Var det ikke også noe kontroverser om hvorfor beredskapen ikke ble økt i forkant også. Til tross for intel om et potensielt konfliktnivå. Var vel ikke akkurat mangel på grupperinger som gikk åpent ut å ville marsjere mot Washington. Tenker da Proyd Boys og andre ytre høyre grupperinger.
3 Likes
Liker spesielt denne:
Hvor er alle de andre som skulle bidra til denne dugnaden, sier Vestre på pressemøtet.
Sist eg sjekka var vel dette selskaper som opererer på bakgrunn å generere profitt… Er vel ingen som med viten å vilje går inn for å tape fortjeneste fordi politikerene har klart å kuke det til for seg selv.
12 Likes
Hele debatten rundt rollene til en del av politiet, er vel egentlig en avsporing dersom det brukes som argument for å unnskylde Trump og hans tilhengere?
Saken blir ikke mindre alvorlig om deler av politiet var på mobbens side eller på annen måte ikke gjorde jobben sin riktig?
5 Likes
Det kom vel et rundskriv fra FBI med fare for bråk, men ser ut som ingen ønsket å heve beredskap, hverken dems eller reps.
Og det er jo det vi gjør, vi gir langt over det som kan forventes. At folk ikke liker vi tjener penger på gass er vanskelig å klandre oss for, er ikke Norge som har kjørt idiotisk energipolitikk. Norge har også satt av milliarder til gjenoppbygning etter krigen.
3 Likes
Så, det vil da bli masse ledig plass på barneskolene rundt om i landet, mens alle ungdomsskolene må bygges ut for å håndtere 33% flere elever. I tillegg, så må du flytte masse lærere fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette høres fantastisk dyrt ut og gevinsten er neppe målbar.
Hva med forslag som ikke koster skjorta i stedet?
Små endringer tenker jeg er det man kan prøve på. Finne små ting som ikke fungerer bra og rette dem. I dag finnes det lovverk om hva slags forpliktelser skolene har til f.eks. ekstraundervisning, uten at dette blir fulgt. Hva med å sette inn støtet der i stedet.
Neida, store reformer er greia. Det er ikke slik man driver på i det private. Der gjør man små, gradvise endringer.
8 Likes
Høres veldig konservativt ut altså 
Men enig i at det virker som for stor endring om alle skoler skal innføre dette på kort sikt, selv om det skulle ha ønsket effekt.
Dette er nok dog korrekt:
“– Får ikke god nok veiledning
– Det er åpenbart mange elever som ikke får god nok veiledning og rådgivning før de bestemmer seg for studiespesialisering eller yrkesfag. Jeg tror det bidrar til at færre velger yrkesfaglig studieretning, sier Sanner.”
Det er veldig gode betingelser i mange yrkesfag som de fleste elever ikke engang vet om, som flere garantert ville valgt om de visste hvordan mulighetene var. Men løsningen ville i mine øyne vært bredere rådgivning tidligere eller noe i den duren, eventuelt kampanjer som viser bredt hvilke valg man har som ung i Norge. På vestlandet f.eks. har de videregående skoler for å jobbe på båt hvor man kan gå rett inn i høyt lønnede stillinger som 20-åring, og da begynne å bygge karriere og formue lenge før mastergrad-folket er klare. Det har nesten ingen hørt om engang på østlandet.
Er mye å velge i, men kan godt hende informasjonen har blitt bedre enn da jeg gikk på VGS. Det begynner å bli en stund siden. Da hadde vi så og si ingen annen info enn erfaringer fra venner og kjente+forventninger i forhold til hvilket studieløp man ville gå.
3 Likes
Trump bad om at nasjonalguarden ble satt inn for sikkerheten. Pelosi avslo hans forespørsel.
Det verste er jo at det virker som politikerne tenker slik. Vi kan ikke bare foreslå forbedringer eller bevilge penger til det. Vi må ha store toppstyrte reformer som vi kan si vi har gjennomført!
Da burde man mao tilby mer veiledning og rådgivning. Ikke flytte ett skoleår fra barneskolen til ungdomsskolen. Sistnevnte vil suge masse ressurser ut av skolen i mange år.
1 Like
Ja, var jo det jeg sa 
Virker som skolen får samme problem som barnevern og helse-sektoren, nye store endringer hele tiden som ikke rekker å virke før mye skal endres igjen. Eller kommune- og fylkes-Norge for den slags skyld, i hvert fall i disse tider med først sammenslåing, så splitting igjen.
