Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 2

Annet
#6601

Mange fornuftige tanker, og gode ideer. Problemene starter imidlertid etter at de gode ideene er implementert.

  1. Vindkraft og vannkraft er supert i samspill, begge deler fornybart, og de komplimenterer hverandre; regulerbart og uregulerbart, batteri og ferskvare. Problemet er at de vi trenger nå er mer batteri, ikke mer ferskvare. Norsk vannkraft er allerede balansert av vindkraft fra Europa ;Tyskland, Danmark, Nederland og Sverige, og vel så det.
  2. Pumpekraft er også en veldig interessant energi-lagringsform, men det er svært, svært få steder i verden hvor dette faktisk er økonomisk gjennomførbart i større skala. Det er topografien i kombinasjon med steder det blåser som er avgjørende. Og trekker man fra problemstillingen med å pumpe saltvann opp i f.eks Blåsjø, blir det enda færre alternativer.

Problem nr. 1. Tyskland produserer per i dag like mye vindkraft som Norge produserer vannkraft hvert år ( ca 140 TWh). Og det er med en installert kapasitet i hele Europa på 28 GW ( 245 TWh per år).

Det er derfor helt vanvittig at det planlegges å installeres 500 GW i Europa innen 2050, og 70 GW bare i Nederland innen 2035…

Linken over gir tallene men professoren som har skrevet innlegget i TU-linken over adresserer ikke det problemet (han representerer vindkraft-bransjen).

Sjekker vi på Nordpool, så ser vi at på nyttårsaften 22/23 så kostet strømmen i Tyskland minus 0,79 øre, og det er med 14 GW installert kapasitet.

Og så tenker man at øke fra 28 GW til 500 GW i Europa, og det meste rundt området hvor det blåser samtidig…, sørlige Nordsjøen…

Problem 1 med dagens diskusjon er at det alt for sjelden vises til tall, som i 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 0. Men man gjennom fører et argument kun med bokstavene a, b, c, d, e, f, g, h, i, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, x, z, (og æ, ø og å hvis man er norsk.).

Problem 2 er at “tro og håp ikke er en strategi”, dvs at gode ideer og intensjoner argumenteres for, uten å adressere praktiske problemer. I denne diskusjonen her tenker jeg konkret på hvordan faktisk og praktisk gjennomføre batteri-problematikken, uten å peke på hvor disse pumpe-kraftverkene skal ligge, som i koordinater på kartet. Samt med hvilken lagringskapasitet det vil tilføre.

7 Likes
#6603

Vindkraft er som kjent svært omstridt i områder der det bygges ut med følger for natur, friluftsliv, jakt og dyreliv. I slike områder bør det i det minste være et krav om tilbakeføring så snart man har tilgang til teknologi som kan gi et mer naturvennlig alternativ for kraftforsyning. En kraftforsyning som ikke er avhengig av vær og vind må da være mer fornuftig uansett? Vindkraft har jo i alle fall en begrensning i hvor mye som kan bygges ut. Eller mener du man kan bare bygge ut ukritisk over hele naturområdene våre?

1 Like
#6604

Registrerer at en del ikke føler det skjer noe rundt det grønne skiftet og skipsfarten, Her er en interessant oversikt som på en god måte viser noe av veien fremover.

image
image1262×826 160 KB

2 Likes
#6605

Et litt praktisk spørsmål. Kraftbehovet er størst i vinterhalvåret. Men ikke bare står sola lavt på tak med solcellepaneler her i landet. men de panelene jeg ser ut av vinduet nå ligger under 30 cm med snø. Selv i kaldt uten snø, ligger det ofte et lag med rim på overflaten. Kan solceller ha særlig betydning vinterstid? Det virker ikke veldig effektivt.

#6606

Fin gjennomgang fra Sintef der! Nei, du får kanskje ikke kraften fra vind når du ønsker den, men da har du vann som back up. Ja, produksjon av ammoniakk koster penger, men om strømmen som produseres til havs koster f.eks. 1,2 kr, hva vil så prisen være på ammoniakken, eller hydrogen ift. energien du sitter igjen med?

De tallene har jeg ikke p.t., men dette er produkter du skal selge for å tjene penger på det; ren energi som kan konkurrere med fossilt brennstoff med en stadig økende co2.avgift.

Ammoniakk kan i dag brukes i svært mange forbrenningsmotorer uten store tilpasninger, transportkjeden er allerede på plass via lpg-tankere, og lagring er heller ingen stor utfordring.

Reservoaret til et vannkraftverk er dammen som må bygges, reservoaret til vindkraft er vinden, og den er gratis.

#6607

Effekten på solpaneler om vinteren er ekstremt lav, selv når solen skinner og panelene er fri for snø.

#6608

Solceller har faktisk høyere virkningsgrad, og varer lengre i kalde omgivelser som vi har i Norge, siden høy temperatur er det som oftest tar knekken på et panel.

Man har ulike løsninger for å takle snø. Det kan være mekanisk, det kan skje gjennom reversering, at man kjører strøm inn på panelet som så varmes opp og får snøen til å skli av, og det kan være en kombinasjon. En annen løsning er tosidige panel som fanger sol fra begge sider. Her er en fin artikkel om solceller og snø og vinter.

