Dette forklarer faktisk regjeringens politikk på en god måte: inflasjon gir ulikheter som øker, truer jobber, gjør det vanskelig å planlegge, og går ikke over av seg selv.
Men er “økte ulikheter” problemet? Eller er det økende fattigdom, og at de vanskeligstilte sliter mest? Fordi hvordan man snakker om ett problem, og tenker på ett problem, vil faktisk i svært mange tilfeller også definere hvordan du løser problemet. Har man jobbet med litt avanserte prosjekter har man sikkert gått i denne feilen mange ganger, jeg har i hvert fall gjort det: du definerer problemet feil, og designer derfor en løsning som løser problemet du har definert, men ikke de faktiske problemene på en god måte. Man forstår først de faktiske problemene og oppgavene som skal løses når du får definert dem korrekt, og deretter kan du lage gode løsninger.
Fordi presse og venstresiden har nå falt totalt for ideologien om at “økte ulikheter” er problematisk, så er det faktisk problem nummer 1 for denne regjeringen (hvis jeg tror på intervjuet i artikkelen). Første og viktigste ting som tas opp - at ulikhetene øker.
Men, hvordan får fattige det dårligere ved at forretningsfolk med formue OGSÅ får det dårligere? Hvordan forbedres vilkårene for de som ikke får ting til å gå rundt med dagens strømpriser, rentenivået, inflasjon ved at man skattlegger de som lykkes og har formue hardere - så hardt at man ødelegger næringslivet og flere og flere rømmer landet?
Jo, ved å ha blind tro på at “økte ulikheter” er ett samfunnsproblem. Og løser man det ved å straffe de velstående så … blir fattige folk lykkelige? Hvor er logikken? Den finnes ikke, dette handler om blind tro på en ideologi om at “ulikheter” er negativt. Ved å straffe de som lykkes, så tror man at man samtidig hjelper de fattige. En liten realitetsorientering her … dette er kun propaganda.
Hvordan hjelpe de fattige, de som ikke får det til å gå rundt i dagens samfunn?
- Øke støtten til flyktninger, asylsøkere. Dette er det viktigste tiltaket som kan gjøres, med tanke på at vi vil ta i mot enorme summer asylsøkere i fjor, i år, og potensielt framover så lenge det er krig i Ukraina. Dette gir enormt mange flere fattige som (midlertidig?) nå er en del av det norske samfunnet.
- Makspris på strøm opp til en viss sum per person bosatt på en adresse i henhold til folkeregisteret, eventuelt at staten betaler strømkostnad opp til en viss sum per boenhet (staten tar regningen for første 1000kr- per måned?). Eller andre tiltak som spesifikt gjør at staten tar mer av kostnaden for energi for lavtlønte men ikke for alle. Finnes sikkert smartere løsninger.
- Øke trygdesatser, spesifikt for barnetrygd, uføretrygd og minstepensjonister.
- Lavere skatter for de med månedsinntekt under 30 000kr (ca 12%, øker du til 35 000kr dobles antallet som ville nyte godt av det til ca 24%, og ved 40 000kr er det nesten 40%).
- En rekke andre åpenbare tiltak som rettes mot lavtlønte, folk med dårlig råd som sliter, osv. Gidder ikke skrive for mye.
Men hva er prioriteringen til regjeringen? “Økte ulikheter.” Og det er jo faktisk mye enklere å gjøre noe med - ved å ta tak i problemet slik det er definert fra motsatt side.
Fokuset er på å ødelegge for “de slemme rike” fordi de har helt sikkert skyld i at vanlige folk sliter. Tross alt, du må jo være ond for å lykkes og bli rik, du har grovt utnyttet vanlige folk og er en slem og ond kapitalist fy skam! Sånne folk vil vi ikke ha her i landet.
Jeg tror regjeringen genuint ikke forstår hvorfor de får så dårlig oppslutning når de jo har gjennomført kampen mot ulikheter såpass bra. De går jo hardt ut mot de slemme rike. Laksebaroner. Eiendomsbaroner. Strømbaroner. Finansfjotter. Barnehagebaroner. Adelen skal tas, det er både pressen og regjeringen med på, for ulikhetene må jo bekjempes. Logisk nok?
Men har det falt dem inn at i realiteten spiller det ingen rolle om vi har 0, 1, 10, eller 100 Røkke-folk i Norge, det som betyr noe er at om man forbedrer økonomien og livskvaliteten til folk flest? Og om ulikhetene minsker fordi man skattlegger alle rike så hardt man kan, eller gir faen - det påvirker ikke folk flest? Det viktige er … hva har du (regjeringen) gjort for meg (og min familie) i det siste? Og hvis svaret er “ingenting, ting blir dårligere” - har du da lykkes med å hjelpe de som sliter, fordi du jager de slemme rikingene til Sveits?
Her har AP forberedt seg supergodt på å forklare dagens situasjon, hva deres prioriteringer er, og på enklest mulig måte forklare regjeringens politikk og hva de har fokus på. Og, det de gjør gir nå mer mening. Fordi - de har ikke prioritert “folk som sliter” eller “fattige” - de har prioritert å bekjempe forskjellene. Ja, for dem er nok det å hjelpe vanskeligstilte en del av det, men er det det viktigste? Ut fra pressedekningen og min forståelse av regjeringens politikk så kan jeg ikke se at det å hjelpe de som har det vanskeligst er prioritert skyhøyt - når jeg tenker på de større endringene som gjennomføres, er ikke det skattlegging av rike? Tetting av skattehull? Skattlegging av vannkraft, laksebaroner, og som i Oslo - forsøke å få nedlagt private selskaper som jobber med offentlige tjenester innen barnehager, barnevern, og helseomsorg? Og strømstøtte til alle? Men hvor er de store pakkene og endringene som ikke hjelper alle, men kun de som virkelig sliter?
Mitt syn: AP burde legge om taktikken totalt, og ha fokus på:
- Vi er for arbeidsfolk, og da må også arbeidsgivere ha det bra. Styrke arbeidsfolks rettigheter, men slutte med hatefull retorikk mot bedriftseiere uansett formuens størrelse. Det kan Rødt og SV drive med.
- Vi skal hjelpe de vanskeligstilte, her er en rekke tiltak for de som ikke lykkes i dagens samfunn.
- Superduperextrapakke for asylsøkere/flyktninger fra Ukraina pga dagens spesielle situasjon.
Da tror jeg oppslutningen om AP spesielt vil snu opp. Men, kan de snu, og legge vekk fokuset på “ulikheter” og “de slemme rike som sikkert har skylda” ? Jeg tviler 
ps: jeg har mine bias, og dette er ett finansforum. Men setter pris på om noen som støtter AP kan plukke dette fra hverandre så jeg får bedre forståelse for hva sittende regjering gjør som virkelig er superbra for de som sliter mest i dagens samfunn.
Staten bør endre momsen på strømregningen så den også blir redusert tilsvarende strømstøtten. Motbydelig at man må betale 25% på totalbeløpet uten strømstøtte, så trekkes strømstøtten bare fra selve beløpet for strømmen, ikke fra momsen.