Jeg er 38 år og bor i by. Hadde vondt i kneet i 10 år før jeg gikk til legen og ble sent hjem med beskjed om at “alle har vondt i kneet”. Betalte privat for MR og fikk påvist flere brudd i leggbeinet og en kjempecellesvulst som hadde spist opp det meste av høyre leggbein innvendig. Denne oppfatningen om at unge generelt går for tidlig til legen er veldig skadelig. Det er mange leger som gjemmer seg bak det for å gjøre en dårlig jobb.
9 Likes
Det var et eksempel på grov svikt. Håper det løste seg for deg. Hørtes dramatisk og ikke så greit ut. Et eksempel på «patient delay» og «doctor delay”, hvor pasienten bruker for lang tid på å ta kontakt og legen bruker for lang tid på å handle rett.
Sitter ikke på noe data eller egne erfaringer, men kan se at folks holdning kan endres på sikt. Jeg selv blir provosert og sint når legen er forsinket og jeg må vente lengre i venteværelse når jeg har hatt noe med legen å gjøre. Selvom jeg er forståelse så forventer jeg service og punktlighet, men ting er ikke rigget for at alt går etter skjema.
Nå må feks fastleger skrive mange nye typer attester. Bla for unge i videregående for at de skal få gyldig fravær pga mye strengere fraværsgrense. Dette kommer på toppen av ellers vanlige oppgaver. Kan skjønne at fastleger blir lei av å skrive attest for minste forkjølelse eller hodepine og for en slik attest kreves det at pasient møter opp personlig eller tar digital kontakt. Corona med tester, vaksiner og attester for det ene el det andre er et annet eksempel må nye oppgaver som stresstester systemet.
3 Likes
Man tvinger unge til å gå til legen for alt og klager over at de venner seg til å gå til legen for alt… snakk om å møte seg selv i døra.
3 Likes
Nå er det vel leger som har satt fraværsgrensa og krever attester fra leger for gyldig fravær. Får skylde på politikere tror jeg.
1 Like
For fastleger har de det store problemet de fleste andre opplever i mindre grad. At de har opp til 1500 personer hver de skal følge opp, og av disse bruker de 95% av tiden på en håndfull som krever enormt med tid. Hvis man er fastlege og denne håndfullen er liten/ikke så krevende blir jobben ok, men er man uheldig og har 20-30 som krever mye vil dagene bli veldig krevende. Det er flere grunner til at det er kjempe etterspurt å jobbe på f.eks. Grunerløkka for fastleger, men hovedgrunnen er at de man får som kunder i hovedsak er unge og friske, og krever lite per person. Så flytter de når de skal ha barn og bytter fastlege.
4 Likes
Det kan du få vite her. Etter siste lønnsoppgjør for leger gjeldende fra 2022:
Medisinstudent med lisens (Etter fullført 5 av 6 år på studiet) 512.000
LIS 1 (Tidligere “turnuslege”, altså nyutdannet lege): 571.000
Etter fullført turnus: 627.300
Minst 2 års erfaring etter turnus: 676.400
Minst 4 års erfaring etter turnus: 748.500
Legespesialist (Godkjent spesialisering, minst 5 år etter turnus, ofte mye mer): 805.700
Overlege: 892.400
Dette er grunnlønn, det vil si brutto årslønn med 100% stilling hvis man jobber 40t i uken og ikke jobber kveld/natt.
De fleste leger går vakter hvor man får et vakttillegg for timene mellom 17:00 - 07:00. Dette tillegget er en prosent av årslønnen (0,025%). For en overlege blir dette 223 kr i timen for disse vakttimene. For en turnuslege blir vakttillegget 143 kr/timen
I motsetning til sykepleiere som i en 100% stilling har 35,5 timers arbeidsuke har leger i en 100% stilling 40 timers arbeidsuke. Hvis legene jobber vakt har de derimot 38 timers arbeidsuke som utgangspunkt. Disse 38 timene inkluderer 2,5t lovpålagt utvidet arbeidstid som ikke gir betaling utover tidligere nevnte grunnlønn. Man jobber med andre ord 4,5t gratis i uka hvis man skal direkte sammenligne lønn med en sykepleier om man ikke går vakt og 2,5t gratis/uke hvis man går vakter.
De fleste overleger på sykehus har en arbeidsplan på mye mer enn 40t/uke, hvor alle timer over 38/uke i snitt (Hvis man jobber i vaktturnus) blir betalt med en timesats på 0,08% av brutto årslønn. Hvis man ikke jobber vakter slår denne timesatsen først inn hvis man jobber mer enn 40t/uke i snitt. For en overlege blir dette 713 kr for hver de ekstra timene utover 38t / uke hvis man går vakt. Hvis man går vakter og har en arbeidsplan som gir en normal arbeidsbelastning på 45 t/uke (som er ganske vanlig) blir dette tillegget 7t/uke = 7 x 4,34 = 21.660 kr / mnd. Men da jobber man i snitt en arbeidsdag mer enn sykepleierne hver eneste uke. Dette er vel å merke FØR ekstravakter og lignende kommer på TOPPEN av de 45 timene per uke som man har i arbeidsplanen sin. Som overlege har man som regel 24 timers vakter, men hvis man tar en ekstravakt får man ikke ekstra betalt for de timene man uansett hadde vært på jobb. Hvis man har passiv vakt og kan sove hjemme får man betalt for hver 4. time.
