Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 2

Siden du virker å ha oversikt her, hvor kommer pengene til de 20+ (kanskje til og med 100?) fusjonene de har vært med på siste 20 år fra? Ser ut som de har kjøpt opp massevis av selskaper, og at det er overtakelse av deres eiendeler + økt verdsetting som har ført til de store verdiene for meg?

Det er noe i regnestykket her som ikke går opp uten investering utenfra. Men det er uansett uviktig. Det som er fakta er at argumentene til politikerne er 100% bullshit og de bør tas på feilene de kommer med. Det er umulig å bli rik på barnehagedrift, det er det de påstår.

1 Like

Er det psyops Bongo holder på med her?

DN mener: Ikke tiden for fagforeningstaktikk, Bongo

(betalingsmur, men kan sees på Dagsnytt 18 ca. 18:25))

Liker bedre kommentaren fra den hovedtillitsvalgte i Hæren. “– Jeg tror mange nå føler at det vi driver med er mer meningsfullt, og føler seg mer motivert for å bidra, sier han.”

3 Likes

Hadde førstegangstjenesten på 90-tallet. Det var 100% meningsløst. Fikk tatt matte og fysikk fordypning så jeg kom inn på ingeniør da. Det var ok.

2 Likes

Hadde også fordypning ila. førstegangstjenesten; var på ubåt.

3 Likes

Satt å så på russiske meninge få bank og russiske offiserer sitte på et tre og drite.

Var jo morroa da. Mer action enn mange andre under førstegangstjenesten.

1 Like

Jeg var så heldig at jeg fikk være med på mønstring på 2 forskjellige båter, og med det aktiv tjeneste med seilingstid fordelt nord og sør på kysten under hele tjenesten. Noen av mine desidert beste minner for livet.

6 Likes

Utrolig positiv utvikling i Norges kraftsituasjon siste tiden. Fra at NO2 lå på 50% fyllingsgrad, og med normal utvikling neppe ville steget til mer enn en topp på 55% fyllingsgrad, og i verste fall ved en tørr høst (og lite vind i Nordsjøen med god krafteksport) kunne falt til 45% rett før tilsiget stopper i fjellet pga av kulde, så har vi nå 67% fyllingsgrad i N02 (og nesten normal fylling i N05).

På toppen av det hele så er det meldt godt over 100 mm nedbør de neste 2 ukene ved Blåsjø, Norges største (flerårs)magasin. Temperaturen er riktignok litt over 0 grader i neste uke ved Blåsjø, men rundt 5 grader i uken derpå. Når man vet at Blåsjø-magsinet ligger 955-1055 meter over havet (spennet fordi det er regulert), at de høyeste toppene ligger ca 1300 moh, og at temperaturen faller sånn ca 0,7 grader per 100 m (men mindre når det blåser skikkelig, som det skal gjøre) så er det bortimot 100% sikkert at all den nedbøren havner i magasinene, og ikke som snø (til vårsmeltinga).

For 7 dager siden skrev jeg at massiv nedbør i Sør-Norge, (øst+vest+sørvest) frem til da utgjorde 6,8 TWh.
Tidligere har jeg skrevet at eksport-kablene kan eksportere ca 45 TWh i løpet av et år, eller 15 TWh i løpet av 4 vintermåneder (des-mars). Men at med noen få dager med import, og en bedre periode med mindre eksport (godt med vind i Nordsjøen), i løpet av vinteren, som jeg estimerer til kanskje 5+25% av tida så vil det selv med “frie tøyler” og maks eksport fra Norge ikke utgjøre “mer” enn 10-11 TWh (og det kan jo bli lavere).

Mao frem til forrige uke så tilførte godt med nedbør ca 7 TWh av potensielt 11 TWh i maks krafteksport. Når det i denne uken kom litt over 1 TWh fylling i SørNorge så er vi opp i 8 av 11 og slik værmeldinga for Blåsjø er nå så tar vi kjapt 2 TWh til de neste ukene.

Vi får N02 over 70% og N05 over 85%, og en fyllingsgrad som er nesten som normalt !

Det betyr selvsagt ikke at vi får normale kraftpriser, strøm vil bli dyrt, og bestemmes av mengde gass i Europa, og været i Europa, men vi kan få perioder som nå, om været tillater det, hvor prisen er rundt 1 krone. Og vi kan få perioder hvor det veldig dyrt.

Men det blir ikke rasjoneringer, det er jeg 99% sikker på.

