen energi-miks.
Når man leser det over, så er det bare å ta en titt på været for å forsto hvorfor gassprisene akkurat nå er lave, men ikke nødvendigvis trenger å bli det når vinteren kommer, for da “kommer regningene tettere”, man bruker fort veldig mye mer gass.
Lagrene er fulle, det er ikke plass til mer, og været i Europa er perfekt for å bruke minst mulig energi. AKKURAT NÅ.
Så importbehovet er på et minimum.
Været i Europa om dagen i dag; 18 til 28 grader i stort sett hele Europa.
Været om natten 12 til 22 grader
Mao er det perfekte forhold for “billig gass” nå. Og prisen på naturgass har falt fra over 300 EUR/MWh til 100 EUR/MWh. Men selv om det er mye, er det greit å vite hvorfor, og at 100 EUR/MWh er en god del over 5- årssnittet på noe under 20 EUR/MWh.
Greia er altså om ikke all den russiske gassen kan bli erstattet av en god kontinuerlig flow av LNG, og økt pipeline-gass fra Norge og Algerie, samt om været skulle bli kaldere enn normalt, noe som av og til skjer per definisjon, så kan fallet i kurven bli ganske mye brattere enn kurven til krafer viser. (jeg limer den inn her så folk skal slippe å scrolle opp. Husk også at Russland har eksportert gass til Europa gjennom store deler av krigen i Ukraina, så det er først siste tiden at det er blitt skikkelig lavt.
Hvordan det utvikler seg vet vi egentlig ikke noe om før et godt stykke ut i desember, siden lagrene normalt er så fulle som de kan bli frem til ca 1. desember.
Det er også et annet problem om det skulle bli problemer/nedgang i importen, samtidig med økt gassbehov. Og dette er ren fysikk, og det som har litt peiling kan sikkert kommentere på det.
Hvis veldig mye av gassforbruket skulle dekkes av lagre (og ikke pipeline/LNG), feks ved en kuldeperiode, så er ikke lagrene dimensjonert for så stor frigivelse av gass. Når man slipper ut gass blir det kaldt, og desto større flow desto kaldere. Knutepunkter kan “fryse til”, og det hjelper neppe at dette behovet skulle oppstå nettopp når det er iskaldt.
Jeg er sikker på at alt dette jobbes det med; LNG-termnaler, oppgradering av infrastruktur osv, spørsmålet er hvor mye ting koster, og i hvilket tempo det kan gå.
BASF is […] the largest chemical producer in the world. […] At the end of 2019, the company employed 117,628 people, with over 54,000 in Germany. In 2019, BASF posted sales of €59.3 billion and income from operations before special items of about €4.5 billion. Between 1990 and 2005, the company invested €5.6 billion in Asia, specifically in sites near Nanjing and Shanghai in China and Mangalore in India. BASF - Wikipedia
CIA har alltid vært det samme, uansett hvilken president eller hva som skjer internt
Vi får selvfølgelig håpe på det beste, but I have my doubts. Forsåvidt enig med deg - det nåværende prestestyret burde bli erstattet med en som er litt mer liberal og som fører landet i en sekulær retning. Spørsmålet er bare hvem som til slutt ender opp som etterløperen.
Tror ikke den utenrikspolitiske situasjonen i Iran endrer seg så meget hvis en uavhengig kandidat kommer til makten heller. Alle spørreundersøkelser indikerer at det er en overveldende majoritet i landet som ser på Israel og USA som en sikkerhetspolitisk trussel.
Det som er litt trist er at det finnes veldig få gode eksempler på revolusjoner og kasting av regimer som ender spesielt bra. Sånn sett, så hadde det nok vært bedre for Iran hvis neste kandidat bare var ett hakk mer moderat enn det nåværende styre. Også kanskje kunne neste kandidat etter det vært enda et hakk mer moderat. Små skritt er det politiske systemer takler. Store omveltninger i maktstrukturer mener jeg at stort sett fører til at de mest brutale kommer seg til topps.
Gulfstatene har et helt annet forhold til Israel. De har også indentisk geopolitisk målsetting i krigen i Jemen og Syria. Israel ønsker å legge Iran nede i grus. Dette ser man åpenlyst med måten Israel nekter å signere atomavtalen til Iran på.
Litt underlig når man sammenligner argumentasjonen rundt grunnrenteskatt og dagens strømpriser.
Noe av begrunnelsen bak grunnrenteskatt, er at selskaper får bruke og utnytte våre felles fjorder til egen fortjeneste. Da er det rett og rimelig at de gir mer tilbake til fellesskapet.