Hvis man derimot hadde jobbet som “vanlige” folk så hadde man altså endt opp med bare grunnlønn for 40 timers uke i motsetning til mange andre yrker hvor grunnlønn representerer 37,5 timers arbeidsuke.
En turnuslege har altså minst 6 års utdanning mot en sykepleier som har tre års utdanning. Sykepleiere får i tillegg “ansiennitet” beregenet ut fra tidligere arbeidserfaring som medregner ekstrajobber på butikk, bensinstasjon og alt mulig annet, så de fleste sykepleier har flere års “ansiennitet” allerede rett etter studiet. En sykepleier med full ansiennitet (10 år) har vanligvis ikke i nærheten av 10 års sykepleiererfaring . Sykepleiere får i tillegg lønn mens de tar videreutdanning, mens en medisinstudent selvfølgelig ikke får noe lønn under siste del av medisinstudiet.
Ihht denne artikkelen har man blitt enige om at sykepleiere skal få 650.000 i grunnlønn når de har denne 10 års “ansienniteten” som altså ikke er det samme som 10 års erfaring som sykepleier. Og det er hvis sykepleieren jobber 35,5 timer i uka.
En lege som har studert i 6 år får altså en begynnerlønn på 571.000 kr for 40 t/uke, mens en tilsvarende sykepleier som har studert i 3 år, har rukket å jobbe i 3 år og får ca samme lønn for 35,5t/uke. Sykepleierne får også tillegg for turnus, kveld, natt og helgearbeid. De får også helligdagstillegg i motsetning til leger som ikke får noe ekstra betalt hvis de har uflaks og får vakt på en helligdag.
Et årsverk for en sykepleier med tariffestet 35,5 timers arbeidsuke med 5 ukers ferie er 35,5t x 47u = 1645 t/år. 650.000 kr / 1645 timer = 395 kr i timelønn. En lege med minst 4 års erfaring etter turnus (Altså minst 5,5 års erfaring som lege + 3 års lenger utdanning enn sykepleieren) får 748.500 kr for tariffestet 40 timers arbeidsuke og 5 ukers ferie, ergo 1880 timer i året som gir 398 kr i timelønn. Så alle som klager på sykepleiernes lønninger kan ha i betraktning at de tjener ca det samme som leger med dobbelt så lang utdannelse og mye mer ansvar hvis de jobber like mye.
Leger får som sykepleiere også ekstra betalt for ekstravakter som dukker opp pga sykdom, ferier manglende bemanning osv. Dette er den typen arbeid som gir best timelønn for leger, men som likevel ikke er veldig populære pga allerede høy arbeidsbelastning. Dette kalles vakante vakter og lønnes med 0,13% av årslønn. Som overlege blir dette 1160 kr timen. På tross av dette må arbeidsgiver ofte pålegge noen å ta disse vaktene fordi ingen vil.
8 Likes
Ingen bonus og ingen frynsegoder, men får god lønn i himmelen også, dette må legges til på toppen av individuell lønnsforhandling.
1 Like
Jeg tenkte mest på om det gikk å finne total brutto inkludert alt dette. Går det an å komme med et enkelt tall?
Ikke rart leger har det travelt om man skriver stil om lønna si…
Ut fra stilen så skjønner du sikkert at den brutto årslønna varierer svært mye, da det er veldig stor forskjell i hvor mye overleger jobber. Men hvis man jobber man-fre 08-16 som noen leger gjør så er det enkle tallet 571.000 kr for en nyutdannet lege og 892.400 kr som overlege.
Det er mulig å tjene veldig mye mer enn dette hvis man jobber veldig mye. Hvor mye man må jobbe for å tjene 1,5m har du egentlig alle opplysninger du trenger for å regne ut. Men da er det ikke så lett for utenforstående å skjønne hvor mange 32-timers arbeidsøkter (24t vakt etterfulgt av vanlig arbeidsdag) man har hatt og hvor mange ganger man på slutten av en 24-timers vakt har måttet stå opp i 03-04 tiden på natta for å rykke ut til sykehuset og likevel ha en vanlig arbeidsdag fra 08-16 etterpå. Eller hvor mange julaftener og påskeferier man har ofret uten ekstra betaling.
5 Likes
Bedre betalt å ha 3-årig ingeniørutdannelse. Der får man godt betalt for lang ansiennitet. Fortsetter å øke til 25+ år.
Litt på siden her, men i min nåværende jobb, så gjør jeg og en kollega samme jobb som de tidligere hadde åtte stk til å gjøre. Er greit å ha rett folk til rett jobb. 
