Jeg tenker at om man utnytter mye av de store takarealene på næringsbygg rundt om i landet til solceller så sparer man voldsomt mye om man gjennom det kan slippe å investere i oppgraderinger i nettet mange steder.
Gunstig for næringslivet som fær en forutsigbar strømpris. Slipper nettleie og moms på strømmen, og kan selge overskudd ut i nettet.
Mer strøm = mer utbygging av nett
Poenget er at man slipper å øke nettkapasiteten mellom regioner og ulike områder så lenge strømmen produseres og brukes lokalt, og der er ikke kapasitet et problem. Det blir derfor et tilnærmet nullsumspill.
Problemet er vel at nettet må dimensjoneres så man tar høyde for de periodene hvor uregulerbar produksjon er så å si fraværende. Ved en miks av uregulerbar kraftproduksjon er det mulig man kan komme unna med noe lavere behov men man må nok ha kraftreserver og nett til å kunne dekke behovet med vannkraft eller annen regulerbar krfatproduksjon.
Tragikomiske 15 minutter.
Lysbakken vs Sissener
Jeg har litt tro på løsningen som nå tilbys av flere produsenter med takpanner som fungerer som solceller. Bare man får ned prisen til et fornuftig nivå. Kan dette bli vanlig på nye hus, vil det på sikt bidra vesentlig.
Når det gjelder vindkraft, ser jeg på det som en midlertidig løsning frem til vi har fått bedre teknologiske løsninger. Derfor bør utbyggere av vindkraft i naturområder ha et krav om at det legges til rette for tilbakeføring til opprinnelige forhold når vindkraften en gang i fremtiden kan erstattes av noe bedre. På samme måte som det er et krav om å fjerne gamle plattformer offshore når de ikke lenger er i produksjon.
Jeg tenker jo vind er noe vi kommer til å ha i overskuelig fremtid og at det derfor er en veldig fin energikilde å utnytte. Så kommer det sikkert enda bedre og effektive løsninger også for dette. Men ser egentlig ikke noen grunn til at dette kun skal være en midlertidig løsning.
Men det er noe som kun kan være en del av løsningen, men så lenge man tar hensyn til det er det tenker jo jeg vi har noe som er kommet for å bli. Vindkraft er en del av løsningen og ikke et problem slik jeg ser det men man må tenke helhetlige løsninger med flere forskjellige energikilder.
Mange fornuftige tanker, og gode ideer. Problemene starter imidlertid etter at de gode ideene er implementert.
Problem nr. 1. Tyskland produserer per i dag like mye vindkraft som Norge produserer vannkraft hvert år ( ca 140 TWh). Og det er med en installert kapasitet i hele Europa på 28 GW ( 245 TWh per år).
Det er derfor helt vanvittig at det planlegges å installeres 500 GW i Europa innen 2050, og 70 GW bare i Nederland innen 2035…
Linken over gir tallene men professoren som har skrevet innlegget i TU-linken over adresserer ikke det problemet (han representerer vindkraft-bransjen).
Sjekker vi på Nordpool, så ser vi at på nyttårsaften 22/23 så kostet strømmen i Tyskland minus 0,79 øre, og det er med 14 GW installert kapasitet.
Og så tenker man at øke fra 28 GW til 500 GW i Europa, og det meste rundt området hvor det blåser samtidig…, sørlige Nordsjøen…
Problem 1 med dagens diskusjon er at det alt for sjelden vises til tall, som i 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 0. Men man gjennom fører et argument kun med bokstavene a, b, c, d, e, f, g, h, i, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, x, z, (og æ, ø og å hvis man er norsk.).
Problem 2 er at “tro og håp ikke er en strategi”, dvs at gode ideer og intensjoner argumenteres for, uten å adressere praktiske problemer. I denne diskusjonen her tenker jeg konkret på hvordan faktisk og praktisk gjennomføre batteri-problematikken, uten å peke på hvor disse pumpe-kraftverkene skal ligge, som i koordinater på kartet. Samt med hvilken lagringskapasitet det vil tilføre.
Vindkraft er som kjent svært omstridt i områder der det bygges ut med følger for natur, friluftsliv, jakt og dyreliv. I slike områder bør det i det minste være et krav om tilbakeføring så snart man har tilgang til teknologi som kan gi et mer naturvennlig alternativ for kraftforsyning. En kraftforsyning som ikke er avhengig av vær og vind må da være mer fornuftig uansett? Vindkraft har jo i alle fall en begrensning i hvor mye som kan bygges ut. Eller mener du man kan bare bygge ut ukritisk over hele naturområdene våre?
Registrerer at en del ikke føler det skjer noe rundt det grønne skiftet og skipsfarten, Her er en interessant oversikt som på en god måte viser noe av veien fremover.
Et litt praktisk spørsmål. Kraftbehovet er størst i vinterhalvåret. Men ikke bare står sola lavt på tak med solcellepaneler her i landet. men de panelene jeg ser ut av vinduet nå ligger under 30 cm med snø. Selv i kaldt uten snø, ligger det ofte et lag med rim på overflaten. Kan solceller ha særlig betydning vinterstid? Det virker ikke veldig effektivt.
