Pumpet vannkraft ved bruk av overskudskraft fra lokale vindmøller og flytende solpaneler i magasinet, må jo være aktuelt enkelte plasser i Norge.
1 Like
Det gjør vi jo allerede via Equinor, men hadde jo vært kjekt med litt ekstra strøm før kanskje tidligst 2040-50. Så vindmøller som varer 30 år tar jeg gjerne imot i mellomtiden.
1 Like
Grei oversikt over priser på kraft her.
Dagens strømpolitikk med tilkoblingen til Europeiske priser gir det offentlige enorme ekstrainntekter. I praksis betyr det å skattlegge eget folk med en ny type skatt.
F.eks. får man nå på denne måten skattlagt disse “motbydelige hytteeierne” som er så rike at de har hatt råd til f.eks. en hytte i skogen (slik som meg) Dette er jo bare en drøm for våre politikere! Det hadde jo aldri vært mulig å økt de ordinære skattesatsene tilsvarende! Da hadde det jo blitt opptøyer slik vi har sett i Frankrike! Nå kan de jo skylde på krigen i Ukraina…
Midt oppi denne selvforskyldte strømkrisen, har de likevel nok strøm til å elektrifisere sokkelen! Da kan man slå seg på brystet og si at Norge oppfyller sine miljøkrav. At det da blir andre land som brenner gassen, ødelegger jo ikke det Norske miljøregnskapet.
Jeg tar miljøkrisen på største alvor og er for det grønne skiftet. Men ikke med hjelp av strutsepolitikk!
5 Likes
Merk at verktøyet til NVE blant annet antar flere brukstimer per år for vindkraft enn for vannkraft. Da vil jeg først spørre hvor rimelig den antakelsen er. Og så spørre om de brukstimene kommer på samme, og rett tidspunkt for landbasert vind og vann.
Om vind kommer ut på 30 øre og vann på 35 øre, så vil jeg si at det er ekstremt verdt det å betale 5 øre mer for å ha kraften når du trenger den og ikke bare når det blåser.
5 Likes
Burde være enkelt å fikse. Sette maks eksport per år til 75% av gjennomsnitlig årlig kraftoverskudd de siste 5 årene. Da har man en buffer som sørger for at dammene våre ikke tømmes.
2 Likes
Det er brukstid basert på fullasttimer/år; produksjonstallet for året sett opp mot max produksjonskapasitet ila. et år. Når vannkraft har lavere tall så er det fordi man så og si alltid ønsker å ta ut så mye som mulig fra vindmøller når man har sjansen, og spare på vannkraften.
Så koster den billigste vannkraften 35 øre, men det er fra de store anleggene, og det er ikke mange, om noen, som det er realistisk å få bygd ut. Er vel et som kanskje kan være aktuelt om jeg husker rett.
Mindre anlegg 39 øre, og fortsatt billig, så håper det er politisk mulig å få gjennomført utbygging her, noe jeg tenker er lettere nå enn før krigen.
Viktig bør det også være å få endret satsene og innslagspunkt for grunnrenten for vannkraften, for i dag er det sånn at om du slipper skatten på f.eks. opp til 10 MW produksjon, og må ut med full skatt på hele produksjonen om du oppgradere med mer effektiv turbin og generator, og kommer over 10 MW i maks produksjonskapasitet.
1 Like
Jeg er enig i mye av svaret ditt, men du hoppet over spørsmålet om vannkraft og vindkraft vil produsere til samme tid, og da også begge til riktig tid (når vi trenger kraften). Jeg mener svaret er åpenbart nei, for når det blåser i sør Norge er strømmen fra Tyskland allerede så billig at vi kan få den gratis. Mens vannkraften får vi, innen visse begrensninger, sånn ca når vi trenger den. Slik blir det veldig vanskelig å sammenligne kWh mot kWh fordi en kWh når du trenger den som verst er mye mer verdt enn en kWh når det tilfeldigvis blåser, og prisene i norpool reflekterer også dette.
Tabellen til NVE sier små kraftverk er billigere. Men uansett om vi er litt over eller litt under 10 MW så har du rett i at vi ikke har voldsomt mange vassdrag å bygge ut.
Avgiftsendring ved 10MW er helt Molbo, det burde alltid lønne seg å produsere mer vannkraft fra samme verk.
