Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 2

Annet
#5756

Enig - et grunnbeløp til alle innbyggere over 18, så kunne en fjerne alt fra studielån, stipend, dagpenger, diverse trygder, sosialhjelp og pensjoner.

Og samfunnet ville spare milliarder på å legge ned alle arbeidsplasser som forvalter disse ordningene i stat og kommune.

F.eks. en minstepensjon i utgangspunktet, så kan den som ønsker det jobbe så mye som ønskelig på toppen av det.

De aller fleste ville nok uansett foretrekke å føle seg nyttig og ha et sosialt nettverk gjennom jobb. Ikke minst en høyere levestandard enn et minstepensjon kan levere.

3 Likes
#5757

Om du kan vise til noen seriøse kilder som mener at denne løsningen er bedre enn den vi har i dag så hadde det vært fint.

#5758

Og dette skal man lese på et forum hvor folk ønsker informasjon om aksjer. Håper NAV blir børsnotert.

#5759

Det er jo et regnestykke med veldig mange ukjente faktorer, men det spørs jo også hva man mener med “bedre”.

Det er usikkert om det blir billigere, men det blir ihvertfall langt mindre byråkrati og ordninger, langt færre etater og offentlig ansatte.

I tillegg slipper folk som uansett lever på offentlige overføringer, som vel er 30% med smått og stort fra studenter til pensjonister, å sende søknader i øst og vest. I stedet har man et forutsigbart system som gjelder for alle fra rusmisbrukeren til milliardæren.

For mange vil det kanskje oppleves som økt frihet.

2 Likes
#5761

Folk er forskjellige. For min del tror jeg flertallet av befolkningen vil føle at hvis minimum levestandard er ok, så er det bedre å ikke jobbe, og bare leve av penger man får. Dette gjelder allerede en vesentlig prosent av befolkningen som ikke har inntekt / er en del av arbeidsstyrken.

Dette er i hovedsak universal basic income diskusjonen.

In Finland’s two-year study, a treatment group of 2,000 randomly picked, initially unemployed people received a guaranteed, unconditional,3 and automatic cash payment of a modest €560 per month instead of a basic unemployment allowance in similar amounts. Even with a housing allowance, which basic-income recipients were eligible for, this level of support was significantly below the incomes of most Finnish households (Exhibit 1).4 All other unemployed people, who continued to receive standard benefits, formed the control group.

image

Interestingly, the final results of Finland’s program, released this spring, found that a basic income actually had a positive impact on employment. People on the basic income were more likely to be employed than those in the control group, and the differences were statistically significant, albeit small.

A critical lesson of the Finnish experiment is the complexity of implementing a basic income. Policy makers need to decide how it should interact with a large number of other policies, such as child benefits, housing benefits, pensions, health insurance, and taxation; for example, in the Finnish experiment, basic-income recipients were eligible for housing allowances but not for basic social-assistance payments.

image
image800×774 46.9 KB

At the end of the two years, basic-income recipients registered elevated levels of trust in other people and institutions, such as Finland’s politicians, political parties, parliament, judiciary, and social-security system. One explanation could be that the basic-income experiment did not involve bureaucracy, another that the recipients felt society—or “the system”—was not neglecting people who had fallen on hard times.

(interessant artikkel hvis man leser hele)

Så saken er åpenbart: dette fungerer, men man må sette det så lavt at folk både føler seg fattige - men at de klarer seg.

7 Likes
#5762

Rett skal være rett, han skrev faktisk “en som står på bar bakke”. Da handler det om verdighet, og er det 1 ting i dette landet vi burde ha råd til, så er det å hjelpe de stakkars kråkene som faller mellom alle stoler. Hvis NAV sliter med å forstå det, så er det kanskje systemet det er noe galt med, og da tenker jeg - spesielt i disse tider hvor hele verden går av hengslene for et stort antall mennesker - at det bør prøves noe nytt. Jeg har ikke registrert at f eks strømstøtte har fått spesielt mye kritikk, funker bra for de fleste tror jeg. La de som trenger det få tilsvarende støtte til mat, husleie, aktiviteter for barna osv til verden er tilbake i normal-modus.

