Jeg deler din forbannelse, spesielt når det gjelder behandlingen vi gir våre gamle og syke. Men det gjelder uansett om det skjer i offentlig eller privat regi.
Det er basically det jeg også skriver, at private øker lønningene der det er det er vanskelig å få tak i folk, og senker lønningene der det er nok folk. Som typisk vil si økte lønninger for høyere utdannede og vice versa for de med lavere utdannelse.
Hadde jeg vært lege, så må det være gull å jobbe for et privat sykehus. Har prata med en som er overlege på Drammen sykehus og hun må jobbe mye mer enn hun ønsker, med kjipe skiftordninger.
Btw, jeg tror du har helt rett i det du skriver om at måten privatiseringen som nå blir gjennomført blir gjort på en ræva måte innen barnevernstjenester. Det måtte ikke bli sånn, men rent praktisk, så blir det sånn.
De grelleste eksemplene er egentlig når tjenester som er ute på anbud hos private og de skal bytte aktør fordi noen andre har vunnet anbudet. Om det gjelder søppeltømming eller TT tjenester. Det går altfor ofte skikkelig dritt.
Er ikke det greit da, gitt at minstelønn, pensjonsrettigheter etc er regulert? Markedsteori og effektivitet på sitt beste?
Ja, i tillegg, som er ganske viktig, så får de ansatte og spesielt da personer som er selvstendig næringsdrivende utrolig stor frihet fra ansvar for selve tilbudet. Det blir opp til selve selskapet å sikre. En annen kan ta jobben om de ikke vil. I kommunale stillinger har de ikke samme fleksibilitet og de ansatte må strekke seg til de må sykemeldes i mange tilfeller. Det er utrolig mye som er annerledes, så lønn kan ikke direkte sammenliknes uten å ta med både det negative og positive ved hver situasjon spesifikt.
Jeg tror ikke at det er bra at businessmodellen til det offentlige er at det er samvittigheten til de ansatte som brukes opp til de går på veggen. Bedre å flytte ansvaret opp på tjenesteleverandør, her da ekstern, men optimalt ville kommunen tatt det ansvaret selv på kommuneledelse-nivå eller høyere, og gitt frihet til å prioritere seg selv i større grad til de under. Ikke at ansvaret for å sikre tjenesten holdes hos de som jobber i selve arbeidet.
Teoretisk sett enig, men såvidt jeg vet, så er det ikke vanlig å ha med lønn til ansatte i kontraktene. Som gjerne gir lavere/dårligere pensjonsvilkår.
Basert på empiri hos både min kone og meg, så scorer private barnehager og private legetjenester høyt over de offentlige. Ikke dermed sagt at det er slik overalt.
Det kalles anekdotisk, ikke empiri
Her er mine egne anekdoter i møte med offentlige sykehus.
Jeg dro til legevakten på en søndag, ble sendt til sykehuset og operert med en gang. Tror jeg satt 20 min og ventet.
Jeg har også en baby som fikk anfall, ringte etter ambulanse, de var her på under fem minutter.
Fattern har operert begge hoftene, den ene for 10+ år siden, den andre nylig. Etter den siste operasjonen var han på føttene mye hurtigere en første gang. Selv om han nå er godt opp i 70-årene. De har rett og slett blitt mye flinkere.
Jeg er veldig imponert.
Hvis noen er god i jobben sin så frykter de ikke litt konkurranse. Har gode erfaringer fra begge selv.
Blir litt usikker her, om du bare kødder, eller bare er en besservisser uten substans.
Siden våre opplevelser over tid er basert med møter med både det offentlige og private i både barnehager og helseinstitusjoner, så fastholder jeg at det er empiri.
At man kan ha gode erfaringer med det offentlige der det offentlige nærmest har monopol, skulle da bare mangle. Det har jeg også.
Anekdoter = det hendte meg eller min venn.
Empiri = det er forsket på det og det finnes statistikk/data om temaet.
At man selv har erfaringer, selv om man eventuelt har hundrevis av erfaringer, betyr ikke at det er empiri, fordi man ikke har gjort en systematisk vitenskapelig undersøkelse om saken.
Dette er også ett problem når politikere ofte snakker om “hauger av folk har kontaktet meg for å si at de er enige.” Joda. Men, før du foretar en spørreundersøkelse så aner du ikke om du nå kjemper for en bitteliten minoritet sin hjertesak og de er lidenskapelig opptatt av saken, eller om dette er noe du har bred folkelig støtte for.
Jeg har også positive erfaringer både personlig og gjennom familien med det private og det offentlige helsevesenet. Men, det forblir anekdoter og har liten betydning for offentlig diskusjon.
Empiri er noe som dette:
I en studie, publisert i Social Science & Medicine, undersøkte forskere helsevesenet i 21 europeiske land, og så på sammenhengen mellom graden av markedstilpasning av helsevesenet og hvor fornøyde innbyggerne var.
– Våre funn tyder på at folk foretrekker offentlige helsetjenester, men at det ikke spiller så stor rolle for folk hvem som tilbyr tjenestene. Tvertimot tyder våre resultater på at private aktører kan knyttes til høyere tilfredshet, sier professor Pål Erling Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Det som er viktig for folk er at det offentlige finansierer og regulerer helsesystemet, forklarer han.
Uten at jeg har lest studien eller går god for resultatene.
