Pfizer karen er en executive. Altså management.
Project Veritas videoen med den mannen har allerede ført til at mange andre Pfizer ansatte har tatt kontakt med Project Veritas for å bidra med mer info… Så her kommer det mer. Alt takket være denne første videoen.
Når det gjelder diskusjoner rundt lønnsnivå for en del yrkesgrupper, så har vi et nesten uløselig dilemma. Hvordan skal man kunne få opp lønnsnivå for f.eks
sykepleiere så lenge frontfagsmodellen er en tvangstrøye for vårt lønnssystem? Vi har et enormt rekrutteringsproblem i fremtiden innen syke og eldreomsorg, men har ingen mulighet til å få deres lønn opp på et nivå som kan bidra til rekruttering.
Frontfagsmodellen er i prinsippet bra med tanke på at det er industrien som skaper store deler av de verdiene som lønner det offentlige. Men det skaper altså et uløselig dilemma også.
“Frontfagsmodellen” ble ikke innført fordi det er industrien som skaper store deler av verdiene. Den ble innført med lønnsutjevning som den primære hensikten fra Ap/LO. Den representerte den “sniksosialismen” som er typisk for sosialdemokratiet. Lønnsutjevningen med den modellen var mulig fordi arbeidsgivere i privat sektor så seg tjent med det. Kostnaden for modellen kunne i stor grad lempes over på mer eller mindre idealistisk innstilte offentlige ansatte, typisk utdanningsgrupper som leger, sykepleiere, lærere, men også flere andre samfunnsviktige yrker. Det dreier seg i realiteten om en form for svindel i korporativt-fascistisk regi - “trepartsamarbeidet” mellom regjering, NAF/NHO og LO. Det er vel i grunn kun den idealistiske innstillingen hos de som går inn i disse yrkene i offentlig sektor som har gjort det mulig å holde denne svindelen gående. Og det begynte nettopp på 1960-tallet da legelønningene også begynte å gå nedover.
Dette var opplysende, var ikke klar over denne «frontfagmodellen» dere nevner.
Hva hadde vært et bedre alternativ for et sosialdemokrati som oss?
Hva tjener en lege totalt brutto etter alt? på sykehus og evt. fastlege.
Mange leger må jo ha en partner som jobber redusert for at ting skal gå opp. Det er også en del av regnestykket.
Brutto fastlege vil jeg si er mellom 1.1-1.6mill i året. Er litt avhengig av hvor stor liste man har, hvor mye man jobber, om man er spesialist og hvor stort senter man jobber i/driver/er medeier i.
Sykehusleger brutto ligger mellom 750K - 1.2mill. Avhengig av alder, spesialitet, antall nattevakter påkrevd og om man jobber ekstra vakansvakter.
Takk. Dette har jeg lurt litt på. Jeg synes leger og sykepleiere må få bra lønn. Det må også utdannes flere leger i Norge. Det er en stor skam at ikke UiS fikk legeutdanning når UiO, NTNU, UiB og UiT ikke klarer å utdanne nok.
Og så er det mitt inntrykk som tidligere pasient at det sikkert er mye man kan bruke spesialistsykepleiere på som man bruker leger på i dag og at det i noen tilfeller er legenes egen feil at de har det sykt travelt på jobb. Leger som syr småsår på legevakten f.eks. Why?
Jeg er enig, man kunne gjerne ha flere utdannelsesplasser i Norge og utdanne færre i utlandet. Man kunne med fordel også se litt på inntakskrav og ikke bare se på karakterer, men egenhet. Nå betaler de i Polen/Ungarn mye selv i tillegg til de de får fra lånekassen, så ikke like lett å begrense inflow fra utlandet.
Litt av problemet er at jeg tror legedekning i distriktene uansett blir et problem. Er vanskelig å få erstattet leger som går av i pensjon i diverse distrikt i vårt langstrakte land.