9 Likes
#5763

Hvem snylter mest?
image
SV-nestleder fikk skattesmell på 477.000 kroner – E24

Skatteetaten endrer arbeidsgiveravgift og skatt for pendlerboliger som Stortinget og Statsministerens kontor har tildelt - Skatteetaten

" Resultat av kontrollene
Forholdene knyttet til 290 politikere er blitt kontrollert av Skatteetaten i forbindelse med kontrollene. For 252 av disse er kontrollene ferdigstilt uten endring, mens Skatteetaten har fattet vedtak om endringog økning av arbeidsgiveravgiften for Stortinget og Statsministerens kontor og økt skatt for totalt 33 politikere. I tillegg har fem politikere fått økt inntekt, uten at dette medfører endringer i grunnlag for arbeidsgiveravgift. Totalt er det vedtak i 40 saker, inkludert de to arbeidsgiverne. Det er fire færre politikere som har fått vedtak om endring sammenlignet med antallet som mottok varsel om endring i juni."

Flott dette blir tatt tak i synes jeg. Reglene bør være strengest for de som bestemmer hva reglene er.

6 Likes
#5764

Holder fint hvis de blir håndtert som alle andre.

5 Likes
#5765

Det er vel det samme? Enten blir de behandlet lettere, eller strengest på lik linje med “alle andre”.

Når vi ser såpass mye utnyttelse av reiseregninger, pendlerboliger og skatteregler bør de nå sees på som en gruppe med særdeles stor sannsynlighet for gjentakelse. Tenker det ikke lønner seg for samfunnet å la politikere holde på i gråsonen. Man bør også ettergå personlige “gaver” og liknende fra interessenter og stakeholders i politiske saker. Synes ikke politikere skal kunne ta imot sånt som dette: Kraftselskap tok fem ordførere fra Ap og Sp med på opphold i «Mesternes mester»-villa under Arendalsuka. – Ufattelig nyttig, sier ordfører | DN

3 Likes
#5766

Ja, på linje med straffen en NAV klient ville fått.

8 Likes
#5767

Dette synes jeg faktisk er overraskende høyt nordpå, ikke er det spesielt kaldt, og vannmagasinene er litt over normalt fulle.
Kan det være innfrysing av svensk elvekraft fortsatt gjelder, slik det var en dag sist uke? Litt rart det også for det er ikke spesielt kaldt i Nord-Sverige heller.
Noen som vet? Eller blir det “søring-priser” nordpå også resten av vinteren?

Forøvrig hopper strømprisen sørpå også; det går fra unormalt mye vindproduksjon til normalt mye.
Synes likevel snittpris på 3,50 NOK for døgnet tirsdag er ganske drøyt all den tid det ikke er spesielt kaldt i verken Sør-Norge eller i Europa, samt at vannmagasinene er normalt fulle i hele Sør-Norge.

8 Likes
#5768

Vinden skal løye i morgen?

Det interessante er jo at strømprisen er waaaay over prisen på gass (målt i kwt) som er på rundt 1,2-1,3 kr…

3 Likes
#5769

Tar det med vinden først. I vindproduksjon har man cut-in speed, dvs under den styrken produseres det null kraft fordi det blåser for lite (svak vind 6-11 km/t under 3 m/s), og så har man cut-out speed, der det er null produksjon over fordi det blåser for mye (sterk storm 103-117 km/t, 30 m/)).
Og så har man optimal vindhastighet, dvs vindstyrken turbinen er designet for best output (stiv kuling 50-61 km/t, 15 m/s))

image

Sammenligner man figuren over med Beuforts skala ser man hvilke vindstyrker det dreier seg om.

Og forrige uke var det optimal vind i Nordsjøen med stiv kuling + over hele fjøla (15 m/s), mens det i morgen er meldt frisk bris/liten kuling. (30 km/t+).

Som man ser av figuren er ikke midt i mellom null produksjon (10 km/t) og optimal produksjon (50 km/t) det samme som halv effekt, men mer som 1/3-1/4 effekt av optimal produksjon.

Det neste. som har med prisene nordpå å gjøre.

Norge har stor kapasitet i kraftutveksling med Sverige.

Samlet overføringsevne på forbindelser mellom Norge og utlandet er cirka 8500 MW.