Situasjonen i Europa blir selvsagt en annen. At Norge kan eksportere 10-12 TWh med vannkraft betyr lite i forhold til de godt over 1000 Twh med gass Norge eksporterer.

Og på lang sikt vil en situasjon der vi kan eksportere 45 TWh per år bety at prisene på strøm i Norge blir høye, så lenge det er et grønt skifte ute i Europa, og russisk gass ikke er tema.
Husk at årlig norsk kraftoverskudd (snitt uten eksport) er på 15-20 TWh

Vi (Norge) er nok en gang kommet i en heldig situasjon, der vi fikk fylt opp vedskjulet før vinteren.

Og med Norge, mener jeg selvsagt først og fremst staten. Fortsatt skyhøye gasspriser, og 20 milliarder kroner fra himmelen, i form av nedbør, ned i statens lommer gjør at den norske stat er godt rustet.

Med mindre det kommer noen krav fra andre Europeiske land at Norge må dele da, feks som at krigsprofitten fra norsk gass bør andre steder enn opprinnelig plan, dvs pensjonsfondet. Eller at det skal være makspris på strøm som Norge eksporterer (feks tilbyr jo Frankrike makspris på strøm til sine innbyggere).
Men det tror jeg ikke norske politikere tør, eller bør, gjøre. Det kommer neppe til å skje.

Det som jeg imidlertid tenker vil skje (og kanskje vil “snikinnføres”?) er økt eksportkapasitet til utlandet når kabler skal oppgraderes, som teknisk vedlikehold.

Danmarkskablene er vel på 1,7GW, dvs ca 15 TWh kapasitet i året. De ble bygget i 1976 og 1977, og med 50 års levetid så SKAL de oppgraderes senest om 4-5 år.

Jeg mener å ha lest et sted (men finner ikke den informasjonen nå, så fint om noen vet, kan korrigere meg) at ønsket ny kapasitet skal være på 6 GW ! Om det stemmer snakker vi “en ny Englandkabel, en ny Tysklandskabel + en kabel til”).

Om det bare skulle være 3 GW, snakker vi likevel om “en ny kabel”, og total årlig eksport-kapasitet på 60TWh.

EDIT: Egentlig burde en oppgradering tenkes på som vedlikehold, slik at man ender opp med kabler med kapasitet på 1,7 GW, som varer 50 år til, men jeg mistenker at det neppe blir slik.

Politisk sett er en ny eksportkabel helt politisk uakseptabelt (sett fra et velgerståsted), og ingen politiske partier vil våge å si ja til det.

En snikinnføring av en ny kabel eller 2, tror jeg Arbeiderpartiet (og Høyre) ikke har noe i mot.

Noe artikkelen under fra april i år viser. Et tidspunkt hvor kraftkrisa som kunne komme var åpenbar.

" Norsk uenighed om strømkabler til Danmark

Norges regering overvejer at sige nej til den nødvendige opgradering af søkabler, der forbinder Norges og Danmarks elnet.
Det ene af de to norske regeringspartier mener, at det vil være en god idé at droppe to af de fire søkabler til el mellem Norge og Danmark.
Norges og Danmarks elnet er forbundet via fire søkabler. De to første blev opprettet i 1976 og 1977 og er nu fem år væk fra deres tekniske levetid."

Får man en slik oppgradering vil ingen våt høst, sommer, vinter eller vår gi noen magasinfylling som ligner på et fullt vedskjul.

Og jeg stoler på Stakraft, byråkrater, NVE og alle eksperter for gjennomføringsevnen av en slik oppgradering, og ikke minst kunne forklare oss hvorfor det er nødvendig ikke vil bety noe.
Og det pusterommet vi får nå i økt nedbør er jo faktisk et økonomisk tap for stat og kommune, og slik kan det jo ikke være.

I mellomtiden får vi kose oss med fullt vedskjul for vinteren 2022/2023.

15 Likes

Jeg innbiller meg at det står en del bra info her, så om noen har abonnemnet, og det kanskje står noe om ønsket kapasitet på Danmarkskabelen her, so please share. Just ned the number.

Ser at Statnett skriver at “de har havvind i bakhodet” i vurderinga, men det tipper jeg er riktig fordi husholdningene skal gå på utstabil (fysisk og viktigere prismessig) havvind, mens ekstra eksportkapsistet gjør at Statnett kan skrive langsiktige kontrakter med utenlandsk industri for levering av trygg og stabil vannkraft til avtalt fast og gunstig pris.