Er vanskelig å se effekten av hver enkelt ting uten å følge nøye med, håper, men tror ikke, at politikerne følger godt nok med til å ta de valgene de gjør i mange sammenhenger. Lurer litt på hvor denne “store endringer hele tiden” politikken vil føre til slutt. Totalen for samfunnet nå av alt som skjer er i hvert fall ikke bedre enn i 2015-2019, men hvor det bærer skjønner jeg ikke helt. Kanskje politikerne sitter på for mye penger, for lite innsikt og for mye de skal bestemme over samtidig? Mindre detaljstyring tror jeg ville gagnet både politikerne og folket. Også strengere krav til de egenproduserte undersøkelsene politikerne bruker i sitt faktagrunnlag. Der virker det omtrent alltid, fra de undersøkelsene jeg har lest igjennom, som om de vinkler det sånn at svaret blir det de ønsker, og ikke realiteten. Jeg hadde i hvert fall fått stryk på eksamen om jeg brukte sånne ledende spørsmål og ledende svaralternativer. For riktige utfall er det ekstremt viktig med integritet i undersøkelsesarbeidet.
2 Likes
Helt enig.
Hvis man skulle sammenlignet skolen med en bedrift, så sitter politikerne som styret og detaljstyrer skolene. Jeg har hatt gleden av å jobbe i et slik selskap og det førte til at alt fra CEO til ansvarlige på regnskap til daglige ledere enten fikk sparken eller sluttet. Etter 5 år med dette gikk selskapet konkurs. Opprinnelig, så var det et selskap som drev med rundt 10% Earnings-marginer. (Dvs 10% av omsetningen endte som overskudd…)
1 Like
Det ligger i politikeres natur å ønske makt, ellers hadde de ikke blitt politikere.
Derfor prøver de å legge fingrene i stadig større deler av samfunnet. De fleste av dem tror til og med at de kan styre bedriftene bedre enn bedriftseierne.
Alle (unntatt politikerne) ville vært tjent med mindre stat og mindre byråkrati.
3 Likes
Jeg foretrekker at staten har ansvaret for utdannelse, helsevesen, jernbane osv. Steder hvor det er naturlige (om noe lokale) monopoler. Jeg er helt enig i at man burde sett på hvordan man kunne redusere byråkrati. Ett av forslagene dine som jeg synes er bra er å heve satsene for støtte til et slik nivå at mye færre trenger sosialhjelp.
5 Likes
Selv om det er krig i Europa, så har Europa 8 av de 10 øverste plassene på hvor det er best å være mtp å bo et fredelig sted.
" Global Peace Index ( GPI ) is a report produced by the Institute for Economics & Peace (IEP) which measures the relative position of nations’ and regions’ peacefulness.[2] The GPI ranks 163 independent states and territories (collectively accounting for 99.7 per cent of the world’s population) according to their levels of peacefulness. In the past decade, the GPI has presented trends of increased global violence and less peacefulness."
Island (1), Irland (3), Danmark (4), Østerrike (5), Portugal (6), Slovenia (7) og Tsjekkia (8)
Norge kommer faktisk først nede på en 17. plass, rett bak Tyskland, Sverige derimot er helt nede på en 27. plass, rett bak Polen, Bulgaria og Qatar.
3 Likes
Helt enig i at ansvaret bør ligge hos staten, men å begrense muligheter for innleie helt virker veldig ineffektivt i det store bildet og lite forsvarlig i spesifikke situasjoner ved sykemeldinger, kompetanseavvik og liknende. Vet du ikke har ønsket innleie tidligere på noen av disse områdene i hvert fall. Vet ikke hvor du står nå? Nå som de har strammet inn mye er alle beskjeder jeg får fra de som jobber i helse og utdannelse offentlig hos bekjente at de er overarbeidet og har alt for få folk til å kunne gi et godt tilbud. Det var for så vidt ikke enkelt før heller, så det er klart. De får så mange ekstravakter de klarer, og da er de fortsatt for få på jobb på blant annet sykehus i Bergen. Det blir mange sånne konsekvenser av dagens politikk som ikke vises i statistikk før lenge etterpå.
