Skift og deltidsstillinger er noe forferdelige greier. Det burde være mulig å organisere ting bedre så folk får faste tidspunkter å jobbe på, og heltidsstillinger. Men er det mulig? Tjaaaa ?
Jeg forsto aldri som vekter på Gardermoen hvorfor man ikke kunne ha fast arbeidstid og skulle skifte fra å jobbe torsdag-fredag-lørdag-søndag fra kl 6 eller noe en uke, til tirsdag-lørdag 15-22 neste uke, og så noe annet igjen uka etter. Mulig jeg husker detaljene feil siden dette er flere tiår siden, men det hadde vært mye enklere å forholde seg til en fast døgnrytme. Å sortere post på natta sommerstid på postbygget var mye enklere, bare å jobbe nattskift hver dag.
Jeg syntes ikke det er ett samfunnsproblem i seg selv. Men jeg liker ikke argumentasjonen fra folk om at lærere “egentlig ikke har mer ferie.” De har mer ferie. Sånn er det bare. Og det er en del av totalkompensasjonen.
Det er generelt vanskelig å få rekruttert gode folk over alt for tida, fordi arbeidsledigheten er lav. Kanskje for lav. Dette er bra for arbeidere og driver lønninger (og pris på tjenester og inflasjonen) oppover.
Hele læreryrket er sykt klønete lagt opp. Når du starter er arbeidsbelastningen altfor høy, etter endel år, så har den falt betraktelig. Hvis du ikke er kontaktlærer da. Nye lærere blir ofte satt opp som kontaktlærer, noe som omtrent burde vært forbudt.
Jeg har det! Er problemet ditt at barna har mer ferie enn du har? Fram til 4. klasse, så har man SFO, etter det, så burde de strengt tatt kunne klare seg alene hjemme. Det går også an at en av foreldrene har fri noe av tiden, så ikke fullt overlapp. Også har man besteforeldre.
Det er i utgangspunktet ikke noe mer grunn til å se dette som en reell forbedring enn “produksjonen” av behandlede pasienter ved sykehusene. Den gangen da det knapt var noen som ikke fullførte, dvs før Aps og Gudmund Hernes “reform” som dyttet alle ungdommer inn i VGS1, da var det også uten at det var et mål i seg selv å få (det til å se ut som) flest mulig “fullførte”. Det var kun kompetansen som var målet. Men etter “Reform 94” så ble dette nettopp et mål i seg selv og med stort press fra politikere for å få det til å se ut som dette var en vellykket “reform”, hele veien fra departement via direktoratet og ned til den enkelte læreren - press for å slippe flest mulig igjennom. Det er simpelthen en variant av “Keiserens nye klær”. Det er kanskje litt urettferdig å trekke frem en enkelt politiker for å vise hvor dårlig det står til med selv det helt elementære hos den gjengen på “toppen”, men eksemplet understreker både at det ikke står noe bedre til hos Høyre og at det å ha gjennomført en “utdanning” kan gjøre mer skade enn gagn.
Dette er nettopp den typen regnefeil som har ført til fatal feilbehandling av pasienter ved sykehus som de samme inkompetente politikerne også har “reformert”. Torbjørn Isaksen har en “MASTERGRAD” så hvordan er det mulig at han har så dårlige regneferdigheter ? Vel, “MASTERGRADEN” hans handler om den ideologiske guruen hans, Friedrich A. Hayek. Da skulle man kanskje tro at Isaksen hadde studert økonomifag, eller kanskje til og med matematikk etter at han gikk ut av den “videregående skolen” ? Men, “fagkretsen” var statsvitenskap, idehistorie og mediekunnskap… Og med det utgangspunkt fullførte han så en “MASTERGRAD” om Hayek, som han nesten 100% sikkert ikke var istand til å forholde seg om så bare tilnærmelsesvis objektivt til.
For omkring ti år siden publiserte Pearson International en undersøkelse av både kognitive ferdigheter og utdanning i de fleste land. Og selvsagt ingen overraskelse at Norge kom ut høyt på listen over “utdanning”, men ganske langt ned på kognitive ferdigheter. Når disse to “faktorene” ble summert kom jo dermed Norge ganske bra ut… I både USA og Russland var feks situasjonen mer i retning det motsatte. Høyere kognitivt nivå enn Norge, men adskillig mindre andel med “utdanning”. Dette kommer selvsagt også til uttrykk i andelen som “fullfører videregående skole”.
