Trenger vi subsidiere?
Trenger vi stabil kraft - ja.
Kan vindmøller levere kraft uten subsidier - nei
Kan vindmøller levere stabil kraft - nei
Er Vindmøller fremtiden - nei.
Trenger vi subsidiere?
Trenger vi stabil kraft - ja.
Kan vindmøller levere kraft uten subsidier - nei
Kan vindmøller levere stabil kraft - nei
Er Vindmøller fremtiden - nei.
Vindmøller er det beste vi kan kjøpe i dag og få installert på tid og kost. Variabiliteten håndterer vannkraften vår, den håndterer allerede å balansere ut småkraft og elvekraft som er like uforutsigbart.
Vindkraft er neppe fremtiden 100 år frem men kanskje 40?
Møllene varer maks 30år. Kanskje mindre i det klimaet de skal operere i. Kommer til å koste en formue og vil aldri være lønnsomme.
Så da er spørsmålet. Why. Antar du synes det er greit med noen ekstra prosent skatt for å subsidiere dem? Eller fortsatt høye strømpriser slik at de er “lønnsomme”.
Jeg ser ditt føleri og høyner med fakta.
Med 40 år mener jeg at etter 40 år kan det ha kommet alternativer som kan måle seg.
Men det er jo ikke korrekt. 3 ganger dyrere enn vannkraft.
Et annet morsomt moment er jo at den ustabile kraften vindkraften gir oss er et problem fordi slitasjen øker på strømnettet.
Les omigjen.
“Landbasert vindkraft er billigst. Prisen på kraft fra vind og sol kan synke enda mer i årene som kommer.”
Konsesjonsprisen på vannkraft er 11øre, faktisk pris er lavere. 2-3øre.
Vindkraft er ikke billigst og vil aldri bli det heller. Det gir ustabil kraft og skaper andre problemer i strømnettet.
Solkraft er fint, bortsett fra at det er paneler produsert av kinesiske slavearbeidere som dominerer markedet.
Kan være, vi burde putta penger i Thorium forskning. Det har vi vistnok evige mengder av.
Et nytt stort vannkraftverk vil ifølge NVE gi oss strøm som koster 39 øre per kWt over levetiden. Her utgjør investeringskostnadene 35 øre per kWt, og driftskostnadene blir på 4 øre.
Et mindre vannkraftverk er billigere. Her blir totalprisen 35 øre per kWt.
Hvor mange vassdrag planlegger vi å bygge ut fremover?
Først og fremst termisk sykling av generatorer. Det tjener de rått på.
Men uansett hva vi måtte bygge ut av kraft vil ikke det hjelpe i det store bildet.
Ikke så lenge man ikke får kontroll på eksporten. Med tanke på all strømmen vi kjørte ut av landet, utgjorde det kun 1-2% av Europas behov…
Vi kunne pepret hele Hardangervidda med vindturbiner, og det ville kun vært et musepiss i havet i forhold til behovet i Europa.
De som tror at ved å bygge ut med masse vindmøller skal gi oss bilig kraft må tro om igjen.
Ja, vi kan få perioder med grisebillig kraft, men samtidig vil man ha samme problemet som man har nå. Når det kaldt, vindstille og lite sol, aka vinter, vil vi ha priser som er sinnsyke.
Eneste grunnen til at ting ikke har gått helt til helvete er strømstøtten. Men vi kan ikke fortsette med en så skakkjørt energipolitik at man blir avhengig av strømstøtte for at ting skal gå rundt. I et land hvor store deler av vår velstand og storindustri er bygget på bakgrunn av tilgang til billig energi.
Pumpet vannkraft ved bruk av overskudskraft fra lokale vindmøller og flytende solpaneler i magasinet, må jo være aktuelt enkelte plasser i Norge.
Det gjør vi jo allerede via Equinor, men hadde jo vært kjekt med litt ekstra strøm før kanskje tidligst 2040-50. Så vindmøller som varer 30 år tar jeg gjerne imot i mellomtiden.
Grei oversikt over priser på kraft her.
Dagens strømpolitikk med tilkoblingen til Europeiske priser gir det offentlige enorme ekstrainntekter. I praksis betyr det å skattlegge eget folk med en ny type skatt.
F.eks. får man nå på denne måten skattlagt disse “motbydelige hytteeierne” som er så rike at de har hatt råd til f.eks. en hytte i skogen (slik som meg) Dette er jo bare en drøm for våre politikere! Det hadde jo aldri vært mulig å økt de ordinære skattesatsene tilsvarende! Da hadde det jo blitt opptøyer slik vi har sett i Frankrike! Nå kan de jo skylde på krigen i Ukraina…
Midt oppi denne selvforskyldte strømkrisen, har de likevel nok strøm til å elektrifisere sokkelen! Da kan man slå seg på brystet og si at Norge oppfyller sine miljøkrav. At det da blir andre land som brenner gassen, ødelegger jo ikke det Norske miljøregnskapet.
Jeg tar miljøkrisen på største alvor og er for det grønne skiftet. Men ikke med hjelp av strutsepolitikk!
Merk at verktøyet til NVE blant annet antar flere brukstimer per år for vindkraft enn for vannkraft. Da vil jeg først spørre hvor rimelig den antakelsen er. Og så spørre om de brukstimene kommer på samme, og rett tidspunkt for landbasert vind og vann.
Om vind kommer ut på 30 øre og vann på 35 øre, så vil jeg si at det er ekstremt verdt det å betale 5 øre mer for å ha kraften når du trenger den og ikke bare når det blåser.
Burde være enkelt å fikse. Sette maks eksport per år til 75% av gjennomsnitlig årlig kraftoverskudd de siste 5 årene. Da har man en buffer som sørger for at dammene våre ikke tømmes.
Det er brukstid basert på fullasttimer/år; produksjonstallet for året sett opp mot max produksjonskapasitet ila. et år. Når vannkraft har lavere tall så er det fordi man så og si alltid ønsker å ta ut så mye som mulig fra vindmøller når man har sjansen, og spare på vannkraften.
Så koster den billigste vannkraften 35 øre, men det er fra de store anleggene, og det er ikke mange, om noen, som det er realistisk å få bygd ut. Er vel et som kanskje kan være aktuelt om jeg husker rett.
Mindre anlegg 39 øre, og fortsatt billig, så håper det er politisk mulig å få gjennomført utbygging her, noe jeg tenker er lettere nå enn før krigen.
Viktig bør det også være å få endret satsene og innslagspunkt for grunnrenten for vannkraften, for i dag er det sånn at om du slipper skatten på f.eks. opp til 10 MW produksjon, og må ut med full skatt på hele produksjonen om du oppgradere med mer effektiv turbin og generator, og kommer over 10 MW i maks produksjonskapasitet.