Jeg har jobbet i offentlig sektor og der har man gjerne en leder med en person fra disse konsulentselskapene på slep.
En veskebærende støttekontakt.
Personen fra konsulentselskapet er ofte relativt ung, relativt pen, relativt smart, relativt uerfaren og uten fagkunnskap, men veldig god på Excel, og er kledd i langt mer tettsittende klær enn sin leder, som
Konsulentens hovedoppgave er å gjøre den usikre offentlige leder fullstendig avhengig av sine tjenester. Det skaper langsiktighet i kundeforholdet, som igjen sikrer posisjon innad i konsulentselskapet med tilhørende jobbsikkerhet og avlønning.
Konsulenten er også veldig blid og imøtekommende, og når den offentlige leder får et spørsmål som hun er usikker på, så kikker hun bort på konsulenten som så, etter en lengre verbal omvei krydret med de siste og mest moteriktige ord fra det internasjonale næringsliv, svarer at det får man se på etterhvert.
Da blir også den offentlige leder plutselig blid og smiler omkring i rommet som om hun selv har sagt noe usedvanlig klokt.
Og sånn går nu dagan i offentlig sektor.