Faktisk ja, da kunne bedrifter planlagt. og man kunne justert lønninger og andre kostnader etter prisene.
Funny. For meg i hvert fall 
3 Likes
Selv med en 30% økning i vindkraft og 43% økning i varmekraft, klarer man bare å demme opp for ca 3% av de 10% man har av mindre vannkraft i år.
Det spesielle her er at man med mindre produksjon, har man faktisk hatt en liten økning i eksport, samtidig som man har hatt en 60% økning i import…
Så hvem er forbrukerene?
Kraftkrevende industri har totalt set hatt nedgang, samme med alminnelig forsyning. Men olje & gass har hatt en økning på 10%. Og mer skal det bli etterhvert som man skal elektrifisere.
I 2021 eksporterte vi 16.48% av vår produksjon.
I år har vi eksportert 17.9% av vår produksjon, mens vi samtidig har produsert 7% mindre. Samtidig har vi økt importen med 61%.
3 Likes
Jeg har vindmøller rett i utsikten på hytta. Overhodet ingen problem utover en bråte synkroniserte markeringslys om natten.
2 Likes
For å sette det hele litt på spissen, kan man jo spørre deg om hvor mye Norsk natur du er villig til å ødelegge for å bøte på Tysklands feilslåtte energistrategi?
I hvor stor grad tror du egentlig at Norge kan løse Europas energikrise, utenom det vi allerede bidrar med gass?
8 Likes
Vi er alle forskjellige. Selv har jeg hytte i et skogsområde og setter pris på stillhet og mest mulig uberørt natur.
7 Likes
Det er viktig å huske på at all import av strøm ikke er begrunnet i mangel på egen strøm . Det er vel ofte slik at kraftprodusenter sparer på egen vannkraft i perioder for å kunne tjene mer på eksport i andre perioder.
Ikke noe problem å se vindmøller på god avstand, men ville aldri lagt turen i en vindmøllepark. Bråk og veier overalt.
Fra hytta til svigers ser man Stord. Null problem å se på, men nå ubrukelig som turområde.
8 Likes
Det er ikke det visuelle men støyen som er min greie. Dvs jeg har null problem med å se industribygg eller vindmøller osv, men hvis de er hørbare når jeg skal forsøke å sove så går det sterkt utover livskvaliteten.
Men så bor jeg i ett området i Oslo hvor jeg aldri i verden kan tenke meg at de begynner å bygge vindmøller så lokalt at det vil plage meg, så det var mer for å indikere sympati for de som ikke vil ha vindmøller rett i nærheten av boligen sin. Det forstår jeg veldig godt.
I motsetning til folk som syntes “monstermaster” er ett gigantisk problem fordi de ikke vil se dem, der har jeg ikke mye sympati
2 Likes
For min del er jeg enda mer opptatt av naturens egenverdi samt betingelser for våre medskapninger i naturen, enn bare mitt eget behov for ro og fred i hytta.
6 Likes
Det er ganske skremmende hvor lett vi ofrer uerstattelig natur med tull som kunne vært gjort på en bedre måte. Vindmøller er ikkje et alternativ i mine øyne på noen som helst måte. Det ødelegger alt for mye
12 Likes
Det er et meget attraktivt alternativ til å sende all industri til Xina - som er det andre alternativet.
1 Like
Tull.
I denne sammenheng er det jo Europeisk industri vi prioriterer på bekostning av Norsk, og ikke Kina.
4 Likes
Prinsippielt er jeg selvsagt enig i det, men hvis vi ser på tall og fakta er det mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.
Norge produserer 140 TWh vannkraft hvert år, hvorav det normalt er et netto eksport-overskudd på ca 10% av det (kraftoverskuddet) på ca 14 TWh.
Norske husholdninger bruker ca 40 TWh og fritidsboliger bruker ca 2,5 TWh
Norsk gasseksport til Europa utgjør ca 1200 TWh hvert år, og faktisk er norsk gassproduksjon økt betydelig i 2022.
“Anslaget for salgsgass fra norsk sokkel i år er 122 milliarder standard kubikkmeter (Sm3). Dette er om lag 8 prosent eller 100 TWh, høyere enn i fjor.”
Når vi vet at strømforbruket er inelastisk, omtrent som matprisene, så er regnestykket at når vi sparer det vi klarer, ca 10% bidrar den norske husholdningen med ca 4 TWh ekstra krafteksport til Europa hvert år.
Det er 1/300-del av det Norge totalt bidrar med i form av gass-produksjon hvert år, og 1/25-del av Norge i 2022 har bidratt med ekstra.
Til gjengjeld har den norske husholdningen fått (bidratt med) en strømpris som er for 2022 på 186 øre i snitt (spotpris uten strømstøtte i sør-Norge), dvs ganske nøyaktig 6 ganger så høyt som langtids-snittet for 2011 til 2020 på 31 øre.