Enig, man kunne trolig optimalisert mer. Sykepleiere kunne gjort mer. Hovedproblemet slik jeg ser det er at belegget på sykehusene er lavt hva angår leger og det er et stort produksjonspress. Flere eldre generelt og sykehusene tjener penger på å sette diagnoser og sparer penger på å få pasienter utskrevet raskt.
Min «fastlege» og tidigere kollega forteller at de unge voksne i dag er også mer kravstore, kommer mye hyppigere til legen og forventer mer. Dette er en som jobber sentralt. Tror i distriktet og innlandet så er det fremdeles slik at man ikke går til legen og forstyrrer først når armen er avkappet eller man har pågående hjerteinfarkt.
Jeg er 38 år og bor i by. Hadde vondt i kneet i 10 år før jeg gikk til legen og ble sent hjem med beskjed om at “alle har vondt i kneet”. Betalte privat for MR og fikk påvist flere brudd i leggbeinet og en kjempecellesvulst som hadde spist opp det meste av høyre leggbein innvendig. Denne oppfatningen om at unge generelt går for tidlig til legen er veldig skadelig. Det er mange leger som gjemmer seg bak det for å gjøre en dårlig jobb.
Det var et eksempel på grov svikt. Håper det løste seg for deg. Hørtes dramatisk og ikke så greit ut. Et eksempel på «patient delay» og «doctor delay”, hvor pasienten bruker for lang tid på å ta kontakt og legen bruker for lang tid på å handle rett.
Sitter ikke på noe data eller egne erfaringer, men kan se at folks holdning kan endres på sikt. Jeg selv blir provosert og sint når legen er forsinket og jeg må vente lengre i venteværelse når jeg har hatt noe med legen å gjøre. Selvom jeg er forståelse så forventer jeg service og punktlighet, men ting er ikke rigget for at alt går etter skjema.
Nå må feks fastleger skrive mange nye typer attester. Bla for unge i videregående for at de skal få gyldig fravær pga mye strengere fraværsgrense. Dette kommer på toppen av ellers vanlige oppgaver. Kan skjønne at fastleger blir lei av å skrive attest for minste forkjølelse eller hodepine og for en slik attest kreves det at pasient møter opp personlig eller tar digital kontakt. Corona med tester, vaksiner og attester for det ene el det andre er et annet eksempel må nye oppgaver som stresstester systemet.
Man tvinger unge til å gå til legen for alt og klager over at de venner seg til å gå til legen for alt… snakk om å møte seg selv i døra.
Nå er det vel leger som har satt fraværsgrensa og krever attester fra leger for gyldig fravær. Får skylde på politikere tror jeg.
For fastleger har de det store problemet de fleste andre opplever i mindre grad. At de har opp til 1500 personer hver de skal følge opp, og av disse bruker de 95% av tiden på en håndfull som krever enormt med tid. Hvis man er fastlege og denne håndfullen er liten/ikke så krevende blir jobben ok, men er man uheldig og har 20-30 som krever mye vil dagene bli veldig krevende. Det er flere grunner til at det er kjempe etterspurt å jobbe på f.eks. Grunerløkka for fastleger, men hovedgrunnen er at de man får som kunder i hovedsak er unge og friske, og krever lite per person. Så flytter de når de skal ha barn og bytter fastlege.
Det kan du få vite her. Etter siste lønnsoppgjør for leger gjeldende fra 2022:
Medisinstudent med lisens (Etter fullført 5 av 6 år på studiet) 512.000
LIS 1 (Tidligere “turnuslege”, altså nyutdannet lege): 571.000
Etter fullført turnus: 627.300
Minst 2 års erfaring etter turnus: 676.400
Minst 4 års erfaring etter turnus: 748.500
Legespesialist (Godkjent spesialisering, minst 5 år etter turnus, ofte mye mer): 805.700
Overlege: 892.400
Dette er grunnlønn, det vil si brutto årslønn med 100% stilling hvis man jobber 40t i uken og ikke jobber kveld/natt.
