Skal pm et bilde det er helt sykt lover deg 
Hahahahahah!
Kremt, takk, men nei takk… 
1 Like
En får bare vente på hva utfallet blir, men ser jo ikke at dette skiller seg så vesentlig ut fra Hulsker saken.
Syns bare det er litt synd at for enkelte så er det en bagatell. Det er absolutt ikke en bagatell for folk som stadig opplever sånt.
De fleste som opplever denne type situasjoner går nok aldri så langt som å anmelde det.
Men sammenlikningen her blir vel at du plager en helt tilfeldig persons lange forhud, og da blir det fort trakassering.
Eksemplet i over ville nok ikke gjelde en muslim eller jøde, der er forhuden forsvinnende kort 
2 Likes
Yes. Med ekstra trykk på fort 
1 Like
Litt småsykt at du har bilde av den også da, kompisen synes kanskje det er å “dra den litt langt”? 
3 Likes
Måtte bare å trekke den enda litt lengre 
Altså: man unnskylder å straffe en person for noe veldig mange har gjort som egentlig ikkje individuelt sett er kriminelt.
Jesus og manglet noe hud… Antonsen derimot mangler hele halsen 
Synes Calle Hellevang oppsummerer det veldig fint her.
Calle Helevang sier til VG at han i utgangspunktet mener at det skal være lov å tulle med alt, men at det må gjøres med smak og stil.
– Jeg synes det blir for dumt å ikke gjøre det. Men det bør skje i andre settinger enn privat, ute og full. Det er litt feil setting å gjøre det der da, sier han.
– Man fint kan tulle med etnisitet og bakgrunn – hvis man gjør det riktig. Og hva er riktig? Det kommer an på vitsen.
13 Likes
Et veldig godt poeng og litt mindre provoserende.
2 Likes
Så dere Debatten om fattige?
Hver gang politikere konfronteres med økende fattigdom kommer det samme leksa (innlært ordflom) om at de må øke barnetrygden, bostøtten etc. og at de har senket prisen i barnehagene.
Samtidig øker matkøene.
Hvorfor ikke fjerne både barnetrygd og bostøtte og heller gi folk en trygd/minstepensjon de kan leve av?
Da kunne de samtidig spart milliarder på å sparke folk som jobber med detaljstyringen i NAV, departementer osv.
Det er en skam at det er fattige i Norge, og et bevis på udugelighet at fattigdommen øker med dem som påsto at «Nå er det vanlige folk sin tur».
Når de jager rikfolk til Sveits minker forskjellene, men det øker skattebelastningen på oss dumminger som blir igjen i Norge.
16 Likes
Fattigdom. Utenforskap. Hvor er personlig økonomi som fag på ungdomsskolen spør nå bare jeg. Dette + et fag om hvordan håndtere barn kunne vært en enormt bra erstatning for KRL og slikt. Vi burde prøve å sikre at folk ikke kom utenfor samfunnet istedenfor å gjøre dem avhengige av sosiale sikkerhetsnett.
Vi bør også ha en god nok trygd og minstepensjon til de som trenger det. Og det er nok for mange som har restarbeidsevne som blir forhindret fra å jobbe også pga. systemet.
15 Likes
2 Likes
Med siste tids utrolig positive fylling av vannmagasiner tror jeg dette er et bra tidspunkt for Statnett å sette i gang oppgradering av Danmarkskabelen, og at det ikke vil bety at man får en ny kabel med samme kapasitet på 1,7 GW, men at kapasiteten ender opp mellom 3 og 6 GW, avhengig av hva som er mulig å “bortforklare”/snik-innføre.
Med “bortforklare” mener jeg; rasjonalisere med tekniske og økonomiske begrunnelser, som vi bare vanlige folk må skjønne at “sånn må det bare være”. Det er for tilfellet om det får mye negativ fokus.
Med snik-innføre mener at dette bare blir gjennomført, som et nødvendig prosjekt, og bare innføres som om det ikke er et politisk tema.