-
En anekdote er en kort, karakteristisk, ikke-dokumentert historie om en kjent person eller begivenhet. Anekdoten er ofte en spøkefull fortelling med et tydelig poeng, men ikke like komisk som en enkel vits.
-
Empiri er begrep som betegner informasjon frembrakt ved observasjon, erfaring eller eksperiment.
Wikipedia
Spiller ingen rolle hvor mange personlige observasjoner du har. Hvis de ikke er innhentet på en systematisk vitenskapelig måte så er det ikke empiri.
Empiri (fra gresk empeirikós = «erfaringsmessig», avledet av empeiría = «erfaring») innebærer at konklusjon er basert på sannsynlig erfaring. Empiri bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten, iakttakelser og eksperiment og derav de erfaringer som er gjort, framfor på i forvegen oppstilte teorier eller filosofiske resonnement. Empiriske data er data som er produsert ved et eksperiment eller ved observasjon.
Empirisk eller empiri er begrep som betegner informasjon frembrakt ved observasjon, erfaring eller eksperiment. Det er et sentralt konsept i vitenskap og vitenskapelig metode at alle fakta må være empiriske eller basert på bevis eller logisk konsekvens som er observerbart av sansene. Det er vanligvis differensiert fra den filosofiske bruken av empirisme ved bruken av adjektivet «empirisk» eller adverbet «empirisk». «Empirisk» som et adjektiv eller adverb blir brukt i sammenheng med både naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og refererer til bruken av hypoteser som er testbare ved hjelp av observasjon eller eksperiment. I denne bruken av ordet er vitenskapelige utsagn basert på våre erfaringer og observasjoner. Empiriske data er data som er produsert ved hjelp av eksperiment eller observasjon.
Syntes også at det var noe selektiv sitering fra wikipedia.
Dog, greit. Jeg var litt kranglete i kveld. Dette kan være generasjonskløft eller dialekt eller slang for alt jeg vet. Men jeg har aldri vært borti at folk hevder i en diskusjon at personlig erfaring er empiri uten å møte motbør / korreksjon.
Alt jeg kan huske å ha sett og lest tilsier at “empiri” = vitenskapelige data, og ikke subjektiv personlig erfaring. Kan det være at folk noen steder bruker ordet annerledes? Sure. Språk er under utvikling og har alltid vært det. Men for meg blir det å bruke ordet “empiri” om “min personlige erfaring uten bevis” å vanne ut begrepet.
Vanner man ut begreper nok så har de til slutt ingen definisjon, verdi eller betydning. Mener man at “empiri” kan brukes om all subjektiv erfaring uten bevis så kan jeg si “empirien tilsier at marxister er fjols” mens en annen kan si “empirien tilsier at marxister er genier” og en tredje person kan si “empirien tilsier at marxister ikke eksisterer” osv i det uendelige, med uendelig mange konklusjoner om marxister som motsier hverandre uten at noen trenger å fremlegge bevis eller sannsynliggjøre at deres oppfatning er basert på noe annet enn subjektiv erfaring. Fordi det er den subjektive erfaringen personene påstår de har. Og på ett eller annet tidspunkt så blir ordet empiri fullstendig meningsløst.
Men å bruke ordet “empiri” som synonym for personlig erfaring, er det virkelig normalt hos folk?
SNL:
Empiriker, empirist, er en person som anser erfaringen som den høyeste kunnskapskilde og grunner sine handlinger på den.
Så jeg uttalte meg klosset, men sannsynligvis innafor. Jeg er altså empiriker.
Empiri må ikke forveksles med empirisme som er en bestemt teori om hvordan vi oppnår erkjennelse. Empirisme stilles ofte opp mot rasjonalisme og hvor empirisme betoner erfaring mens rasjonalisme betoner logikk.
Ah ok. Da er jeg med på hva du mente.
Jeg er motsatt, som sikker det fleste har oppfattet. Jeg vektlegger rasjonalisme. Det vil si at jeg mener det man tenker seg fram til har mer verdi enn det man føler seg fram til (og mange vil sikkert si at dette er en urettferdig beskrivelse av empirismen).
Greit nok, men det er greit å være klar over hva uttrykket empirisk betyr, som ikke må blandes sammen med å være empiriker, som i denne sammenheng betyr nesten det motsatte.
@anon80503862 belyste på en ypperlig måte hvorfor jeg mente det du skrev var anekdotiske og ikke empiri. Så det trenger jeg ikke gjenta.
Ler meg skakk av hvor raskt diskusjonen plutselig tar et sidespor på empiri vs anekdote.
Anyways, tenkte denne grafen kunne deles
Min (anekdotisk) erfaring er også at leger og økonomier tjener bedre privat. Gjelder trolig også sykepleiere. Tror pleieassistenter og andre liknende tjener nok bedre offentlig.
USA sitt problem er vel mer vektrelatert enn noe annet.
Russland sitt problem er absolutt null respekt for menneskeliv.
Enig, vektrelaterte og livsstilsrelaterte trolig og at alt helse koster så hinsides mye. Japan ser bra ut Rike russere får vel behandling i utlandet de som kan.
USA sitt problem er i stor grad fullstendig gjennomført for-profit i alle ledd.
Alle biotekselskaper satser jo i utgangspunktet på at de skal tjene enormt i USA av en grunn
Kanskje da like greit å kutte ut fremmedord?