#6609

Det du beskriver der er ikke lenger kraftproduksjon, men tidsbundet ammoniakkproduksjon. Det kan være en flott industri for fremtiden, men det gjør absolutt nada med strømforsyningen i Norge (om ikke svært indirekte som konkurrent til f.eks. elektrifiserte skip som nesten ikke finnes i dag, men kan bli vanligere i fremtiden). Jeg vil tro du vil ha interesse i “energy island”-konseptet til Danmark, hvor bl.a. kunstige øyer med ammoniakkproduksjon omgitt av havvind blir diskutert som supplement til å koble vindturbinene til landstrømnettet. Verdt et søk, da det er veldig interessante tanker for fremtidens skipsfart. Men det har ingen direkte innvirkning på el-kraft i Norge, som er det jeg egentlig snakker om når jeg “snakker ned” vindkraft.

Vinden er ikke et reservoar, på samme måte som nedbøren ikke er et reservoar for vannkfraft. Den er en kraftkilde som kun er tilgjengelig til spesifikke tider. Demingen er for vannkraft det batteri/hydrogentank/etc.etc. er for vindkfraft og den er ikke gratis for vindkraft.

1 Like
#6610

Her er det viktig å skille mellom virkningsgraden til selve panelet, altså hvor mange % av energien i sollyset som blir til elektrisk energi, med solenergipotensialet på stedet altså hvor mange watt med sollys man får på et sted.

Panelene har bra virkningsgrad og god levetid når det er kaldt. Potensialet i arktiske områder er lavt sammenlignet med ekvator. Til sammen kommer ikke vinter-Norge spesielt bra ut, men det er ikke fullt så ille som mange tror, slik artikkelen du lenker til illustrerer godt.

image
image1889×1122 542 KB

1 Like
#6611

Jeg mener fortsatt at vindkraft har direkte innvirkning på el-kraft i Norge, og indirekte på vannkraften, siden all produksjon vil minske behovet for å lage vannkraft, og vil således fungere som “regn” for magasinene.

Mulig ammoniakk ble et sidespor her, men poenget var at store deler av sjøfartsnæringen p.t. ser på ammoniakk som et alternativ, og når co2-prisene blir høye nok så vil det konkurrere med fossilt brennstoff. Da blir tidvis gratis eller billig overskuddskraft fra EU vanskelig å ikke la seg friste av.

#6612

Tenker på mengden tilgjengelig solenergi ift. den mengden strøm et panel produserer, så ja, du vil få mye mer strøm ut av samme panelet ved ekvator, men du vil få en jævlig lang skjøteledning opp til Arktis :wink:

#6613

Denne regjeringen er på etterskudd som vanlig. Hvorfor har de ikke gjort dette for lenge siden? Samtidig er jo det å sette ned et utvalg en kjent metode for politikere for å midlertidig stagge de verste protester…

6 Likes
#6614

Det er mange grunner til å velge atomkraft over alt annet. Det viktigste er: Ekstremt arealeffektivt, ekstremt klimavennlig å bygge, 0-utslipp i produksjonen annet enn ren vanndamp, ekstremt billig fuel/kraft produsert, god leveringssikkerhet og 100% stabil produksjon. Også ekstremt lønnsomt i dagens marked. Man slipper CO2-skatten på energi.

Hun her har veldig gode objektive videoer om atomkraft. Humoren er dårlig, men informasjonen er bra: Nuclear Waste: What Do We Do With It? - YouTube

7 Likes
#6615

Litt mer om ammoniakk og dens mulige fremtid i en co2-fri energimix.

#6616

Får ikke denne gjengen statsstøtte…?

#6617

Nei, tror ikke det.

1 Like
#6618

I all hovedsak antar jeg det er fordi de ikke ønsker å komme med noen løsning nå, de ønsker å komme med en løsning før kommunevalget som er klar til neste vinter. Tipper de allerede er stort sett enige om hva løsningen skal bli, det er bare ikke passende tidspunkt å implementere det.

“Alt skal bli bedre framover” er en bra lovnad så lenge man ikke får testet den i virkeligheten før du skal innkassere gevinsten.

Tipper mediene (spesielt dagbladet) skal flomme over av lovprisninger over det solide gode håndverket gjort av AP spesielt for å løse strømkrisen en eller annen gang sent på våren :slight_smile:

3 Likes
#6619

Det er et stort spørsmål i hvor stor skala dette kan gjøres. Det finnes vel 11 pumpekraftverk i Norge i dag men usikker på hvor stor effekt de har. Fant en gammel SINTEF rapport (2011) hvor noen alternativer er nevnt (ikke rukket å se på den selv enda).
chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.cedren.no/Portals/Cedren/Pdf/TR%20A7126_v1%201%20Økt%20balansekraftkapasitet%20i%20norske%20vannkraftverk%20.pdf

Men jeg mener jo man bør utnytte de mulighetene man har uavhengig av hvor stor del av problemet de løser. Alle monner drar er min holdning.

4 Likes
#6620

Halverer skattefradraget

I slutten av november ble regjeringspartiene enig med SV om statsbudsjettet for 2023, og én av tingene de ble enige om, var å halvere skattefradraget for BSU fra 20 til 10 prosent over nyttår. Det vil si at de som sparer maksbeløpet på 27.500 kroner i året og har skattbar inntekt, får et skattefradrag på 2750 kroner i stedet for 5500 kroner.

#6621

Når Meråker Kraftverk i sin tid ble bygget så var det laget sånn at det tilknyttede Tevla kraftverk skulle kunne bruke billig strøm for å pumpe vann til magasiner høyere opp.

2 Likes