3 Likes

Nå har regjeringspartiene klargjort at det ikke blir noen nye utenlandskabler i denne stortingsperioden. Strømeksport kommer garantert til å bli et hett tema i valgkampen foran valget i 2025.

Denne “noen av oss har snakket sammen-strategien” er neppe gangbar lenger på kraftfeltet. Man skal være bortimot politisk suicidal om man forsøker å gjemme en økning i eksportkapasiteten bak behovet for oppgradering. Her blir det forhåpentligvis full flombelysning.
Men det fordrer at vi alle følger med. Her gjør du en veldig god jobb, Snøffel.

En rik stat er vel og bra, men ikke på innbyggernes bekostning.

7 Likes

Det er mange måter å flå en katt på. Den beste, som stort sett alltid funker er distraksjon.

Når ACER ble gjennomført overskygget Listhaugs Facebook-fadese ACER.

Her fulgte både media og folk opp. Media bestemte at den saken krevde utrolig mye mer fokus enn ACER, og folk flest tror jeg var enig i at det Listhaug gjorde i sitt Facebookinnlegg var langt viktigere, og ikke minst, alvorligere.
Jeg regner med at når tiden er moden så vil det være nok å ta av som kan overskygge en enkel kapasitetsøkning. Og som i ACER tipper jeg politikere flest, som folk flest, og media, vil være opptatt av andre saker. Har ingen illusjoner, men ønsker gjerne å bli overrasket !

På mange måter vil en slik oppgradering kunne få større påvirkning en ACER. For ACER er jo på et praktisk plan av liten betydning uten de nye England- og Tysklandkablene.

5 Likes

Hadde det blitt strømmangel og fare for blackouts n shit som var et “værste” scenarie, så hadde prioriteringen blitt slik

1.Husholdningene
2.Eksport av strøm
3.Næringslivet

Spot en feil :clown_face:

Ser på entringen av Acer som et mini medlemskap i EU. Og det ble trumfet gjennom uten folkeavstemning. Hvilket land trenger vel rådighet over egen strøm :clown_face::clown_face::clown_face:

2 Likes

Neste gang du hører ungene klage over karakterkrav!

1 Like

Er litt morsomt hvordan du konsekvent snakker om eksport-kapasitet og eksport-kabler. Kapasiteten er like stor i begge retninger (som du jo vet like godt som meg). Men valg av terminologi sier jo litt om holdning til kablene :slight_smile:
Bortsett fra at det har vært netto import 8 av de siste 9 ukene så har de historisk sett vært mest brukt til eksport ja.

I utgangspunktet er det ikke noe problem med høy kapasitet. Det tror jeg vi kan dra økt nytte av med stadig mer ustabil kraft i Europa. At vi har stor andel regulerbar kraft og da kan strupe egen produksjon når Europa har overskudd av kraft og eksportere når de behøver det som mest har jo et potensiale for god profitt. Da kan vi ha litt batterifunksjon og få godt betalt for det.
Det viktige er bare at man legger begrensninger som gjør at egen forsyningssikkerhet sikres. Kraftselskapene kan ikke få lov til å tappe vannmagasinene til uforsvarlige nivåer.

Kapasiteten er allerede såpass høy at vi prismessig henger sammen med Europa i det sørlige Norge slik at en økning tror jeg har lite å si for prisnivået.

5 Likes

At kapasiteten er like stor i begge retninger på Danmarkskabelen, som var tema her siden problemstilling var oppgraderinger, er feil.
Eksportkapasiteten er på 1632 MW, mens importkapasiteten er på 1143 MW, mao vi har bare en importkapasitet på 70% av eksportkapasiteten. Artikkelen under er fra 18. januar i år.

" Skagerrak 4-forbindelsen ble høsten 2019 rammet av flere feil. Det er derfor funnet nødvendig å skifte ut deler av den danske landkabelen. Inntil en ny kabel er på plass, drives forbindelsen med redusert kapasitet.
De tekniske problemene gjør at det bare kan overføres 1.632 MW i primærretningen og 1.143 MW i sekundærretningen over Skagerrak 4. Det er opp til eierne Statnett og Energinet å definere hva som er primærretningen. For øyeblikket er det fra Norge til Danmark.
– Først når en ny kabel er installert får forbindelsen sin maks-kapasitet tilbake. Tidspunktet for når det vil skje vil bli meddelt i en melding til markedet, skriver Rasmussen."