Regner vi inn strømstøtten og avgifter blir regnestykket for 2022 som følger:
31 øre -langtids-snitt 2011-2020:
Påslag per kWh: 3.20 øre
Nett-tariff, fastledd-effektledd: 14 øre
Nett-tariff energi-ledd: 18 øre
Pris eksklusiv avgifter: 30,5+3,2+14,4+17,6 = 66 øre
Forbruksavgift: 15 øre
Enova avgift 1 øre
Pris eksklusiv moms: 82 øre => 103 øre per kWh inklusiv moms
=> Strømregning i posten for Ola Dunk per måned i perioden 2011-2020 gitt snitt-forbruk per år på enebolig (26 000kWh per år), rekkehus (17 000 kWh) og leilighet (11 000 kWh)
Enebolig: 2 231 kroner, Leilighet: 1 459 kroner og Leilighet 944 kroner.
Med strømstøtte (som er 90% i vinterhalvåret og 80% i sommerhalvåret) blir regningen for 2022 som følger, og gitt at 2/3 av strømmen brukes i vinterhalvåret:
186 øre i snitt for 2022:
Ledd under 70 øre:
Påslag per kWh: 3.20 øre
Nett-tariff, fastledd-effektledd: 14 øre
Nett-tariff energi-ledd: 18 øre
Pris eksklusiv avgifter: 70+3,2+14,4+17,6 = 105 øre
Forbruksavgift: 15 øre
Enova avgift 1 øre
Pris eksklusiv moms: 121 øre => 151 øre per kWh inklusiv moms
Ledd med strømstøtte:
186 øre - 70 øre = 116 øre:
Påslag per kWh: 3.20 øre
Nett-tariff, fastledd-effektledd: 14 øre
Nett-tariff energi-ledd: 18 øre
Pris eksklusiv avgifter: 116+3,2+14,4+17,6 = 151 øre
Forbruksavgift: 15 øre
Enova avgift 1 øre
Pris eksklusiv moms: 167 øre => 209 øre per kWh med inklusiv moms
Ekstrakostnad over 70 øre for sommerforbruk med 80% støtte: 209 øre20% = 42 øre
Ekstrakostnad over 70 øre for vinterforbruk med 90% støtte: 209 øre20% = 21 øre
Totalpris sommer: 151 øre +42 øre = 193 øre:
Totalpris vinter: 151 øre + 21 øre = 172 øre
Strømregning Ola Dunk for 2022 2/3 om vinter og 1/3 om sommer (snittkost 179 øre):
Enebolig 26 000 kWh*(1930,33+172,067 )/12 = 3 878 kroner per måned
Rekkehus 17 000 kWh: 2 536 kr/mnd
Leilighet 11 000 kWh: 1 641 kr/mnd
Tilbake til hovedtemaet; Nordmenn har brukt 10% mindre strøm (i sør-Norge) i 2022 enn i 2021:
Justerer vi for at snitt-temperaturen i november 2022 var 2 grader høyere i sør-Norge enn i november 2021, samt at en del industri har lagt nedproduksjon midlertidig har neppe husholdningen klart å spare mer enn 5% reelt tross høye priser.
Mao så er norske husholdningers bidrag (ekstraregning) med 5% sparing av strømforbruk per måned:
"Regning 2022 minus regning 2020-2011"
Enebolig 3878 kr*(100%-5%) - 2231 kr = 1 453 kr per måned
Rekkehus 2536 kr*(100%-5%) - 1459 kr = 950 kr per måned
Leilighet 1641 kr*(100%-5%) - 944 kr = 615 per måned
5% av 40 TWh (husholdningens årsforbruk) er 0,8 TWh, så det er det nordmenn har bidratt med i ekstra energi til Europa i form av strøm i 2022, som er ganske lite sett i forhold til 100 TWh produsert i ekstra gass, og 1200 TWh i total gass-eskport ti Europa.
Så er spørsmålet om 7000 til 17000 kroner (leilighet - enebolig) ekstra på strømregningen per år også er et musepiss i havet for mannen i gata.
Min konklusjon er at det ikke er et reelt bidrag, så hvorfor ikke kalle det hva det er; viktig symbolsk handling, og heller ta diskusjonen derfra.
11 Likes
Diskusjonen gikk på vindmøller i Norge?
Ja, og mitt standpunkt er at vi ikke trenger like mange vindmøller i Norge om vi konsentrerer oss mer om Norsk industri på noe bekostning av Europeisk.
1 Like
Vi har allerede mer kraft enn vi behøver når det blåser og prisen går i null. Mer vindkraft løser ikke problemet med at Europa mangler kraft når det ikke blåser. Innen vi har en måte å lagre overskuddsenergien så har vi ikke bruk for flere vindturbiner (i samme værsystem som Danmark og Tyskland).
Solkraft hjelper ikke på effekt-topper på vinterstid, men om man f.eks. snakker solceller på tak for å ta unna ekstra energibehov for AC, så er det et ypperlig tiltak. Prisen rent miljø- og landskapsmessig er også minimal, folk flest bryr seg ikke om hvordan takene på næringsbygg ser ut over hode.