For ordens skyld; en kabel på 1,7 GW har en eksportkapasitet på:
24 timer365 dager1,7GW = 14982 GWh, eller ca 15 TWh per år.
Utenlandskablene har etter at Tysklands-kabelen og Englands-kabelen kom i drift en eksport-kapasitet på ca 45 TWh per år, altså 3 ganger årlig kraftoverskudd i Norge.
Med kraftoverskudd mener jeg gjennomsnittlig kraftproduksjon i Norge minus forbruk i Norge per år.
Rent praktisk er ikke kapasiteten 3 ganger kraftoverskuddet, men et sted mellom 1,5 og 2.
Og grunnen til det er at det av og til blåser mye i Nordsjøen slik at det produseres et overskudd av elektrisk kraft i Tyskland, Danmark, Sverige (og Norge), og eksporten ikke til en hver tid går for fullt.
Eksportkapasiteten er likevel mer enn nok til at vi store deler av året vil ha europeiske priser i Norge på el-kraft.
Vi ble i år reddet av en vanvittig nedbørshøst, som har fylt magasinene i Sør-Norge med 13 Twh mer enn forventet. Visuelt hvor ekstraordinært, eller flaks, dette var ser man om man tar en titt på vassmagasinstastikken.
Mao så klarer vi ikke i løpet av denne vinteren å tømme magasinene til kritisk nivå (4 måneder kan praktisk sett ikke gi mer enn 10-12 TWh.
Nå som bakgrunnen er lagt så er jeg kommet til poenget med dette innlegget:
Lest man Statnetts sin nettutviklingsrapporter skjønner man følgende:
- Hvorfor Danmarks-kabelen kommer til å ende opp med betydelig økt kapasitet opp fra dagens 1,7 GW, til et sted mellom 3 og 6 GW (noe som tilsvarer et sted mellom 1 og 3 nye utenlands-kabler).
- At årets utrolige nedbørshøst kanskje ikke bare betyr at vi unngår strømrasjoneringer (i Norge), og så høye priser vi kunne ha fått, men er et “perfekt” mulighetsvindu for Statnett til å sette i gang ganske uforstyrret denne oppgraderingen.
3. Og til slutt det viktigste, det er hav-vind som er brekkstangen i denne prosessen.
Man kan finne alle Statnett sine årlige utviklingsplaner på denne nettsiden:
Allerede i Forordet for 2021-rapporten legges føringene for nye viktige oppgaver for Statnett.
"Nettutviklingsplanen 2021 beskriver hvilke tiltak som er prioritert i den kommende perioden.
Transmisjonsnettet skal forsterkes og fornyes internt i regioner, mellom regioner og til landene
rundt oss. Planen inkluderer også utvikling av havnett på norsk sokkel."
Havnett er så vidt jeg har klart å lese meg opp på ikke nevnt i forordet får tidligere år, så det må være topp-priortert nå.
Og sammenhengen mellom havvind og økt kapasitet i Danmarks kabelen finner man nederst på side 11 i 2021-rapporten.
"Flere av de eksisterende mellomlandsforbindelsene når teknisk levetid kommende tjue år. En
utbygging må vurderes av begge land før en eventuell investeringsbeslutning. Vi er i gang med en
forstudie som skal vurdere om og når det kan bli aktuelt med en reinvestering av de eldste kabelforbindelsene mellom Norge og Danmark. En eventuell reinvestering må ses i sammenheng med utviklingen av havvind, havnett og forbruksutviklingen på land. "
Man trenger ikke være rare ingeniøren for å skjønne at havvind kun produserer kraft når det blåser, og at kraftoverskuddet da blir enormt i de periodene det blåser i Nordsjøen.
"30.000 megawatt tilsvarer 30 gigawatt (GW). Hvis man legger til grunn et moderat anslag på 4.000 timers full driftstid per år, vil denne kapasiteten kunne levere rundt 120 terawattimer (TWh) strøm per år.
