Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 2

Ja, var jo det jeg sa :stuck_out_tongue:

Virker som skolen får samme problem som barnevern og helse-sektoren, nye store endringer hele tiden som ikke rekker å virke før mye skal endres igjen. Eller kommune- og fylkes-Norge for den slags skyld, i hvert fall i disse tider med først sammenslåing, så splitting igjen.

Er vanskelig å se effekten av hver enkelt ting uten å følge nøye med, håper, men tror ikke, at politikerne følger godt nok med til å ta de valgene de gjør i mange sammenhenger. Lurer litt på hvor denne “store endringer hele tiden” politikken vil føre til slutt. Totalen for samfunnet nå av alt som skjer er i hvert fall ikke bedre enn i 2015-2019, men hvor det bærer skjønner jeg ikke helt. Kanskje politikerne sitter på for mye penger, for lite innsikt og for mye de skal bestemme over samtidig? Mindre detaljstyring tror jeg ville gagnet både politikerne og folket. Også strengere krav til de egenproduserte undersøkelsene politikerne bruker i sitt faktagrunnlag. Der virker det omtrent alltid, fra de undersøkelsene jeg har lest igjennom, som om de vinkler det sånn at svaret blir det de ønsker, og ikke realiteten. Jeg hadde i hvert fall fått stryk på eksamen om jeg brukte sånne ledende spørsmål og ledende svaralternativer. For riktige utfall er det ekstremt viktig med integritet i undersøkelsesarbeidet.

2 Likes

Helt enig.

Hvis man skulle sammenlignet skolen med en bedrift, så sitter politikerne som styret og detaljstyrer skolene. Jeg har hatt gleden av å jobbe i et slik selskap og det førte til at alt fra CEO til ansvarlige på regnskap til daglige ledere enten fikk sparken eller sluttet. Etter 5 år med dette gikk selskapet konkurs. Opprinnelig, så var det et selskap som drev med rundt 10% Earnings-marginer. (Dvs 10% av omsetningen endte som overskudd…)

1 Like

Det ligger i politikeres natur å ønske makt, ellers hadde de ikke blitt politikere.
Derfor prøver de å legge fingrene i stadig større deler av samfunnet. De fleste av dem tror til og med at de kan styre bedriftene bedre enn bedriftseierne.

Alle (unntatt politikerne) ville vært tjent med mindre stat og mindre byråkrati.

3 Likes

Jeg foretrekker at staten har ansvaret for utdannelse, helsevesen, jernbane osv. Steder hvor det er naturlige (om noe lokale) monopoler. Jeg er helt enig i at man burde sett på hvordan man kunne redusere byråkrati. Ett av forslagene dine som jeg synes er bra er å heve satsene for støtte til et slik nivå at mye færre trenger sosialhjelp.

5 Likes

Selv om det er krig i Europa, så har Europa 8 av de 10 øverste plassene på hvor det er best å være mtp å bo et fredelig sted.

" Global Peace Index ( GPI ) is a report produced by the Institute for Economics & Peace (IEP) which measures the relative position of nations’ and regions’ peacefulness.[2] The GPI ranks 163 independent states and territories (collectively accounting for 99.7 per cent of the world’s population) according to their levels of peacefulness. In the past decade, the GPI has presented trends of increased global violence and less peacefulness."

Island (1), Irland (3), Danmark (4), Østerrike (5), Portugal (6), Slovenia (7) og Tsjekkia (8)

Norge kommer faktisk først nede på en 17. plass, rett bak Tyskland, Sverige derimot er helt nede på en 27. plass, rett bak Polen, Bulgaria og Qatar.

3 Likes

6 Likes

Helt enig i at ansvaret bør ligge hos staten, men å begrense muligheter for innleie helt virker veldig ineffektivt i det store bildet og lite forsvarlig i spesifikke situasjoner ved sykemeldinger, kompetanseavvik og liknende. Vet du ikke har ønsket innleie tidligere på noen av disse områdene i hvert fall. Vet ikke hvor du står nå? Nå som de har strammet inn mye er alle beskjeder jeg får fra de som jobber i helse og utdannelse offentlig hos bekjente at de er overarbeidet og har alt for få folk til å kunne gi et godt tilbud. Det var for så vidt ikke enkelt før heller, så det er klart. De får så mange ekstravakter de klarer, og da er de fortsatt for få på jobb på blant annet sykehus i Bergen. Det blir mange sånne konsekvenser av dagens politikk som ikke vises i statistikk før lenge etterpå.

