Regjeringen maser stadig om at dagligvarebransjen må ta samfunnsansvar og holde igjen prisene.
Jeg trodde enhver bedrift skulle ha som mål å gjøre det best mulig (tjene mest mulig) og at samfunnet er tjent med at alle aktører tenker på denne måten.
Men hvis bedriftene skal ta samfunnsansvar, burde ikke Vestre senke prisene på de dritdyre møblene de selger til stat og kommune og får store tilskudd i tillegg?
Jeg kan godt forstå desperasjonen fra dem som drømmer om at det Republikanske partiet igjen skal kunne bli seriøst.
AP og SP
Drittunger med kontroll over godteskålen
« På Stortinget rasar debatten om støtta er «raus» eller ikkje.»
Er det raust å gi tilbake en liten del av det de raner fra oss?
Drittsekkene må ut av Stortinget!
Sjukt at de selv sier de gir den beste strømstøtta i hele EU.
Gjeng løgnhalser. Eller, kansje ikke så lett å vite om man er best eller ikke når finansministeren ikke klarer å regne…
Slik jeg forstår dette så tar ikke denne beregningen hensyn til produksjonskostnad av strømmen man får tilskudd eller støtte til.
Statens utgifter til strømstøtte for 2022 blir på 30 milliarder kroner, mens statens inntekter fra vannkraften i 2022 blir på 73 milliarder, mao med strømstøtten iberegnet så har staten et netto overskudd fra vannkraften på 43 milliarder kroner i 2022. Til sammenligning så var overskuddet i 2021 ca 17 milliarder.
Nå skyldes en del av økningen i statens inntekter at grunnrenteskatten øker fra 37 til 45%, slik at Med gjeldende skatteregler anslås inntektene fra grunnrenteskatten til om lag 53 milliarder kroner i 2022, som er rundt 45 milliarder kroner mer enn gjennomsnittet for 2010-2021 (målt i 2023-kroner).
Økt sats i grunnrenteskatten anslås på usikkert grunnlag å øke inntektene med 11,2 milliarder kroner påløpt i 2022, som i sin helhet bokføres i 2023. Forslaget antas ikke å medføre vesentlige administrative kostnader.
Uansett, poenget er at man i praksis har den dårligste støtten i hele Europa, med god margin. og regnestykket er lett å forstå når produksjonskostnaden til vannkraften er 10-15 øre per kWh., og at man stort sett i hele Europa har et helt annet kostnadsbilde på sin kraftproduksjon.
Den norske staten går altså i solid pluss med “strømstøtten”.
Leser man E24-artikkelen ser man at det ikke er slik i Tyskland:
“Tyskland, som har rundt 83,2 millioner innbyggere, har tatt opp store statslån for for å finansiere strømstøtten.”
Så kan man jo argumentere med at statslån før eller senere må betales tilbake av innbyggerne, problemet her er at den tilbakebetalingen kan skje i en skatteprofil med en grad av progressiv beskatning. Når man gjør som i Norge, at nettoeffekten er at strøm er blitt dyrere per kWh enn den var før så er resultatet en regressiv beskatning, siden forbruket av strøm er ganske inelastisk, dvs påvirkes lite av pris.
Bare for å gjenta det, progressiv beskatning er at de som har, eller evner å bidra med mer, betaler mer skatt, regressiv beskatning er det motsatte.
Jeg tar ikke stilling til om hvordan dette skal fordeles, jeg bare noterer meg at den norske strømstøtten er den dårligste i Europa, med god margin, og den mest regressive.
Bare for å gni inn hvordan det juges og forledes fra toppen:
I år og i fjor bruker vi over 70 milliarder kroner for å avlaste husholdningenes regninger. Det er den mest omfattende ordningen i Europa.
Ganske interessant artikkel, har ingen mening om hva eller hvordan annet enn registrerer det som skrives.
Stadig flere sykepleiere gjør som danske Emma (tv2.no)
Tjaaaa - herfra stor forståelse for hendes valg - mindre arbejdspres, højere løn, hvem ville sige nej til dette…
MEN - og intet med hende, eller Norge som sådan at gøre, lidt underligt at noget er skruet så “galt” sammen, at vi, Danmark - betaler for uddannelsen og andre lande (her Norge) sparer denne udgift, og måske derved kan gi bedre løn/forhold.
Men at vi i Danmark er for dårlige til at lønne visse grupper i samfundet, er kun noget der kan vendes mod os selv, - ikke Norge, ikke sygeplejersken her.
Det som fenget min oppmerksomhet spesielt ift artikkelen er det at jeg mener å ha lest i måneder og år om et heidundrende press på norske sykepleiere hva angår både arbeidsbelastning men også lønn.
Jeg er ikke i bransjen og setter meg ikke som dommer over hva som er rett elelr galt her, men ubegripelig hvor forskjellig oppfattelsene er.
Jeg har jobbet litt i Danmark (ikke i helsesektoren) og opplevde også arbeidspresset høyere i Danmark enn i Norge. Vi har kanskje blitt late og bortskjemte av oljeinntektene?
Jeg vil tro at det er veldig stor variasjon i arbeidsbelastning. Det største problemet er sikkert når folk blir sykemeldt, som så fører til ekstra belastning på de som er igjen og så mer sykemelding på disse.
Spessielt hjemmesykepleien som har en helt drøy arbeidsbelastning. Mye sykefravær blandt sykepleierne.
Om mulig terror i Sverige skriver VG
Høyreekstremistisk og voldelig islamistisk terror anses å utgjøre den største terrortrusselen, skriver UD.
Hva er værst? Bare høyre ekstrem terror eller voldelig islamistisk terror?
Man kan vel påstå at det første er på grunn av den andre?
Reguleringsmyndigheten for energi slo i fjor sommer fast at restriksjoner på eksport av strøm i utgangspunktet «er forbudt etter EØS-avtalen».
Skal det ha en effekt, må man enten sette opp en fysisk barriere, eller så må man redusere kapasiteten på kabelen, sier han.
Dette har vært nevnt her for lenge siden. En øks er det som skal til. Tviler på at det strider mot EØS avtalen å koble fra kabelen.
Kan jo kutte skatten til borgerne om de faen ikke klarer å redusere strømprisen.
Kommunisme i høygir…
Hvor er grunnrenteskatten på staten som tjener uhorvelig med penger på VÅR vannkraft som selges til Europa???