7 Likes
På kort sikt kunne vi bruke gasskraften som brekkstang for å få frikoblet strømprisene fra gassprisene. Problemet er bare at vi har inngått en avtale som regulerer strømprisen. Om vi i det hele tatt skal ha et system for fastsettelse av pris på import og eksport av strøm så må det tross alt ligge en eller annen form for avtale til grunn. I tillegg tror jeg det ville blitt sett på som ekstremt usmakelig oppførsel blant våre naboland.
Om vi nå presser gjennom en ny avtale, som f.eks. skal baseres på fornybar energi så kan vi fort sitte med svarteper når gassprisene kommer ned på normale nivåer, og fornybar strøm blir dyrere enn den fra gass. Det er nå det jeg tenker.
Helt riktig. Vannkraften har en høyere verdi. Det er derfor vi stadig ser tweets med “Norge har dyrest kraft i Europa” med skjermbilde av lave priser i Europa ved overproduksjon av vind.
1 Like
Du har helt rett, jeg som blingset på de små. Jeg snakker om kraften som produseres i Norge, og jeg ser ingen automatikk i at det blåser like mye på Sørlandet som i Tyskland. Har dog ikke sett på vindstatistikk. Nå er vel det vel heller ikke veldig mange møller på Sørlandet? Uansett så er det viktigste at vann og møller ikke trenger å produsere samtidig for at vi skal få dekke behovet.
Men skal vi kunne benytte oss fult ut av muligheten til å importere gratis/billig strøm så trengs det større overføringskapasitet, for i dag importere vi remmer og tøy kan holde når prisene tilsier det. Etter å ha lest litt på TI en stund så er det noe som sier meg at det kanskje ikke er særlig stor stemning for det. Men kunne kanskje vært mulig å avtale en eksportgrense basert på magasinfylling.
Så skal vi heller ikke glemme at det finnes mange måter å lagre fornybar strømproduksjon på. Tyskland og andre land i EU har snart på plass storskalaproduksjon av bla… hydrogen og ammoniakk som energibærere basert på gratis/billig strøm. Det er tross ingen selvfølge at vi vil få lov til å være mottaker av denne veldig lenge.
1 Like
Ser man på Tyskland, Spania og Frankrike med fler kan reguleringer og avtaler tøyes og bøyes om det blir for mye bråk innenriks. Norge kan sikre rimelig forsyning for sine borgere og industri om viljen er der.
" i Eurokraten Macrons Frankrike har de i dag et regime som gir streng politisk regulering av krafteksport. Kun overskuddskraft kan eksporteres, etter at landets egen industri og befolkning har fått det de trenger. Og for el-kraften de beholder selv skal næringsliv og husstander maksimalt betale 15% mer enn de gjorde i fjor, uansett hva den internasjonale markedsprisen måtte bevege seg opp på. (Gjelder også gass i tillegg til strøm.)"
Kilde: Statsminister Jonas Gahr Støre, Norge og EU | EUs ambassadør til Norge
2 Likes
Problemet med å lage hydrogen med strøm er at det er sykt ineffektivt. Det som en gang var billig vindkraft blir veldig dyrt når du må bygge lagring og kaste bort mer enn halvparten av strømmen…
Når man tar med lagring, så er vindkraft den dyreste strømmen.
Halvparten av grunnen til at vi har strømkabler ut av landet er at vannkraften ikke alltid kan levere nok effekt. Dette vil ikke utbygging av vindkraft hjelpe med. Faktisk, så må man se bort fra vindkraft når man skal sjekke om man har nok effekt.
Jeg begynner også å tenke vindkraft er et blindspor. Du kan bare ikke ha en stor prosent vindkraft i nettet…
6 Likes
Hvorfor skal du ta med lagring? Vi kan bare flytte vannkraftproduksjon i tid.
Jeg vet godt at hydrogen ikke har den beste virkningsgraden i de forbrenningscellene vi har nå, men er det dyrere å lage hydrogen med gratis/billig fornybar overskuddskraft enn det er med andre energikilder? Hydrogen var som sagt bare et eksempel, og er heller ikke vanskelig å lagre. Den fraktes i dag rundt i trykktanker på tog og lastebil, på samme måte som i en hydrogenbil.
Jeg nevnte også ammoniakk som er en veldig aktuell energibærer for skipsfarten. Lages gjennom elektrolyse, og trenger ikke mange tiltak for å kunne lagres og transporteres. Er allerede i bruk som drivstoff på skip i dag, og det er allerede et stort etablert globalt nettverk for produksjon og distribusjon. Står mye interessant her.