Når det så gjelder våre kraftressurser, så er jo det stort sett eid av det offentlige, og skulle slik sett gi mer tilbake til folket av sitt overskudd. De produserer jo sin strøm i det landskapet som tilhører det Norske folk.
Det bisarre er derimot at det offentlige prioriterer egen fortjeneste, ved å koble seg mest mulig til Europeiske markedspriser, på bekostning av folket og industrien i Norge. Offentlig rikdom som indirekte utarmer det Norske samfunn.
Argumentene som brukes for ikke å dele mer tilbake av overskuddet, er at man kan ikke bruke mer penger av hensyn til renten. Hvordan renten skal øke som følge av refusjon av penger til de samme som har betalt inn pengene til det offentlige, er ikke lett å forstå. Det stemmer jo ikke at de må ta av oljefondet!
Jeg går ut fra at det vil bli brukt samme argumentasjon mot å gi mer tilbake til folket av inndratt grunnrenteskatt, nemlig å hindre renteoppgang.
Klart det må bli nedbemanninger med de høye gassprisene. Tidligere i år så klaget BASF-sjefen høylytt over problemet med “hvordan erstatte russisk gass”, men han innser nå realitetene, og flytter arbeidsplasser fra Tyskland til Kina, som har billig energi.
Postet for øvrig artikkelen hvor BASF-sjefen klaget sin nød for 7 måneder siden, og forklarte hvor viktig gass var for en rekke produkter fra legemidler til finkjemikalier og industri generelt.
Ser ut til at han nå har sluttet å syte, og heller følger opp på realitetene.
SnoeffelenINSIDER
1
108
Hva sjefen i BASF, Tysklands største produsent av kjemikalier, sier om konsekvensene av at Putin skrur av gass-kranene kan settes høyt på lista over negative konsekvenser for verdensøkonomien.
BASF-Chef im Interview: „Wollen wir sehenden Auges unsere gesamte…
Der Chemiekonzern BASF ist einer der größten Energieverbraucher Deutschlands. Vorstandschef Martin Brudermüller hält einen Import-Boykott gegen russisches Erdgas für unverantwortlich. Viele Deutschen unterschätzten die Risiken.
BASF er produsent av svært viktige kjemikalier til industrien, faktisk verdens største produsent av kjemikalier. Google-søk:
" BASF produces a wide range of chemicals such as solvents, amines, resins, glues, electronic-grade chemicals, industrial gases, basic petrochemicals, and inorganic chemicals . The most important customers for this segment are the pharmaceutical, construction, textile, and automotive industries."
Men kjemikalier er så mangt, BASF er også verdens største produsent av fin-kjemikalier. Google søk:
" The chemical industry can be simplified into two main parts – fine chemicals, which are pure and complex, and bulk chemicals, which are made in huge quantities . Fine chemicals provide the means for things like drugs, fragrances, and additives in food ."
Mao, om BASF må legge ned noe av sin produksjon får det konsekvenser for viktige ting vi bruker hver dag, som feks legemidler.
BASF er verdens største produsent av fin-kjemikalier.
Men det er ikke bare fin-kjemikalier BASF produserer som er viktig, en rekke andre saker også:
Chemicals
The Chemicals segment focuses on maintaining and developing BASF’s Production Verbund. BASF’s unique Verbund system of highly integrated production sites offers substantial competitive advantages. The main success factors for this segment are…
Produktgruppene her er intermediater, som er fin-kjemikalier, petrokjemiske produkter som de fleste har en ide om, monomere, som er viktige komponeneter i kjemisk produksjon og katalysatorer som er molekyler som får kjemiske prosesser til å gå fortere, og er i mange kjemiske prosesser essensielle for at de i det hele tatt skal skje.
Så når sjefen i BASF uttaler følgende i intervjuet i Frankfurter Algemeine så er det alvor for tysk industri.
" I følge Bloomberg mente han at selv om “Tyskland kan være uavhengig av russisk gass om fire til fem år”, gjenstår det at “LNG-importen ikke kan økes raskt nok til å erstatte alle russiske gass-strømmer på kort sikt.”
" «Det er ikke nok at vi alle skrur ned oppvarmingen med 2 grader nå» gitt at «Russland dekker 55 prosent av tysk naturgassforbruk». Han understreket at hvis russisk gass forsvant over natten, ville “mange ting kollapse her” - gitt at " vi ville ha høy arbeidsledighet, og mange selskaper ville gå konkurs. Dette ville føre til irreversible skader."
" “For å si det rett ut: Dette kan bringe tysk økonomi inn i den verste krisen siden slutten av andre verdenskrig og ødelegge velstanden vår. Spesielt for mange små og mellomstore bedrifter kan det bety slutten. Vi kan ikke risikere det!”