Delvis grunnen til at vi kan gjøre jobben til så mange er at vi sier hva vi burde gjøre og hva vi ikke burde gjøre av jobber. Når det var åtte stk, så sa de bare ja og brant tusenvis av timer på ting uten verdi. Også lager vi ikke systemer med tre lag, med tre duplikater av datastrukturer, når ett holder.
4 Likes
Veldig interessant lesing. Skjønner ikke at staten ikke utdanner flere leger når overtidsarbeidet koster så sinnsykt mye. I tillegg til at folk rett og slett ikke ønsker å jobbe så mye.
2 Likes
Vil ikke påstå overtidsarbeidet koster staten så veldig mye ifht innsatsen, erfaringen, utdanningen og jobben som legges ned. Kan aldri tenke meg at en advokat, tannlege eller godt utdannet finansmann i 30-60 årene hadde satt stor pris på å bli vekket midt på natta og måtte haste inn på kontoret for å jobbe fra kl 03-06 på 1. juledag og få 713 kr i timen som en erfaren overlege på sykehuset får hvis han må rykke ut for å operere eller noe annet akutt. Husker jeg mistet nøklene en gang jeg skulle hjem fra byen og måtte ringe en låsesmed. Her kan man se at hvis man ringer på natta for å få hjelp med dette skal låsesmeden ha 3800 kr bare for å møte opp utenfor normal arbeidstid, på toppen kommer prisen for ny sylinderlås og nøkler. Jobben tok han ca 5 min. Det er vel lignende priser hvis man ringer en rørlegger midt på natta også vil jeg tro.
6 Likes
Mange leger slutter på sykehus og begynner i konsulentbransjen eller begynner privat nettopp fordi både grunnlønna og overtidsarbeidet blir dårlig lønnet ifht kompetanse og innsats. Tror ikke det er bare å utdanne nye leger og at staten sparer penger på det. I tillegg er det en viss logikk i at hvis man skal bli en god lege så bør man jobbe mye for å få erfaring. Hvis man ender opp med at sykepleiere skal ha bedre lønn enn leger også, så er vanviddet komplett.
6 Likes
Utdanner vi leger i Norge har vi styr på pensum, inntakskrav og egnethet selv. Jeg mener det vil være verdt det å ha færre tsjekkiafarere og flere lokalt utdannede. Utdanningsinstitusjoner gir forskning og ulike spinoffs også.
Etter å ha lest litt her mener jeg leger ikke tjener for mye. Lykke til å drive en familie med to hardtarbeidende og pliktoppfyllende leger liksom.
4 Likes
Jeg er enig i at det hadde vært fin å utdanne alle legene i Norge, men EØS-regler gir en effektiv stopper for dette. Norge kan ikke nekte folk å ta hvilken utdannelse de vil i utlandet. EØS-regler bestemmer at alle utdannelser innenfor EØS skal være likestilt og ikke kan forskjellsbehandles. Norge kan derfor ikke la være å godkjenne en utdanning fra noen EØS land og alle som kommer tilbake med en utdanning fra f.eks Polen eller Tjekkia har rett til å bruke denne utdannelsen sidestilt med samme utdanning fra Norge. Norge har heller ikke noen måte å begrense hvor mange som velger å dra til Øst-Europa å studere fordi det er enklere å komme inn på studiene der.
3 Likes
Får norske legestudenter en dårligere legeutdannelse om de tar den i et land i EU med lavere levekostnader enn i Norge?
Vet ikke om du spør meg eller Teiner. Hvor gode utdanningene er vil jeg tro varierer. Inntakskravene er vel den store forskjellen ifht legestudiet i Norge. Selv om det er andre ting enn karakterer som også betyr noe i livet så vil jeg påstå man har gjort en ekstrem seleksjon av veldig flinke folk når man har kommet inn på medisinstudiet i Norge. At dette er folk som kan ha større evne for å tilegne seg kunnskap enn tilsvarende folk som så vidt bestod vgs. og likevel kom inn på medisinstudiet i Polen vil jeg tro, men det er mange flinke leger som har studert i utlandet også.
3 Likes
Jeg mener man bør spørre seg selv om land i EU med mye større utdanningsinstitusjoner, og et mye større fagmiljø, enn det vi har i Norge, utdanner dårligere leger enn vi gjør her i Norge.
Norske medisinstudenter er crème de la crème. Utdanning er en ting men evner og personlighet ligger alltid i bunn som det viktigste fundamentet.
Man kan ikke nekte noen å studere i utlandet men man kan foretrekke crème de la crème pga. kvantifiserbare fortrinn.
2 Likes
Sykdommene vil nå være de samme, så da legger jeg til grunn at pensum også i stor grad reflekterer dette. Det er jo heller ikke slik at norsk studenter i Norge har et pensum som er laget av nordmenn. Undervisningsmateriellet er universelt.