Utbedre vannkraft; dette er vel en av de tingene mange har sagt i flere år at de støtter, men som vi likevel ikke ser noe til. Det er en god idé, men det er ikke så mye å hente.
Pumpekraft, ditto.
Utenlandskabler, slik balansen i energiproduksjon er i dag skader mer enn det bidrar. Nå har energimangel i europa ført til at vannkraft-baserte smelteverk i Norge stenger ovner samtidig som kull-kraftbaserte smelteverk i Kina går videre.
Dagens generasjon av atomkraft er mer enn bra nok. Neste generasjon (eller enda verre Thorium, fusjon, osv) har vi ikke tid til. Vi skal forske på det, ja, men forsk samtidig som vi bygger med dagens teknologi.
Et delvis regulert strømmarked altså. Helt enig der, infrastruktur burde ikke være fri-marked.
Energi-effektivisering, amen, strøm man ikke bruker = kraftverk man ikke trenger. Bare vær bevisst på at ingen mengde med strømsparing blant private i Norge kan redde norsk næringsliv fra utenlandskablene.
7 Likes
Det virker for min del som om massiv utbygging av mer vannkraft kan være en bedre ting enn massiv utbygging av vindkraft. Så ser jeg at siden jeg er idiotamatør og de som faktisk tar investeringsbeslutninger ser det annerledes, så er nok saken noe mer kompleks. Jeg er jo for atomkraft også, som jeg syntes burde være mulig å bygge ut i Norge, så det er min holdning - bygg ut mer av det som kan levere konstante mengder og ikke nødvendigvis de mest variable strømkildene
Skal man ta naturinngrep så føles det som om å bygge ut demninger osv fort kan gi merverdi for samfunnet enn at når det blåser i hele europa og strømmen er billig uansett, så skal vi også produsere fra vindmøller i Norge. Skal man satse på noe sånt så burde man vel gjøre research på hvor i Norge det eventuelt blåser mest når det er vindstille i danmark, tyskland, etc. Men jeg må jo innrømme at jeg ikke orker å grave meg så dypt ned i dette som andre gjør - har ikke interessen til å virkelig sette meg dypt inn i temaet
Skal man ha ett levende fungerende moderne samfunn så må en god del naturinngrep tåles. Det jeg er mest negativ til er det som støyforurenser. Man får tåle å kunne se noen naturinngrep visuelt syntes jeg, men konstant støy er noe fullstendig faenskap som ødelegger livskvaliteten og de som eventuelt får den typen tredd ned over hodet på seg burde kunne kreve å bli kjøpt ut / få klekkelig erstatning. Noe som igjen burde føre til at vindmøllefarmer legges ett stykke vekk fra der folk bor.
7 Likes
Både støy og iskast tilsier at vindturbiner skal man bo et greit stykke unna. Problemet med å bygge ut der det ikke bor folk er at du da per def bygger ned villmark, som jeg òg er skeptisk til. Uansett trenger vi først adskillig mer mulighet til å enten lagre vindenergi, eller utnytte den samtidig som den produseres, ettersom vi ikke mangler energi når det blåser.
Eventuelt kjøre samme logikk på nedbør og se på hvor det regner mest når det er tørt i de største reservoarene vi har i dag og bygge ut vannkraft i “hedge”-områdene. Problemet med vind er at sør-Norge er nært nok Danmark og Tyskland til at alle har vind omtrent samtidig.
5 Likes
Det er allerede et problem i Europa.
Pga. avgifter på CO2 og total feilslått politikk ser dem allerede utfordringer med produksjon blir flyttet til Asia.
Det er ikke uten grunn dem ser på en egen avgift på importerte varer som kommer fra Asia, for å kompensere for påslaget pga. høye CO2 avgifter. Problemet er at dem da kan komme i konflikt med handelsavtaler.
Deler av dette bunner igjen ut i måten man regner ut CO2 utslippene.
Mens Norge ser på CO2 utslepp uten å ta hensyn til opptak i skog og myr (muligens de har endret på dette nå), er det mangen land som ser på utslepp etter man tar med opptak i skog og myr.
Men det er mangen land i Asia som måles etter er utslepp i forhold til BNP. Så med økende BNP (verdiskapning), kan dem fortsette å øke utslippene samtidig som dem oppfyller Parisavtalen, så lenge verdiskpaning øker mer en utslippene. Dem kalte det CO2 intensitet i forhold til BNP eller noe sånt.
Nå er det en stund siden jeg sjekket tallene. Men sist gang jeg var inne å sjekket, var planlagt økning fra 3 land i Asia like mye eller mer som hele Europas planlagte reduksjon…
Så med å øke avgifter, og fordyre produksjon av varer i Europa samtidig som man skal redusere utsleppene, blir alt av utslipp vi reduserer med, økt tilsvarende i Asia, samtidig som man blør verdiskapning østover.
Sist jeg sjekket pustet vi alle inn den samme atmosfæren på denne planeten…
10 Likes