Fin gjennomgang fra Sintef der! Nei, du får kanskje ikke kraften fra vind når du ønsker den, men da har du vann som back up. Ja, produksjon av ammoniakk koster penger, men om strømmen som produseres til havs koster f.eks. 1,2 kr, hva vil så prisen være på ammoniakken, eller hydrogen ift. energien du sitter igjen med?
De tallene har jeg ikke p.t., men dette er produkter du skal selge for å tjene penger på det; ren energi som kan konkurrere med fossilt brennstoff med en stadig økende co2.avgift.
Ammoniakk kan i dag brukes i svært mange forbrenningsmotorer uten store tilpasninger, transportkjeden er allerede på plass via lpg-tankere, og lagring er heller ingen stor utfordring.
Reservoaret til et vannkraftverk er dammen som må bygges, reservoaret til vindkraft er vinden, og den er gratis.
Effekten på solpaneler om vinteren er ekstremt lav, selv når solen skinner og panelene er fri for snø.
Solceller har faktisk høyere virkningsgrad, og varer lengre i kalde omgivelser som vi har i Norge, siden høy temperatur er det som oftest tar knekken på et panel.
Man har ulike løsninger for å takle snø. Det kan være mekanisk, det kan skje gjennom reversering, at man kjører strøm inn på panelet som så varmes opp og får snøen til å skli av, og det kan være en kombinasjon. En annen løsning er tosidige panel som fanger sol fra begge sider. Her er en fin artikkel om solceller og snø og vinter.
Det du beskriver der er ikke lenger kraftproduksjon, men tidsbundet ammoniakkproduksjon. Det kan være en flott industri for fremtiden, men det gjør absolutt nada med strømforsyningen i Norge (om ikke svært indirekte som konkurrent til f.eks. elektrifiserte skip som nesten ikke finnes i dag, men kan bli vanligere i fremtiden). Jeg vil tro du vil ha interesse i “energy island”-konseptet til Danmark, hvor bl.a. kunstige øyer med ammoniakkproduksjon omgitt av havvind blir diskutert som supplement til å koble vindturbinene til landstrømnettet. Verdt et søk, da det er veldig interessante tanker for fremtidens skipsfart. Men det har ingen direkte innvirkning på el-kraft i Norge, som er det jeg egentlig snakker om når jeg “snakker ned” vindkraft.
Vinden er ikke et reservoar, på samme måte som nedbøren ikke er et reservoar for vannkfraft. Den er en kraftkilde som kun er tilgjengelig til spesifikke tider. Demingen er for vannkraft det batteri/hydrogentank/etc.etc. er for vindkfraft og den er ikke gratis for vindkraft.
Her er det viktig å skille mellom virkningsgraden til selve panelet, altså hvor mange % av energien i sollyset som blir til elektrisk energi, med solenergipotensialet på stedet altså hvor mange watt med sollys man får på et sted.
Panelene har bra virkningsgrad og god levetid når det er kaldt. Potensialet i arktiske områder er lavt sammenlignet med ekvator. Til sammen kommer ikke vinter-Norge spesielt bra ut, men det er ikke fullt så ille som mange tror, slik artikkelen du lenker til illustrerer godt.
Jeg mener fortsatt at vindkraft har direkte innvirkning på el-kraft i Norge, og indirekte på vannkraften, siden all produksjon vil minske behovet for å lage vannkraft, og vil således fungere som “regn” for magasinene.
Mulig ammoniakk ble et sidespor her, men poenget var at store deler av sjøfartsnæringen p.t. ser på ammoniakk som et alternativ, og når co2-prisene blir høye nok så vil det konkurrere med fossilt brennstoff. Da blir tidvis gratis eller billig overskuddskraft fra EU vanskelig å ikke la seg friste av.
Tenker på mengden tilgjengelig solenergi ift. den mengden strøm et panel produserer, så ja, du vil få mye mer strøm ut av samme panelet ved ekvator, men du vil få en jævlig lang skjøteledning opp til Arktis 
Denne regjeringen er på etterskudd som vanlig. Hvorfor har de ikke gjort dette for lenge siden? Samtidig er jo det å sette ned et utvalg en kjent metode for politikere for å midlertidig stagge de verste protester…
Det er mange grunner til å velge atomkraft over alt annet. Det viktigste er: Ekstremt arealeffektivt, ekstremt klimavennlig å bygge, 0-utslipp i produksjonen annet enn ren vanndamp, ekstremt billig fuel/kraft produsert, god leveringssikkerhet og 100% stabil produksjon. Også ekstremt lønnsomt i dagens marked. Man slipper CO2-skatten på energi.
Hun her har veldig gode objektive videoer om atomkraft. Humoren er dårlig, men informasjonen er bra: Nuclear Waste: What Do We Do With It? - YouTube