Norges årlige strømforbruk er for tiden på 140 TWh."
Mao hvis man får igjennom havvind-prosjektene, så er det ingen vei utenom for Danmarkskablene, kapasiteten på de må opp betydelig !
Hvordan dette teknisk skal løses (og forklaringer som virker tilforlatelige, etter min mening fungerer som teknisk vanskelig og avledende fra de virkelige temaet) finner vi på side 113 og 114 i 2021-rapporten.
"Fallende utbyggingskostnader og økende karbon- og kraftpriser gjør at havvind i Sørlige Nordsjø II kan bli lønnsomt allerede før 2030. Statnetts analyser viser at en hybrid nettløsning for å tilknytte produksjon i dette området er mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn en radiell tilknytning. Den viktigste årsaken til dette er at det ofte er mindre enn full produksjon fra vindkraften. Det betyr at ved en hybrid tilkobling vil det i mange timer være ledig kapasitet som kan brukes til ordinær krafthandel. I timer det blåser mye kan kraften selges i markedet med de høyeste prisene. Ved tilknytning via radial vil også all vindkraften gå til spille hver gang radialen er ute av drift. Sørlige Nordsjø har en gunstig plassering med tanke på hybrid fordi det er kort vei til andre land rundt Nordsjøen. Det er også enighet blant aktørene i bransjen at hybridforbindelser er nødvendig for å få lønnsom havvindutbygging. "
I avsnittet over er det mye å gå seg bort i. Den viktigste informasjonen er imidlertid at denne utbyggingen skal foregå i Sørlige Nordsjøen.
Mao et sted hvor det allerede er installert en mengde vindkraft i Danmark og i Tyskland.
Vi vet allerede hva som skjer med strømprisen når det blåser mye i Nordsjøen, den faller som en stein !
Samtidig vet vi at strømmen er veldig dyr når det ikke blåser mye, og det er dessverre mesteparten av tida…
Når man skal øke vindkraftutbygging i Norge massivt i området som har nøyaktig samme vindforhold som der det allerede er installert masse kraft for Danmark og Tyskland, i den Sørlige Nordsjøen, sier det seg selv at prisene når det blåser vil falle til bortimot null.
Og iom at vindkraften må tjene sine penger når det blåser er det bortimot utenkelig at denne vindkraften vil bli økonomisk lønnsom.
Så hvordan kan et klart ulønnsomt prosjekt bli lønnsomt?
Lønnsomheten i vindkraft ligger i at det tvinger frem økt eksport-kapasitet, slik at man 24/7, og 365,26 dager i året kan ha høye strømpriser.
Mao, norsk vindkraft øker verdien på norsk vannkraft !
Og dette har skjønner selvsagt Stakraft, Statnett og NVE. Hvis det virkelig hadde stemt, slik det ble hevdet for mange år siden, at kablene bare ville øke kraftprisen med 2-3 øre, så “would it make no sense” å bruke 20 milliarder kroner på hver kabel hvis det knapt ga ekstra inntekter.
Oppgraderingen av Danmarkskabelen har samme logikk.
Et annet problem med vindkraft er at stor-industrien ikke kan gå på vindkraft, man kan ikke skru av og på en batteri-fabrikk, eller smelteverk, avhengig av været, så storindustri med statlig eierskap, eller politisk/strategisk rette eiere vil kunne tegne langsiktig kontrakter med garantert levering på gunstig fastpris, som i praksis må bety stabil vannkraft. Husholdninger og private små og mellomstore bedrifter får klare seg i så godt de kan i det frie europeiske markedet på ustabil kraft.
Jeg er bombesikker på at Danmarkskablene vil få betydelig økt kapasitet, og at nedbørs-høsten er en uventet golden opportunity for action for Statnett som de ikke kan la gå fra seg.
16 Likes
Helt enig, personlig økonomi er nok et veldig lurt fag. Kan også få folk til å kanskje få øynene opp for hvor dårlig betalte noen studieretninger er i forhold til andre.