Jeg kan ikke skjønne at det regnestykket ikke forsvarer en utflytting. Syntes det er helt åpenbart hvorfor folk flytter når man ser regnestykkene. Er liksom ikke som om Norge er ett unikt fantastisk land og Sveits (eller Tyskland, USA, whatever) er ubeboelige drittland.
Blir man i Norge i en sånn situasjon må det være pga nasjonalisme, at man foretrekker å bo der man er kjent, folk snakker norsk, eller personlige relasjoner (avstand til foreldre, barn, venner, søsken, eller at man tross alt er avhengig av å bo i Norge for å drifte bedriften eller jobbe mot kunder). Økonomisk er det selvskading.
For min del ville jeg flyttet for lenge siden hvis jeg var i den situasjonen. Regnestykket er helt åpenbart, velstående folk er uønsket og det er bevisst politikk. Ikke noe galt i det, folk har valgt seg regjering fra venstresiden, og dette er politikk som passer venstresiden utmerket.
Regjeringen + SV klarer tross alt å bevise at velstående folk skal jages vekk for det trenger man ikke i Norge. Og det er ikke en uønsket bieffekt, det er akkurat hva man ønsker. En seier politisk.
Skjermingsfradraget er på 1,1%, så for de med formue som har gått sakte opp i verdi er regnestykket feil. Med 55 MNOK i formue kan du ta ut rundt 600k skattefritt.
Norge er et fantastisk land å være “fattig” i, om du er uføre, jobber i lavtlønnsyrker og tilsvarende. Om du blir syk også.
Men er du rik eller bare øvre middelklasse (om det er et begrep enda) så er det mange andre land en kan ha det minst like bra i. Mye bedre også, litt avhengig hva en er interessert i.
Det vil si at en slikt land som Norge kun kan eksistere i en midlertidig periode, for det er åpenbart at et slikt samfunn ikke er bærekraftig…
Med 5-mill formue? Det var det jeg siktet til som useriøst.
Med et helt/delvis nedbetalt huslån er man jo fort der. Bare reisekostnader et par ganger i året vil jo spise opp besparelsen hvis man er en familie. Flytte med unger bort fra familie, besteforelsre, ny skole ny kultur, bygge nytt nettverk…
Dette handler om ligningsformue slik jeg forstår det, så for bolig snakker vi vel da om at en primærbolig til 15 millioner kroner har en ligningsverdi på 5 millioner så vidt jeg vet. Mange boliger har en verdsettelse på det nivået, men det er vel langt fra standard. Ligningsformue for bedrifter kan også være noen rare greier avhengig av hva slags bedrift det er. Så en ligningsformue på 5-20 millioner kan være mye rart.
Nå har jeg kun lest det du tok skjermbilde av og ikke hele artikkelen. Det betyr at jeg på ingen måte har kontekst til å forstå hvordan dette skal forstås i sammenheng med resten. Men det står da:
“En formue på 5, 10 eller 20 millioner kan være relevant.” Dvs, ikke eneste faktor, men en del av totalbildet.
“nordmenn som ønsker å ta i mot en forfremmelse i utlandet i noen år - eller muligheten til å tiltrekke dyktige ansatte fra utlandet.”
“Vi snakker også med relativt unge grundere som tenker de må etablere…”
Så hvis du er ung - og ikke etablert med familie på barne-ungdomsskole-videregående, og har startet en bedrift som like gjerne kan driftes fra Norge som Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits, England eller USA, så ser du kanskje at en ekstra skattekostnad på 50 000kr - 200 000kr i året er en del av en totalpakke som gjør du ser på mulighetene til å flytte. Ikke fordi du må, men fordi du ser at det å drive bedrift fra Norge eller tjene gode penger mens du er ung og i etableringsfasen gir deg mye mer fra utlandet enn fra Norge.
Eller hvis du er ung og svært dyktig i jobben, med millionlønn, og får tilbud om forfremmelse men det krever at du flytter til hovedkontoret i land X - eller du kan få i oppdrag å etablere bedriften i ett nytt land, eller du kan litt fritt velge å jobbe mot kunder i forskjellige land avhengig av hvor du ønsker… det er jo mange muligheter ut fra det lille jeg kan lese av artikkelen.