" Mange har misoppfatninger. Jeg merker det i mange av samtalene jeg har. Folk knytter ofte ingen sammenheng mellom boikott og egen jobb i det hele tatt. Som om vår økonomi og vår velstand var hugget i stein ."
" Og hva om for eksempel Putins krav om betaling i rubler fører til umiddelbar stopp i gassforsyningen?
“Et leveringsstopp for kort tid ville kanskje åpnet øynene til mange - på begge sider. Det ville tydeliggjøre omfanget av konsekvensene . Men hvis vi ikke får mer russisk gass på lang tid, så har vi virkelig et problem her i Tyskland. Hos BASF ville vi måtte trappe ned eller helt stenge produksjonen på vårt største anlegg i Ludwigshafen hvis forsyningen falt betydelig og permanent under 50 prosent av vårt maksimale naturgassbehov. Minister Habeck har allerede aktivert den tidlige advarselsnivå for gassberedskapsplanen.”
Ikke tid til å svare utfyllende men det du skriver underbygger bare hvorfor den grafen blir viktig å følge med på. Og den kaldeste perioden er den desidert mest utfordrende ja og det kan fort bli behov for å tappe lagrene raskt da.
Men egentlig ganske imponerende at de har greid å fyllelagrene såpass som de har med bortfallet fra Russland. Gunstig vær og forbruksreduksjon er nok to ganske viktige faktorer der. Så får vi se hvordan det utvikler seg. So far so good. Men så vet man jo at vinteren er i anmarsj.
Jeg vil si det er urimelig å kalle det syting fra BASF-sjefens side når han gikk ut med sine advarsler allerede tidlig i vår. Dette er såpass alvorlig for Tyskland og for titusener av ansatte i BASF og desto flere med multiplikatoreffekten som rammer andre firmaer og andre arbeidsplasser at han knapt kunne annet enn vente i det minste noen måneder med denne beslutningen om så bare for syns skyld. Kanskje har han også håpt at det skulle bli mulig å få inn noe mer gass via Nordstream I og/eller Nordstream II eller at politikere skulle klare å få noe mer og billigere gass fra USA eller Qatar. Det bygget seg også opp en viss folkelig protest i ukene før sabotasjen av Nordstream. Men etter dette, og når det har blitt klart nok at det ikke er noe tegn fra politikerne til interesse for om mulig å reparere eller bruke den ene rørledningen i Nordstream II som visstnok er intakt, så har det bare vært et spørsmål om å organisere flyttingen til Kina og formulere pressemeldingen.
Perhaps Truman’s most destructive initiative was the creation of the CIA, a monster that he later claimed got out of hand, telling a friend “I never would have agreed to the formulation of the Central Intelligence Agency back in forty-seven, if I had known it would become the American Gestapo” Covert Action Magazine, 12 September 2022. Ukraine: The CIA’s 75-year-old Proxy. By Gerald Sussmann.
“…perhaps we’re gradually coming towards a breaking point. There is an absolutely bizarre article in the Financial Times, which I think captures the Alice-in-Wonderland mood which you’re getting here, which says 'You know, we’re gonna be fine, we’re not going to have problems with lack of energy, and the reason why we’re not gonna have problems is because all the factories are closing down…” Taking on the Deep State candidate w/Diane Sare (Live) - YouTube
Financial Times, 27 October, The end of Europe’s energy crisis is in sight
Koster penger å lese artikkelen fra Financial Times, men bra reklame det der da
Hm. Den så ut til å være fritt tilgjengelig for et minutt eller to siden…
Hehe, kanskje de har “Er saken populær, på med betalingsmur”
FRANCINE (Caller): Hi. Revolutions succeed just as an authoritarian regime begins to liberalize. In other words, those regimes that truly crack down put out any sparks immediately. For example, the first Iranian revolution happened when the shah was under pressure to give some civil rights and loosen up and not be so brutal. And that’s the moment when a revolution can happen. Had the army been called out, and had they gone out on the Egyptian streets and cracked heads and have horrible injuries and murders, there would be no situation at the moment. I mean, that’s a horrible thing to think, but it seems that that’s the case.
CONAN: Simon Schama, certainly in the Bolshevik case or the Russian case, the transitional government there provided some, what Francine would say, some civil liberties, some change and then gave way to the Bolsheviks.
Mr. SCHAMA: Francine is exactly right. Before the March Revolution, actually, of course, there had been a great period of liberalization, the creation of a representative Duma, which was sort of an apprenticeship for jockeying among opposition groups in Russia.
It’s also the case, as Alexis de Tocqueville reminds us always in his eternal wisdom, that actually the old regime in France was not the kind of arthritic tyranny. It had illusions of its own liberalization.