De fleste leger går vakter hvor man får et vakttillegg for timene mellom 17:00 - 07:00. Dette tillegget er en prosent av årslønnen (0,025%). For en overlege blir dette 223 kr i timen for disse vakttimene. For en turnuslege blir vakttillegget 143 kr/timen
I motsetning til sykepleiere som i en 100% stilling har 35,5 timers arbeidsuke har leger i en 100% stilling 40 timers arbeidsuke. Hvis legene jobber vakt har de derimot 38 timers arbeidsuke som utgangspunkt. Disse 38 timene inkluderer 2,5t lovpålagt utvidet arbeidstid som ikke gir betaling utover tidligere nevnte grunnlønn. Man jobber med andre ord 4,5t gratis i uka hvis man skal direkte sammenligne lønn med en sykepleier om man ikke går vakt og 2,5t gratis/uke hvis man går vakter.
De fleste overleger på sykehus har en arbeidsplan på mye mer enn 40t/uke, hvor alle timer over 38/uke i snitt (Hvis man jobber i vaktturnus) blir betalt med en timesats på 0,08% av brutto årslønn. Hvis man ikke jobber vakter slår denne timesatsen først inn hvis man jobber mer enn 40t/uke i snitt. For en overlege blir dette 713 kr for hver de ekstra timene utover 38t / uke hvis man går vakt. Hvis man går vakter og har en arbeidsplan som gir en normal arbeidsbelastning på 45 t/uke (som er ganske vanlig) blir dette tillegget 7t/uke = 7 x 4,34 = 21.660 kr / mnd. Men da jobber man i snitt en arbeidsdag mer enn sykepleierne hver eneste uke. Dette er vel å merke FØR ekstravakter og lignende kommer på TOPPEN av de 45 timene per uke som man har i arbeidsplanen sin. Som overlege har man som regel 24 timers vakter, men hvis man tar en ekstravakt får man ikke ekstra betalt for de timene man uansett hadde vært på jobb. Hvis man har passiv vakt og kan sove hjemme får man betalt for hver 4. time.
Hvis man derimot hadde jobbet som “vanlige” folk så hadde man altså endt opp med bare grunnlønn for 40 timers uke i motsetning til mange andre yrker hvor grunnlønn representerer 37,5 timers arbeidsuke.
En turnuslege har altså minst 6 års utdanning mot en sykepleier som har tre års utdanning. Sykepleiere får i tillegg “ansiennitet” beregenet ut fra tidligere arbeidserfaring som medregner ekstrajobber på butikk, bensinstasjon og alt mulig annet, så de fleste sykepleier har flere års “ansiennitet” allerede rett etter studiet. En sykepleier med full ansiennitet (10 år) har vanligvis ikke i nærheten av 10 års sykepleiererfaring . Sykepleiere får i tillegg lønn mens de tar videreutdanning, mens en medisinstudent selvfølgelig ikke får noe lønn under siste del av medisinstudiet.
Ihht denne artikkelen har man blitt enige om at sykepleiere skal få 650.000 i grunnlønn når de har denne 10 års “ansienniteten” som altså ikke er det samme som 10 års erfaring som sykepleier. Og det er hvis sykepleieren jobber 35,5 timer i uka.
En lege som har studert i 6 år får altså en begynnerlønn på 571.000 kr for 40 t/uke, mens en tilsvarende sykepleier som har studert i 3 år, har rukket å jobbe i 3 år og får ca samme lønn for 35,5t/uke. Sykepleierne får også tillegg for turnus, kveld, natt og helgearbeid. De får også helligdagstillegg i motsetning til leger som ikke får noe ekstra betalt hvis de har uflaks og får vakt på en helligdag.
Et årsverk for en sykepleier med tariffestet 35,5 timers arbeidsuke med 5 ukers ferie er 35,5t x 47u = 1645 t/år. 650.000 kr / 1645 timer = 395 kr i timelønn. En lege med minst 4 års erfaring etter turnus (Altså minst 5,5 års erfaring som lege + 3 års lenger utdanning enn sykepleieren) får 748.500 kr for tariffestet 40 timers arbeidsuke og 5 ukers ferie, ergo 1880 timer i året som gir 398 kr i timelønn. Så alle som klager på sykepleiernes lønninger kan ha i betraktning at de tjener ca det samme som leger med dobbelt så lang utdannelse og mye mer ansvar hvis de jobber like mye.