Et historisk eksempel fra da jeg fulgte endringen på området for private i barnevernet tett: I 2017 ble det sendt ut et brev til alle barneverntjenester i Norge fra departementet, da under KRF sin ledelse, som meldte om begrensninger i bruk av innleie. Dette som del av hestehandel med KRF og resten av regjeringen. Deler av det kom så i lov senere. Jeg fulgte nært med på det da, og vi kan jo lese svarene de fikk på undersøkelsen som ble gjort i forkant av høringen da, som ikke ble publisert offentlig, men allikevel ble finplukket for alt som kunne tolkes i retning færre private og brukt i grunnlaget for loven. Jeg fikk tak i den ved å gå til firmaet de hadde brukt(leid inn :P) for å distribuere undersøkelsen de selv hadde laget(Men oppga ikke det i høringsnotatet, da sa de firmaet hadde laget den selv og viste ingen tilknytning i departementet, og ba firmaet ikke publisere den på sine sider, som de normalt alltid gjør.) Brevet det refereres til har jeg dessverre ikke her, men det var første steg i å stenge private ute. Det kan søkes opp ved interesse. Svarene er fra barnevernledere som har hatt tid til å svare. Ca. 40% hadde ikke tid/prioriterte ikke undersøkelsen ifølge dokumentet. Som kan sees i sammenheng med at de som har lite tid ofte er de med størst behov for hjelp, og at disse svarene potensielt er fra de med overskudd til å besvare en lang undersøkelse. (grunnen til at jeg drar den slutningen er hvilke grunner de selv oppga for å ikke svare på undersøkelsen fullt ut. De oppga “Tidkrevende” som hovedgrunn der de ikke hadde besvart spørsmål.)
Her er alle svar som utbroderer både de som er positive og negative til brevet som innskrenket bruken av private, ut ifra deres egen tjenestes situasjon da:
Det største feilpunktet var dette, hvor de fint ungår å spørre om de vil ha behov for bistand fra private, og heller spør om “flere stillinger” som selvsagt de fleste barnevernledere må si ja til, spesielt når de har fått beskjed om at de mister privat bistand snart. Det er dette jeg mener når jeg sier at de lager undersøkelsen så de får det svaret de selv ønsker:
2 Likes
Det er trolig fordi det blåser en del der svensk vindkraft produseres, det er mitt tips. Svenskene har faktisk en del vindkraft på land. Slik værmeldingen ser ut nå tror jeg vi vil få se det samme bildet 22. januar, og kanskje enda større forskjell.
EDIT: ref @h3nk1 sitt innlegg
1 Like
Da må man ansette flere, ikke leie inn folk?
Ansettelser tar 3mnd+++ hjelper ikke i de fleste tilfeller om pågang og antall sykemeldinger varierer. Men man kan ha overkapasitet for å ta høyde for topper og sykemeldinger, da blir det bare et spørsmål om hvor mye penger man skal bruke før det er nok. De har tydeligvis bommet hittil på det.
Det er mer et problem skapt av effektivisering, som løses av privat innleie eller å ha overtall av stillinger. Men innleie krever mye færre personer enn overtall av stillinger. Vet ikke hva som er best, men der det kreves spesialkompetanse nå og da virker det helt sykt å fulltidsansette spesialist for å innimellom bruke kompetansen sin og ellers ikke få brukt den. Og hvordan skal en sånn person lønnes, og ikke minst rekrutteres? Høres nesten uoppnåelig ut for mange kommuner å få inn alle spesialiseringene de trenger og at 5-7 skal sitte på kafferommet 90% av året.
Man kan også velge å senke nivået og kvaliteten, er det som de fleste steder blir fasit.
1 Like
Vi startet denne diskusjonen for mye, mye lengre siden enn 3 måneder. Jeg er helt enig i at man kan leie inn vikarer ved akutte behov, men dette er kronisk underbemanning. Dette har pågått i årevis.
Nå skal det sies at man ikke kan ta bort en løsning for så å erstatte det med ingenting.
2 Likes
På den kroniske underbemanningen av generelle stillinger i større kommuner er jeg enig, der bør det økes ut i fra minimum tre faktorer, helst fler. Behandlingstid/kø, antall sykemeldinger mot stillinger og økonomi. Det kan også være et relativt mål opp mot innbyggertall, men det kan ikke være hovedregelen, da steder er forkjellige og trenger sine tilpasninger.
For veldig små kommuner må det sær-regler inn. Flere som ikke får noen til å ville flytte til sin kommune, selv ved relativt gode betingelser. Er i hvert fall noe som har gått igjen på mindre steder. Om de ikke får tak i folk vil ikke antall stillinger hjelpe der.
2 Likes