Eksportkabel som primærnavn er kanskje passende, enten man tenker på kapasitet, eller hvordan slike kabler brukes i praksis selv om kapasiteten skulle være lik i begge retninger.

Og det passer sikkert også fint å ikke gjøre noe med dette problemet før en ny kabel (med betydelig større eksportkapasitet) er gjort.

11 Likes

2 Likes

Det er noe jeg lurer på …

Hvorfor har ingen smarte politikere funnet ut at man kan ha formueskatt på bedrifters kontantbeholdning ? :slight_smile:

Noen som har noen kontakter med politikere på venstresiden? Send forslaget videre!

Står jo i artikkelen du linket til at de kan skifte hva som er hovedretningen og vurderer dette ukentlig. Så kapasiteten er i praksis lik i begge retninger. En kabel er jo i utgangspunktet ikke retningsstyrt.

“– Hovedretningen settes ut fra beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet, altså ut fra forventet prisbilde. Dette vurderer vi ukentlig, i dialog med Energinet. I de tilfellene vi beslutter å skifte hovedflytretning, formidles det som en markedsmelding, skriver kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett i en epost til Montel.”

De som konsekvent bruker benevnelsen eksportkabel er som oftest de som er negative til de. De kan brukes som det men de kan også brukes som importkabler. De to siste månedene har de i hovedsak vært importkabler.

Men nå ønsker vi jo at Norge skal være selvberget med strøm og faktisk ha overskudd av strøm som kan eksporteres. Så det bør jo være et mål at de over tid netto brukes til eksport. Men mest effektiv og lønnsom utveksling av strøm vil man kunne oppnå ved å ha tilstrekkelig kapasitet.
Høy kapasitet gir muligheter til å tjene godt på de. Men det gir selvsagt også muligheter til å tappe vannmagasiner til et uforsvarlig nivå raskere. Og det må forhindres gjennom andre restriksjoner enn kabelkapasitet. De restriksjonene bør man ha uavhengig av økt kapasitet eller ikke egentlig.

Så må politikerne også se på langsiktige løsninger for hvordan både privatpersoner og bedrifter kan skjermes mot høye strømpriser slik at man får mer forutsigbarhet og får utnyttet det at vi har billig kraft til annen industri.

5 Likes

Trøste og bære ,kan begynne og lure på om at folk har gått fullstendig i fra vett og forstand. Vinner trump i 24 tror jeg vi ser borgerkrig i USA.

3 Likes

Min greie er at det blir tatt svært viktige beslutninger for Norge uten at folk egentlig er klar over det, uten at det er noen debatt, høringsfrister som blir satt utrolig korte osv.

Strømnettet og kraftutbygging i Norge har gjennom over 100 år blitt finansiert av norske skattebetalere, og burde således komme norske skattebetalere til gode.

Det har også i svært lang tid vært bred politisk enighet, og blant folk, at Norges fortrinn som som energinasjon skal brukes til å skape arbeidsplasser i Norge.

Det er en grunn til at norsk industri er blitt bygget opp rundt vannkraften, og i nærheten av fossefall. Hva er poenget med å bygge et smelteverk på Karmøy hvis energi der er like dyr som i Hamburg? Hamburg er mye nærmere markedet.
Eller sagt på en annen måte, er energien dyr på Karmøy, for alltid, så kan det like gjerne produseres i Kina.

Dette er ikke komplisert, Norge har et kraftoverskudd på 15-20 TWh per år, og med dagens eksportkabler, som kan eksportere 45 TWh i året, så har vi importert europeiske priser, og vi vil eksportere norske arbeidsplasser.
Dette bildet blir enda mer effektivt, med null små pusterom, om man øker denne kapasiteten ytterligere.
Basically har hver ny kabel representert kapasitet som tilsvarer et årlig norsk kraftoverskudd.

Det er også et tankekors at selv om Norge som helhet blir rikere, så gjelder ikke det alle.
Det gjelder stort sett finansdepartementet. Mange norske små og mellomstore bedrifter går svært dårlig under dagens klima.
Selvsagt finnes det noen store norske bedrifter med med gunstige avtaler, men de er fort statseide.

Jeg er heller ikke helt overbevist om at Norge som helhet blir rikere av å selge råvaren strøm ut av Norge i stedet for å videreforedle den her.

16 Likes