2 Likes
Gjerne utdyp hva du vil frem til.
Det burde være opplagt nok hva meningen med det jeg har postet der er. Som Piet Hein skrev det i diktet: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig. Atle Antonsen er den gode komikeren han er også fordi det finnes et underliggende alvor om han selv er klar over det der og da eller ei. Det der innslaget med Antonsen som han med pakistansk kjæreste ville aldri blitt til om det ikke var for de forholdene i Groruddalen som beskrives i den artikkelen hos Resett.
Den artikkelen hos Resett er den “uartige” versjonen. Hos NRK og “hovedstrømsmediene” generelt er det nesten bare ved å ufarliggjøre alvoret der at man på noen måte kunne komme i nærheten av å ta opp problemstillingen. Akkurat som det også bare var Harald Eia som kunne slippe unna / igjennom med serien Hjernevask. Der var han “seriøs programleder”. Men uten “komikeren i ryggsekken” ville det ikke vært mulig. Mer enn som så gidder jeg ikke å forklare. Etter å ha blitt utestengt fra forumet fra i går til i dag så er det enklest for meg å forholde meg til slike oppfordringer / spørsmål som om de kommer fra den gjengen som gjentatte ganger har klaget på det jeg har postet. Det har vært andre som ikke ser ut til å ha hatt noen slike “problemer” med å få god nok mening ut av disse kommentarene.
Om man blir provosert, ikke kan eller vil forstå, så kan man vel også bare gå videre. Om man da ikke for lett lar seg krenke eller driver med ren mobbing og trakassering. Da jeg nylig endret en kommentar for å gjøre den mer forståelig, ja da forsvant den fort og jeg ble utestengt fra hele forumet fra i går til i dag. At kommentaren ville bli oppfattet som provoserende av enkelte, det kunne jeg selvsagt forstå. Men jeg er ihvertfall sikker på at jeg gjorde den enklere å forstå. Det har blitt postet mye annet som ikke er akkurat saklig og sindig her før. Så blir det ganske opplagt at dette handler om uenighet som enkelte har opplevd som ekstremt provoserende pga uttrykksformen. Det er litt rart hvordan det som har skjedd meg her kan minne litt om det Antonsen har havnet oppi pga “kanselleringskulturen” selv om “begrunnelsen” her er en noe annen…
1 Like
Jeg syns ikke det var så opplagt å forstå hvilken sammenheng artikkelen fra resett og videosnutten fra NRK har med den delen av teksten du dro ut av innlegget mitt.
Muligens ikke så relevant til politikk tråden heller, så tror jeg stopper her.
Også det at Atle Antonsen har et alvorlig mentalt problem og at rollen som komiker har vært en form for “selvmedisinering” virker opplagt nok for meg. Men hvordan andre ser det ? Kanskje at Antonsen er “rasistisk”, kanskje at han bare “tilfeldigvis” har gjort noe dumt, ganske sikkert at det er helt utelukket, en utenkelig tanke at han egentlig aldri “kom ut i arbeidslivet” ? Jeg vet ihvertfall at jeg ikke ser på det å være komiker som “normalt arbeid”, i den grad det finnes noe slikt. Det kan selvsagt være verdifullt likevel og nettopp fordi det kan bidra til å løsne litt opp i den “normaliteten” folk flest havner i. Er det noe jeg på den andre siden forbinder med Sumaya Jirde Ali så er det det motsatte: Noe humørløst selvhøytidelig som jeg godt kan forstå at noen kan la seg provosere av og som jeg også forbinder med islam, spesielt fordi Khomeini er kjent for å sagt noe som angår islam og komedie… Kanskje kan man si noe av det samme om kristendommen. Men den siden av kristendommen er jo i stor grad feid vekk. Hadde den dominert som islam gjør i både Somalia og Midt-Østen så hadde ikke Sumaya Jirde Ali vært her.