Leger får som sykepleiere også ekstra betalt for ekstravakter som dukker opp pga sykdom, ferier manglende bemanning osv. Dette er den typen arbeid som gir best timelønn for leger, men som likevel ikke er veldig populære pga allerede høy arbeidsbelastning. Dette kalles vakante vakter og lønnes med 0,13% av årslønn. Som overlege blir dette 1160 kr timen. På tross av dette må arbeidsgiver ofte pålegge noen å ta disse vaktene fordi ingen vil.
Ingen bonus og ingen frynsegoder, men får god lønn i himmelen også, dette må legges til på toppen av individuell lønnsforhandling.
Jeg tenkte mest på om det gikk å finne total brutto inkludert alt dette. Går det an å komme med et enkelt tall?
Ikke rart leger har det travelt om man skriver stil om lønna si…
Ut fra stilen så skjønner du sikkert at den brutto årslønna varierer svært mye, da det er veldig stor forskjell i hvor mye overleger jobber. Men hvis man jobber man-fre 08-16 som noen leger gjør så er det enkle tallet 571.000 kr for en nyutdannet lege og 892.400 kr som overlege.
Det er mulig å tjene veldig mye mer enn dette hvis man jobber veldig mye. Hvor mye man må jobbe for å tjene 1,5m har du egentlig alle opplysninger du trenger for å regne ut. Men da er det ikke så lett for utenforstående å skjønne hvor mange 32-timers arbeidsøkter (24t vakt etterfulgt av vanlig arbeidsdag) man har hatt og hvor mange ganger man på slutten av en 24-timers vakt har måttet stå opp i 03-04 tiden på natta for å rykke ut til sykehuset og likevel ha en vanlig arbeidsdag fra 08-16 etterpå. Eller hvor mange julaftener og påskeferier man har ofret uten ekstra betaling.
Bedre betalt å ha 3-årig ingeniørutdannelse. Der får man godt betalt for lang ansiennitet. Fortsetter å øke til 25+ år.
Litt på siden her, men i min nåværende jobb, så gjør jeg og en kollega samme jobb som de tidligere hadde åtte stk til å gjøre. Er greit å ha rett folk til rett jobb. 
Delvis grunnen til at vi kan gjøre jobben til så mange er at vi sier hva vi burde gjøre og hva vi ikke burde gjøre av jobber. Når det var åtte stk, så sa de bare ja og brant tusenvis av timer på ting uten verdi. Også lager vi ikke systemer med tre lag, med tre duplikater av datastrukturer, når ett holder.
Veldig interessant lesing. Skjønner ikke at staten ikke utdanner flere leger når overtidsarbeidet koster så sinnsykt mye. I tillegg til at folk rett og slett ikke ønsker å jobbe så mye.
Vil ikke påstå overtidsarbeidet koster staten så veldig mye ifht innsatsen, erfaringen, utdanningen og jobben som legges ned. Kan aldri tenke meg at en advokat, tannlege eller godt utdannet finansmann i 30-60 årene hadde satt stor pris på å bli vekket midt på natta og måtte haste inn på kontoret for å jobbe fra kl 03-06 på 1. juledag og få 713 kr i timen som en erfaren overlege på sykehuset får hvis han må rykke ut for å operere eller noe annet akutt. Husker jeg mistet nøklene en gang jeg skulle hjem fra byen og måtte ringe en låsesmed. Her kan man se at hvis man ringer på natta for å få hjelp med dette skal låsesmeden ha 3800 kr bare for å møte opp utenfor normal arbeidstid, på toppen kommer prisen for ny sylinderlås og nøkler. Jobben tok han ca 5 min. Det er vel lignende priser hvis man ringer en rørlegger midt på natta også vil jeg tro.