Du kan jo aldri ta ansvar for negative konsekvenser, logisk nok.
Hvis du ikke tar en Jens og tar ansvar ved å bli sittende
Du kan jo aldri ta ansvar for negative konsekvenser, logisk nok.
Hvis du ikke tar en Jens og tar ansvar ved å bli sittende
Nå mener jeg å huske at det var en del grelle eksempler på privat drift av sykehjem også for noen år siden? Det ble hevdet at det skyldtes pressede marginer for å få mest mulig business ut av driften…
Det er alltid grelle historier uansett hvem som styrer. Spørsmålet er om du tror det kan kobles direkte til politiske partier som styrer.
I de fleste tilfeller tror jeg velgere flest tenker “mja tja kanskje, men dette er ikke viktigste sak for meg.”
Ansvaret må også fordeles på kommune, fylke og storting. Ikke alltid like lett.
Akkurat innenfor barnevern og helse-sektoren kommer det direkte fra toppen. 0 spørsmål om det. 100% regjeringens feil. Dedicare som er størst melder om stor vekst og sterk etterspørsel, spesielt i Norge: 1641636.pdf (cision.com)
Veksten er klart størst i “offentlig Norge”
Jeg tenker at omsorgsarbeid i stor grad bør styres ut fra idealisme mer enn profitt.
Er ikke det en enkel måte å miste mye solid kompetanse på?
Mye faglig tungt arbeid innen omsorg og helsevesen. Tror man mister mange flinke hoder tidlig i prosessen dersom alle vet at man skal drive på idealistisk basis.
Det er ikke de som gjør selve den praktiske jobben jeg her sikter til. De som velger slike yrker, har jo som regel den rette innstilling. Jeg sikter mest til motivasjonen til dem som eier og leder slikt arbeid.
Staten da eller?
Burde kunne gi mer grunnlag for omsorg på bekostning av tidspress og profitt. Men vi har jo sett så mangt et eksempel på at det heller ikke gir noen garanti for gode forhold. Vi trenger kanskje bedre regelverk?
Du ville nok blitt overrasket, men de fleste som jobber innen velferd er idealistiske og realistiske samtidig. De jobber ikke nødvendigvis for profitt, men for å kunne fylle behovet og hjelpe så mange som mulig. En konsekvens av det er at de må gå med overskudd for å kunne overleve. Det er dog noen som er børsnotert, og da må de jobbe for profitt i ledelsen i hvert fall. Kan være med på at børs og velferd kanskje ikke er en optimal kombo, selv om de får til skala mye raskere enn vanlige privateide selskaper, men privat eierskap og velferd er ekstremt effektivt og har generelt høyere kvalitet til en lavere pris enn det offentlige klarer. Spesielt fordi private kan omgå vanlig 8-16 dager som det kommunale benytter, 3 mnd ansettelsesprosess og bistå raskt når noen blir syke eller slutter. Det er forsikringsselskapene som betaler når private blir syke, ikke kommunen. 33% av alle kommunalt ansatte barnevernsarbeidere slutter hvert år og kommer hovedsakelig ikke tilbake til yrket. I tillegg blir en veldig stor andel syke ila. året. Uten private er det garantert at man får underbemanning og underkvalifiserte ansatte i omtrent alle tjenester, som bare vil forverre det allerede forferdelige nivået vi er på nå etter noen få år med først KRF sin politikk, men også venstresiden sitt press.
Det finnes ingen garantier for at alt er perfekt over alt. Det som er fakta er at private er bedre, raskere og billigere i snitt enn det offentlige, for det offentlige. I tillegg får de ansatte i deler av det private mye bedre betalt enn i det offentlige, for samme jobb. Fordi mesteparten av pengene går dit de hører hjemme, hos de som gjør den vanskelige jobben. Det har ikke det offentlige skjønt at funker.
Jeg har ikke noe fasitsvar på dette. Vi har vel sett nok av stygge eksempler på dårlig standard både hos private og hos det offentlige.
Løsningen er vel kanskje et bedre og mer spesifikt og klart regelverk der hensynet til den enkelte som trenger omsorgen blir viktigere enn effektiviteten til den ansatte?
Det viktigste er mer kontroll fra det offentlige gjennom uvarslede tilsyn og gjennomgang av utført arbeid. Problemet med det er at de da vil få enda mer data på hvor bra det private er, og det ønskes ikke hos dagens ledelse. NHO har gått ut flere ganger med ønske om mer kontroll av private og regjeringen har brukt mangel på kontroll hundre ganger som argument for at private ikke bør brukes, men ingen i det offentlige er motiverte til å innføre mer kontroll. De private er med, politikerne sier de trenger det, men politikerne gjør det ikke.
Eventuelt kan de gjøre som med fosterhjem og ha full gjennomgang av virksomhetene for godkjenning med oppfølgingstilsyn hvert andre år uvarslet f.eks.
Saken er vel ikke så klokkeklar som det du synes å hevde?
Her er to tilfeldig valgte eksempler på det:
Ja, skulle til å si det. ALL erfaring fra innland og utland tilsier at private driver betydelig bedre og mer effektivt enn det offentlig, OGSÅ innen helse-relaterte bransjer. Hvor godt det private leverer er så i stor grad styrt av hvor gode reguleringer og kontrollmekanismer som er på plass.
Det er så fantastisk patetisk å se idiotene på venstresiden stå og skamløst argumentere for sine håpløse standpunkt med meningsløse floskelargumenter og fordi fordi… ideologi… og samtidig drite loddrett i faktiske forhold og data!
Dette er det jeg også har sett gjentatte ganger. Lønnen som blir “borte” er gjerne elendige pensjonsordninger. Noe som slår hardt ut i yrker hvor man neppe holder til man er 70.
Når det kommer til lønna for f.eks. private leger, så tviler jeg på at man ser det samme. Det er først og fremst de nederst på rangstigen som får dårlig betalt i det private.
Har ikke tid til å se dypere på de artiklene nå, men det er gjort undersøkelser i regi av NHO og departementet. Sier ikke at der det er overskudd av søkere med nok erfaring og utdannelse vil lønnen være høyere. Kun der det er høyt behov og ikke nok søkere. Som oftest i avanserte stillinger.
Og ja, selvsagt finnes det dårlige eksempler på private drift. Men dette er jo fullstendig anektotisk. Typisk media og typisk venstresiden å fokusere på slik følelsesbasert argumentasjon.
Man må se på data og statistikk, men se det er de ikke like interessert i, som nevnt over her!
Dårlige eksempler er vel heller normen i det offentlige…
Det virker da som om du også lar sterke følelser styre din argumentasjon…
Ja, piss meg i øret jeg blir forbanna følelsesladet når jeg diskuterer disse tingene!
Jeg blir generelt trigget av idioti, men jeg prøver i det lengste å ikke la argumentasjonen bli følelsesbasert for det. Det er jo to forskjellige ting