*** til og fra Sverige: cirka 3200–3600 MW på i alt ni ledninger**

  • til og fra Danmark: cirka 1700 MW på fire sjøkabelforbindelser
  • til og fra Finland: 70–120 MW på én ledning fra Varangerbotn i Finnmark
  • fra Russland: 50 MW på én ledning over grensen i Pasvik i Finnmark.
  • til og fra Nederland: I 2008 ble NorNed-kabelen satt i drift. Denne har en kapasitet på 700 MW
  • til og fra Tyskland: I 2020 ble NordLink-kabelen satt i drift med en kapasitet på 1400 MW
  • til og fra Storbritannia: North Sea Link på 1400 MW åpnet for prøvedrift 1. oktober 2021

Jeg har aldri kalt kraftutveksling med Sverige eksportkabler, fordi det stort sett har lignet mer på en “two-way street”.

Men kapasisteten er stor, 3,6 GW.

Så nå som prisen på kraft er høy, også i Nord-Sverige, faktisk 3,50 SEK, så smitter det over på Nord-Norge.

Spørsmålet er om dette er forbigående (fordi det er liten produksjon i svensk elvekraft fordi de har innfrysing av elver, eller om det blir mer varig. Jeg tror det første.

For Sør-Norge er det litt mer bekymringsverdig at vi allerede nå ser 3,50 NOK i døgnmiddel.

4 Likes
#5770

Fra Lindesnes, rimelig nære cut-off point? Jeg er ikke sikker på hvor det er mest vindmøller, men antar det ligger endel mellom Lindesnes og Danmark. På vestkysten av Danmark, så er det meldt tilsvarende vind.
image

2 Likes
#5771

Her står masse tysk vindkraft og er svært representativt for dansk kraft.

EDIT: Og er nok ganske likt, tidvis med Lindesnes.

1 Like
#5772

De melder jo at vindmøllene vil være nær cut-off punktet pga lite vind fra kl 16 av i morgen? Ikke rart prisene stiger?

1 Like
#5773

Litt overrasket over at vi ser såpass høye priser nå selv om vindproduksjonen går ned. Så langt har jo både utviklingen i vannmagasinene her hjemme og i gass lagrene i EU hatt veldig fin utvikling. Trodde egentlig utviklingen i gasslagrene skulle måtte se litt negativ ut før prisene økte såpass. Men utviklingen så langt er jo veldig fin slik jeg ser det. Her er grafen min på det:

image
image1052×726 74.5 KB

Ja ja vi får håpe vinden tar seg opp igjen snart da.

4 Likes
#5774

Vi ser nå bevisene på at våre myndigheter har lykkes med å koble de Norske strømpriser opp til de Europeiske. For kort tid siden skyldte man bl.a. på tomme vannmagasiner. Nå ser vi at det var en bløff.
Det tragiske er at folket ser ut til å ha resignert og gitt opp kampen. Gode eksempler på dette får vi fra enkelte bidragsytere på denne tråden også.

17 Likes
#5775

Jepp, høye strømpriser i Sør-Norge er rett og slett fordi eksportkapasiteten per år er på 45 TWh, mens kraftoverskuddet er ca 15 TWh, så selv om det har regnet hele 15 TWh mer enn normalt siste 2 måneder, og vannmagasinene er fylt opp til normalt så vet kraftprodusentene at det ikke er noen grunn til å selge en eneste dråpe rimelig.

Når det gjelder prisene nordpå så tipper jeg følgende er forklaringen (fra dagens Aftonbladet):

"Flera orsaker
Orsakerna bakom tisdagens höga elpris är flera.

Dels är det kallt väder, och kallare ser det ut att bli. Då stiger elförbrukningen.

– Man brukar säga att för varje grad som temperaturen sjunker så ökar elförbrukningen med en procent, säger Johan Sigvardsson.

Dels pågår fortfarande isläggning i norra Sverige, en process som genomförs varje år inför vintern för att få ett jämnt istäcke på älvarna som vattnet till vattenkraften kan flyta under."

Jeg tror det at kraftprodusentene i Nord-Sverige foretar sin årlige “inn-ising” av sine store elver gjør at de da importerer fra Nord-Norge.

I fjor i uke 47, 48, 49 og 50 var prisene der på 84 øre, 143 øre, 77 øre og 27 øre.

I år var prisen på 191 øre i uke 47. Så hvis innfrysingen er en uke tidligere i år, så ser vi kanskje høye, litt høye priser en uke til eller 2 nordpå, så bør det gå ned på rundt 50 øre igjen.
Så ingen grunn for nordlendingen til noe panikk.

11 Likes
#5776

Det gir jo mening, at strømprisene blir høye når vi skal eksportere til alle naboer.

6 Likes