So she’s absolutely right. The issue, however, is: Because of those liberal moments - and one could say, actually, that even though the Mubarak regime certainly hadn’t liberalized its state security apparatus, we are talking about an Egypt with a fairly respectable performance and economic growth.
It’s true, wherever you look, revolutions, as one of the Jehhondone(ph) minority in the national convention in France famously said, tend to devour their own children.
And it’s very hard to look at all-out revolutions and find ones - the Central European velvet revolutions were a case in point because Soviet military power decided to abdicate - that don’t end up in the dictatorship of very well-organized minority groups.
That was the case of the Bolsheviks who, when they were in power, you know, immediately dissolved the provisional constituent assembly and persecuted their opponents and locked them up. It was the case of Jacobean France. It was obviously the case in China.
And it certainly was the case - you could say that for all its fundamentalist, Islamic character in Iran - Iran was absolutely following the course, which popular revolutions, alas, often do.
Jeg tror det er viktig å forstå at man kan være forent i troen på at regimet må fjernes, men man er ikke forent i retningen man ønsker å ta i ettertid.
Det er fullt mulig å ønske å “kaste diktaturet” men så ønsker noen ett demokrati, andre en religiøs stat, noen frihet og aksept for kvinner/homofile, mens andre … osv.
Derfor er jeg generelt enig i at det er når samfunnet går i en retning av liberalisering, og diktaturet ikke lenger er villige til å bruke maksimal brutalitet for å slå ned på opptøyer at man kan oppnå genuine endringer. Eller alternativt, landet er i en krigssituasjon (spesielt som tapere) og folk er genuint desperate etter noen nye som kan ta kontroll og få slutt på lidelsene man blir påført gjennom krig osv.
Men hvis motsetningene er for store blant de som ønsker endring så vil sittende regime som oftest kunne bestikke en av partene i opprøret og love dem endringer, og så er de fornøyde, og resten er ikke mektige nok til å tvinge gjennom endringer.
Religiøst diktatur ser ut til å være god medisin mot religiøs fanatisme, for etter et par generasjoner finner man nok ut at undertrykking er like uholdbart enten den er religiøst eller ideologisk begrunnet.
Tapt krig kan føre til revolusjon sies det over her.
Men man kan meget lett finne argumenter for det motsatte - at tapt krig styrker samhold internt og styrker fiendskapet eksternt.
Tyskland tapte første verdenskrig og ble deretter forsøkt satt under en ydmykende administrasjon fra vinnerenes side. Dette skapte hat, som igjen skapte samhold og nasjonalistisk fanatisme. Resultatet ble nasjonalsosialisme og ny krig.
jeg hører enkelte hevde dette som et argument for å fortsette å pøse våpen inn i Ukraina - at man kan bli kvitt Putin på den måten. At han kan miste ansikt og deretter oppslutning og at regimet deretter vil falle.
Michael Tetzschner var ute med dette argumentet på Dax18 like etter krigsutbruddet. Om man ydmyket Putin med et stort nederlag, så kunne man oppnå regimeskifte i Russland.
Dette ble fremført helt uten blygsel fra en norsk stortingsrepresentant.
Men svakheten i argumentet hans er jo for det første at krigen kan utvikle seg til å bli fullstendig katastrofal, også for oss, og at - selv om Putin tvinges til retrett, så kan han bli MER populær og denne gangen også mer fiendtlig og aggressiv enn før.
Eller det kan komme en ny president, en virkelig nasjonalist / imperialist, som setter igang med nye militære eventyr - med uvisse resultater også for oss.
Putin har tross alt vært en kilde til en slags kjølig stabilitet i de 20 årene han har sittet, så at hans avgang nå er så prekær at man i ytterste fall risikerer vestens og vår alles faktiske eksistens for å få han fjernet, ser ut som et veddemål med liten og usikker oppside, men med en bunnløs potensiell nedside.
Nå støtter ikke Vesten Ukraina fra invasjonen den 24. februar. med et håp om å få Putin fjernet. Selv om det ønsket har vokst i styrke ettersom krigen og krigsforbrytelsene har utviklet seg. Men som du skriver kan et regimeskifte slå begge veier.
Det er Putin som ved denne krigen og sine storrike-drømmer har fjernet seg fra den stabiliteten han en gang var med å utgjøre. Og fortsatt tror jeg ikke at Putins fall er Vestens mål.
Så kan man spørre; hva er alternativet til en støtte til Ukraina?
Hvilken oppside har det om vi overlater Ukraina og eventuelt andre nasjoner som i sine tid lå under sovjetisk herredømme til seg selv?