I tillegg er det åpenbart at hvis du starter opp en bedrift hvor du har ambisjoner på sikt, men i startfasen genereres ikke nok inntekt til at den går med overskudd, så føles det selvfølgelig noe helt for jævlig urettferdig å måtte ta opp privat lån eller selge deler av bedriften for å dekke opp for formueskatt når bedriften har en verdi, men ikke genererer overskudd.
Jeg syntes ikke det er spesielt rart at en ekstra kostnad på 50 000kr, 100 000kr, 200 000kr kan være en del av totalen man vurderer. Spesielt hvis du selv eier bedriften (siden det da kan være så mange andre faktorer som kompliserer regnestykket, som arbeidsgiveravgift og inntektsskatt, som både kan få Norge totalt sett til å komme bedre eller dårligere ut enn de landene du vurderer å flytte til).
Jeg føler du tar egen livssituasjon som standard og antar at alle har noenlunde lik livssituasjon. Nei, hvis man er godt etablert med godt forhold til besteforeldre, familie og venner som man trives med, har barn som trives og ikke vil bo i utlandet, og det er alt for vanskelig å etablere hele nettverket på nytt så er det helt greit og logisk at 50 000kr-200 000kr ikke er nok.
Men da fungerer samme logikk om du bor i Tromsø og får jobbtilbud i Stavanger for å si det sånn. Å gå opp 100 000kr - 200 000kr i årslønn ved å flytte på familien vil åpenbart ikke være nok da, eller? Og det er korrekt for mange det - men for alle? Noen, spesielt yngre folk som ikke har etablert seg så godt og satt seg fast vil trekke på skuldrene og si at det er en fin mulighet og gripe sjansen. Kan være like enkelt å bevege seg fra Gøteborg, London eller Brussel til Oslo, som fra Oslo til Tromsø for å si det enkelt.
Det er jo netto hva du sitter igjen med av lønn og fritid, fordeler (nærhet til slekt og venner) og ulemper (som daglig reisetid hvis du må møte fysisk på jobb) som er viktig med en jobb, ikke hva du kan skryte av i selskap som årslønn før staten tar sitt - uansett hvilken stat det er.
For min del er det helt logisk at når man endrer på regnestykket såpass mye på kort tid, og alle forstår at en regjering som søker støtte hos SV vil stramme inn hvert eneste år og ramme folk med formue og høy lønn hardere og hardere, så endrer man på forutsetningene for en del folk, og noen som var i tenkeboksen ender da med å la seg vippe over til å flytte. Enkelt og logisk.
Tviler på at folk tar kontakt med en sånn person for å få en vurdering (han snakker tross alt om klienter) hvis de ikke allerede er i tenkeboksen for å si det enkelt. Er ikke useriøst for min del at en ekstrakostnad på 50 000kr - 200 000kr i året for en enslig på 27 eller 33 med gode karrieremuligheter kan være en av flere faktorer som er viktig. De vil jo se ikke bare på dagens formue, men han nevner jo spesifikt yngre med enten gode karrieremuligheter eller er grundere som vurderer hvor de skal etablere seg. Og de klarer sikkert å se hvor mye dette kan bety over 5-10 år.
Ja, vi snakket nok forbi hverandre. Med rette forutsetninger vil det selvfølgelig være relevant. Ligningsformue på 5 mill er fort en god del større i “omsetningsverdi”.
For en “ung og lovende” uten bånd og røtter vil jeg uansett anbefale å flytte rundt og se ulike deler av verden, uten at det skal være skattemotivert. At skattebelastningen skal være en del av regnestykket er likevel naturlig for de som er i den heldige situasjonen (formuende).
Jeg leste avsnittet med litt for korte briller. “Flytte til Sveits for å spare 100-200k blir bare for dumt”. Men det er følgelig ikke på grunn av skatten de flytter, men en helhetsvurdering av muligheter de har. Da kan det fort være noen kroner å spare på å rådføre seg med en skatterdgiver først, om formuen er 1 eller 100 mill.
Det er vel nå visse tegn på at befolkningen nå faktisk begynner å skjønne at grundere, som er så dyktige at de klarer å bli rike, er en ressurs som kan være nyttig for et land som Norge også? At vi andre heller ikke nødvendigvis blir fattige fordi om noen blir rikere? Er det håp om at misunnelse etter hvert må vike for sunn fornuft?
Problemet er at dem som ikke skjønner hvordan ting henger sammen, ofte er de samme som sitter på Facebook eller andre plattformer og spyr ut galle om hvor urettferdig alt er.