Selv tenker jeg jo at det ikke er stort bedre å gå rundt med hijab enn med armbind med hakekors på. Og jeg hører ikke til de som er generelt “islamkritisk”. Men med hijab sender man et signal. Og det hjelper ikke stort hva man evnt måtte mene med det som enkeltperson. Det finnes, som Wittgenstein sa, ikke noe slikt som et privat språk. Man kan jo tenke seg en hakekorstatovering begrunnet med at det er et gammelt “bumerke” som man har sett på gamle gjenstander hjemme på slektsgården…
Nei, det hjelper ikke. Det assossieres med noe annet og for problematisk… Men slik er det egentlig også med hijaben. Og hijaben er på ett vis verre fordi den direkte henviser til sharias krav om renhet. Og med over en milliard mer eller mindre troende muslimer som forholder seg som om de “vantro” er urene. I det der “komiske” innslaget hvor Harald Eia er "pakistaneren og Antonsen den “typisk norske”, konfliktsky “Jølsrud” er det jo akkurat det der de spiller på. Men de klarte også å unngå å komme for nær “rasismen” ved at fotballpresident Per Ravn Omdal dukker opp til slutt som faren til pakistaneren. Det “morsomme” og “antirasistiske” overraskelsesmomentet at Omdal ser ganske “pakistansk” ut. Men meg minnet det også om en “etnisk norsk” historielærer jeg hadde på 1980-tallet som fortalte at han var blitt trakassert som “innvandrer” pga noe med utseendet hans. En ganske liten norsk by hvor det neppe noensinne ble noen som fikk oppleve det som “Erik” i den artikkelen gjorde i Groruddalen.
4 Likes
@olafalo for meg så er det er rimelig far fetched at du sidestiller symbolikken i hakekorset med hijab. Er som regel få grunner til at man går offentlig med hakekors, men mange grunner til at enkelte muslimske kvinner bruker hijab.
Kan ikke være lett å gå rundt og få samme av følelse av avmakt når man ser en hijab som hakekors.
Bare ut ifra nysgjerrighet. Kjenner du mange muslimer som bruker hijab?
2 Likes
Hverken det ene eller andre gir meg noen følelse av avmakt. Akkurat som det heller ikke ga meg noen avmaktsfølelse å se små lysglimt dukke opp som tegn på sovjetiske fly da jeg satt som sersjant på en radarstasjon. Jeg hadde et temmlig avslappet forhold til det, men var våken nok. En svært hyggelig og søt jente som av og til sitter i kassen hos Kiwi der jeg handler har hijab. Jeg tar det overhode ikke personlig. Men jeg tenker likevel at hijaben er høyst problematisk som “fenomen”. Og så skriver jeg tross alt “ikke stort bedre” enn hakekors. Litt bedre, men ikke stort.
Hadde jeg møtt på noen som gikk med synlig hakekors så ville jeg først og fremst blitt overrasket og så mest sannsynlig tenkt at det måtte være en mentalt forstyrret person. Såpass sjelden er det tross alt. Jeg kan ikke huske å ha sett det noe annet sted enn på fotografier. Det finnes en bygning her i Oslo i nærheten av Nasjonalbiblioteket med en port hvor gitteret er formet som hakekors. Men det er en “historisk levning”. Ingen som går rundt med slikt. Selv blant såkalte skinheads har det vel vært heller uvanlig å våge seg særlig mye frem i “dagslys” med hakekorset synlig. Men om man mot formodning skulle møte på det så går jeg feks som en selvfølge ut fra at følelsen hos en jøde, og hos ganske mange andre, ville være en annen en den jeg evnt ville ha. Jeg tar nettopp ikke for gitt at jeg og mine private følelser er representative eller at jeg kan dømme generelt ut fra dem. Og tilsvarende går jeg feks ut fra at ganske mange med bakgrunn fra Iran vil kunne ha en mer tilsvarende følelse (evnt også av avmakt) i møte med hijab som en jøde i møte med en person som går rundt med et hakekors i en eller annen form som om det var noe helt normalt og hverdagslig.
2 Likes