Et historisk eksempel fra da jeg fulgte endringen på området for private i barnevernet tett: I 2017 ble det sendt ut et brev til alle barneverntjenester i Norge fra departementet, da under KRF sin ledelse, som meldte om begrensninger i bruk av innleie. Dette som del av hestehandel med KRF og resten av regjeringen. Deler av det kom så i lov senere. Jeg fulgte nært med på det da, og vi kan jo lese svarene de fikk på undersøkelsen som ble gjort i forkant av høringen da, som ikke ble publisert offentlig, men allikevel ble finplukket for alt som kunne tolkes i retning færre private og brukt i grunnlaget for loven. Jeg fikk tak i den ved å gå til firmaet de hadde brukt(leid inn :P) for å distribuere undersøkelsen de selv hadde laget(Men oppga ikke det i høringsnotatet, da sa de firmaet hadde laget den selv og viste ingen tilknytning i departementet, og ba firmaet ikke publisere den på sine sider, som de normalt alltid gjør.) Brevet det refereres til har jeg dessverre ikke her, men det var første steg i å stenge private ute. Det kan søkes opp ved interesse. Svarene er fra barnevernledere som har hatt tid til å svare. Ca. 40% hadde ikke tid/prioriterte ikke undersøkelsen ifølge dokumentet. Som kan sees i sammenheng med at de som har lite tid ofte er de med størst behov for hjelp, og at disse svarene potensielt er fra de med overskudd til å besvare en lang undersøkelse. (grunnen til at jeg drar den slutningen er hvilke grunner de selv oppga for å ikke svare på undersøkelsen fullt ut. De oppga “Tidkrevende” som hovedgrunn der de ikke hadde besvart spørsmål.)
image
Her er alle svar som utbroderer både de som er positive og negative til brevet som innskrenket bruken av private, ut ifra deres egen tjenestes situasjon da:
image
image
image

Det største feilpunktet var dette, hvor de fint ungår å spørre om de vil ha behov for bistand fra private, og heller spør om “flere stillinger” som selvsagt de fleste barnevernledere må si ja til, spesielt når de har fått beskjed om at de mister privat bistand snart. Det er dette jeg mener når jeg sier at de lager undersøkelsen så de får det svaret de selv ønsker:
image

2 Likes

Det er trolig fordi det blåser en del der svensk vindkraft produseres, det er mitt tips. Svenskene har faktisk en del vindkraft på land. Slik værmeldingen ser ut nå tror jeg vi vil få se det samme bildet 22. januar, og kanskje enda større forskjell.

EDIT: ref @h3nk1 sitt innlegg

1 Like

Da må man ansette flere, ikke leie inn folk?

Ansettelser tar 3mnd+++ hjelper ikke i de fleste tilfeller om pågang og antall sykemeldinger varierer. Men man kan ha overkapasitet for å ta høyde for topper og sykemeldinger, da blir det bare et spørsmål om hvor mye penger man skal bruke før det er nok. De har tydeligvis bommet hittil på det.

Det er mer et problem skapt av effektivisering, som løses av privat innleie eller å ha overtall av stillinger. Men innleie krever mye færre personer enn overtall av stillinger. Vet ikke hva som er best, men der det kreves spesialkompetanse nå og da virker det helt sykt å fulltidsansette spesialist for å innimellom bruke kompetansen sin og ellers ikke få brukt den. Og hvordan skal en sånn person lønnes, og ikke minst rekrutteres? Høres nesten uoppnåelig ut for mange kommuner å få inn alle spesialiseringene de trenger og at 5-7 skal sitte på kafferommet 90% av året.

Man kan også velge å senke nivået og kvaliteten, er det som de fleste steder blir fasit.

1 Like

Vi startet denne diskusjonen for mye, mye lengre siden enn 3 måneder. Jeg er helt enig i at man kan leie inn vikarer ved akutte behov, men dette er kronisk underbemanning. Dette har pågått i årevis.

Nå skal det sies at man ikke kan ta bort en løsning for så å erstatte det med ingenting.

2 Likes

På den kroniske underbemanningen av generelle stillinger i større kommuner er jeg enig, der bør det økes ut i fra minimum tre faktorer, helst fler. Behandlingstid/kø, antall sykemeldinger mot stillinger og økonomi. Det kan også være et relativt mål opp mot innbyggertall, men det kan ikke være hovedregelen, da steder er forkjellige og trenger sine tilpasninger.

For veldig små kommuner må det sær-regler inn. Flere som ikke får noen til å ville flytte til sin kommune, selv ved relativt gode betingelser. Er i hvert fall noe som har gått igjen på mindre steder. Om de ikke får tak i folk vil ikke antall stillinger hjelpe der.

2 Likes

Sånn egentlig, så er vi nok enige.