Kan godt ta med Molten Salt som er en spennende teknologi for store batteribanker. De må lades med strøm som mer enn gjerne kan være fra fornybar overskuddskraft.
Hvorfor kan vi ikke ha en stor andel vindkraft i nettet? Jeg vil da virkelig mene at jo mer vindkraft vi har, jo mer vann kan vi ha magasinert for å sikre alt nødvendig forbruk siden den strømmen fra vindkraft enkelt brukes til å spare på magasinresursene. Da er man ikke lenger avhengig av strømkabler for forsyningssikkerhet, men man har selvsagt heller ikke mulighet for å selge strøm til høyeste pris.
Hvis jeg har regnet rett, så ville han uten jobb fått 315k. Jobben gir 280k for 50% stilling. For meg høres det da logisk ut å få 50% av 315k + lønnen, så 437k før skatt. Han får 315k +100k etter skatt. Høres ganske likt ut?
Hva er poenget i artikkelen? At trygdeordningen er så god at det knapt lønner seg å jobbe? At man bør får økt trygd hvis man jobber?
… For meg høres det helt klart verdt det å jobbe 50% for å øke lønnen med 33%…
Overskriften kunne like gjerne verdt når Mats jobber 50%, så får han 50% av trygda. Som høres riktig ut…
Du skal ikke få “uføretrygd” hvis du kan jobbe. Kan han jobbe 50% og gjør det er det rimelig at han får kutt i uføretrygd fordi han ikke er 100% uføretrygdet…
Er mange som jobber som kunne tenke seg å slutte og få “uføretrygd” (eller borgerlønn, eller kall det hva du vil) hvis det var fritt valg …
7 Likes
Første rimelige kilde jeg fant var fra Sintef-bloggen. Veldig mye av det som er skrevet om vindkraft de siste årene har tydelig tilt i den ene eller andre retningen.
For det tredje ser vi at Sørlige Nordsjø I og II er sterkt korrelert med de europeiske vindparkene (Doggerbank, Horns Rev og Baltic2). For vindparker lenger nord er korrelasjonen lav. Det betyr at havvindparker i Sør-Norge vil generere kraft som med stor sannsynlighet vil falle sammen med kraften fra andre vindparker i Nord-Europa (Storbritannia, Danmark, Tyskland, osv.). Vindparker i Nord-Norge vil derimot gi en kraftproduksjon som ikke er korrelert med vindkraft fra Sør-Norge og Nord-Europa.
Det store problemet jeg prøver å belyse ved vind (i sør Norge) er at du ikke nødvendigvis får den kraften når du vil, og du får den på samme tid som vi typisk har nok kraft i nordsjøregionen. Hydrogen, ammoniakk, pumpekraft, batteribasert ESS, osv, er løsninger på problemer du kun får fra uregulerbar kraft. Om idéen er at man skal gjøre vindkraften “brukbar” med lagring som ammoniakk så må ammoniakkproduksjon, lagertank og utstyr for å nyttiggjøre deg av ammoniakken egentlig være med i regnskapet for hva vindkraften koster før du kan sammenligne den med vannkraft. Det tror jeg koster langt mer enn 5 øre per kWh over tid, men det er sjelden tatt med i oversikter som den du lenket til fra NVE. Reservoaret er med i prisen som presenteres for vannkraft, mens vindkraft presenteres uten “reservoar”, og slik får man vind til å se billigst ut LCOE. Fordi man sammenligner epler og appelsiner.
2 Likes
Vindkraft kan aldri løse hele problemet men i samspill med vannkraft kan det fungere flott. Jeg tror vi behøver kraftproduksjon fra mange ulike kilder fremover og så må vi bare få til et godt samspill. Krever fort at man både oppgraderer kapasiteten i nettet, muligheten for å lagre energi i form av pumpekraft og økt effekt fra vannkraften så man kan dekke behovet når det er vindstille. Det må en helhetlig løsning til for at dette skal fungere godt. Å bare øke vindkraftproduksjonen vil ha begrenset effekt.
Fant for øvrig en artikkel i dag om temaet:
2 Likes
Som sagt om ammoniakk som energibærer.
“Yara skriver at ammoniakk er en bærekraftig energibærer for hydrogen og kan brukes som drivstoff blant annet for skip. Dessuten blir det brukt som råstoff i gjødselproduksjon og annen industri.”
1 Like