Studerte medisin i Norge. Folk er generelt gode og oppegående, men du har også en knippe på kullet som er sosial mindre kompetente og ikke gode på det medmenneskelige. Dog, så trenger man patologer og mikrobiologer ol også.
Min erfaring mellom folk som er utdannet i Øst-Europa vs Norge er at det kan være ulik tradisjon og vektlegging på fokus mellom universitetene og land. I Norge har man mye problem basert læring, fokus på resonnering fra første skoledag og siden man utdannes på norske sykehus kjenner man systemet godt. Lærebøkene er stort sett på engelsk. Utenlandsstudenter har jeg opplevd kan ha et større preg av pugging og oppramsing når de debuterer på sykehuset.
Etter kort tid på sykehus hvor man blir litt dreven er det ingen vesentlig forskjell å antyde.
Jeg opplever problemet med legemangel som et mer distrikspolitikk problem. Det er ikke legemangel i storbyene og sentrale strøk.
@Teiner enig, legelønna er ikke attraktiv ifht utdannelsen, ansvaret og arbeidsmengden. Faglig utfordring, spenning, motivasjon og faget givende arbeid er det som ofte blir ankerpunktet. Sjeldent lønna, unntaket er privatpraktiserende øyeleger, ØNH etc.
Selv fant jeg tidlig ut at jeg ikke orket å gå nattevakter resten av livet.