Men de må ha noen som gjør jobben samme hva. Privat eller offentlig. En avtale mellom nabokommuner burde fungere evt fylke/stat. Dette mangler sikkert regulering som man kommer rundt ved å kjøpe tjenester fra det private. Da er det jo reguleringen som er hovedproblemet.

Dette er nok helt klart et gjenngående problem, at noen tjenester burde deles på av mindre kommuner. Man kan jo da diskutere størrelsen på kommunene, men jeg tenker det vil være lettere å bare dele på tjenester enn å drive å slå sammen kommuner.

Et annet alternativ kan være å gjøre som i enkelte deler av Forsvaret; ha noen som “leiesoldater” som i utgangspunktet kun er i en pool som er tilgjengelig som flyttes rundt etter hvor det er behov. Ja disse vil koste ekstra (kompenseres for ulempen), men det vil nok fortsatt bli rimeligere enn å leie inn privat.

Eksempel:
Man jobber i utgangspunktet på St Olavs (Helse midtnorge), men hvis det er pressende behov på et annet sykehus i regionen, si Levanger, sendes man dit for en periode. Så er det bare å balansere størrelsen på poolen.

1 Like

Ja, det med flyt av kompetanse løser de private bra, det virker å være den optimale løsningen så langt i hvert fall. Det har vært forslag fra det offentlige på former for løsninger, men det blir for byråkratisk og dyrt hittil i hvert fall. Denne regjeringens svar var glatte “her har dere flere stillinger i tjenesten”. Forrige regjering på barnevern startet et arbeid med å slå sammen flere av de små tjenestene som ønsket det til interkommunale tjenester. Er ganske mange av dem som ble til. Det er et plaster som hjelper en del. På sykehus-fronten har det så vidt meg bekjent ikke skjedd stort mtp. samarbeid over kommunegrenser, men vet kanskje ikke nok. Har bare sett at Dedicare har gjort det utrolig bra på den fronten i Norge de siste årene.

Alle du spør i offentlig sektor svarer at de er overarbeidet. En byggesaksbehandler i kommunen svarer telefonen mellom kl 11 og kl 13. Så er det jo gjerne 30 minutter pause på papiret, men 50 minutter i praksis. Er man fastlege så er jeg enig. Da er man overarbeidet. De kan jo utdanne flere. Man trenger ikke 70 stk 6 ere av 60 mulige for å være en god lege. Bare å opprette flere studieplasser. Enklere løsning på problemer skal du lete lenge etter.

3 Likes

Det var noe slikt jeg prøvde å skissere.

Det er helt sinnsykt at det utdannes for få leger. Spesielt når fastlegene får betalt pr behandling. Det koster mao 0 å ha flere fastleger. De som er får litt dårligere betalt og mer fritid. Som er det de ønsker.

2 Likes

Det er et alternativ, som kunne fungert. Å på et vis kopiere den private modellen og gjøre den statlig. Har dog få eksempler på at staten klarer å gjøre noe sånt billig, og i Norge har vi bare så og så mange som har kompetansen til å utføre sånt arbeid. Nå kutter de ned mye av Bufetat, som er statens barnevernsorgan for institusjoner og fosterhjem med tilbud til kommunene, så retningen man beveger seg i nå er bort fra en sånn løsning. Det var i utgangspunktet disse som ville stått for en sånn løsning. Det blir også ulovlig å leie inn fosterhjem fra private organiserende bedrifter, og samtidig kuttes Bufetats tilbud over en lengre periode, så kommunene blir stående alene hver for seg etterhvert.

Apropos fritt behandlingsvalg og private vs offentlige. Dette blir realiteten for en bekjent nå: Velg behandlingssted - Helsenorge

Ventetid:
Privat: 1 uke
Ideell: 9 uker
Offentlig: 24 uker

Tilstand: Store smerter og ubevegelig arm pga. trolig: “frossen skulder uten åpenbar årsak”
Frossen skulder - Helsenorge
Kan vare i opptil 3 år :S

1 Like

Har generelt liten sans for monopoler, enten de er offentlige eller private.
Det er bra om det offentlige har hovedansvaret for helsetjenester, utdanning, infrastruktur osv. Men uten snev av konkurranse/alternativer har monopolene en lei tendens til å stivne. Dessuten har det noe med personlig frihet å gjøre. Dersom man åpenbart mistrives innenfor et system, enten det er skole eller sykehjem, bør det finnes noen alternativer.

Det eneste statlige monopolet som har greid å dra seg selv opp etter hårene de siste 10-årene er Vinmonopolet, som i dag er en helt annen serviceinstitusjon enn for et par tiår siden.

Som sagt, private monopol, som vi nesten har på matvaresektoren, er ingen stor lykke det heller.

2 Likes