Det tok faen meg ikke lang tid.
6 Likes
Jeg hÄper virkelig resten av fylkene har bedre vett.
Siden jeg egentlig vil ha AP skiftet ut sÄ stÞtter jeg ⊠hehe. Mja, altsÄ, syntes timingen er dÄrlig, litt lenger tid i skammekroken hadde sett bedre ut, men det er da null overraskelse 
7 Likes
Skattesnylter og lĂžgnhals blir tatt inn i varmen igjen.
Mens Trond Giske som raker inn velgere til AP blir stĂ„ende med lua i hĂ„ndaâŠ
Galskap parti.
7 Likes
Elsker dagens Arbeiderparti, det mĂ„ jeg bare si! De leverer pĂ„ ALLE omrĂ„der, til sine politiske motstandereâŠ
5 Likes
Ja, for Trond Giske har helt klart gjort alt etter boka. 
Kan ikke si jeg er sÄ veldig imponert. Fin stÞtte til Ukraina da. Der er jeg faktisk fornÞyd.
3 Likes
Honk Honk 
1 Like
Hehe skal ikke mye til fĂžr jeg blir trigget av nyheter om barnevern om dagen 
Siden vi har hatt denne diskusjonen fÞr Christian svarer jeg til deg, men innlegget hÄper jeg alle leser, da det som skjer nÄ burde vÊre noe alle vet om.
NĂ„ starter politikken til de âanti-kommersielleâ Ă„ vise sitt resultat: Nyhetsstudio Bergen - Toppe om fengslet 17-Ă„ring: - Staten har ansvar (dagbladet.no)
At de er overrasket fÄr meg til Ä slutte Ä hÄpe pÄ at de i det minste har en egen plan nÄr de presser ut de kommersielle. Dette blir resultatet, psykisk skadete barn i fengsel i Norge i 2023. Siden det offentlige ikke strekker til alene. De klarer ikke tilby det de har satt som krav til seg selv, og derfor eksisterer de private. Det er fakta man velger Ä se bort ifra, og de eneste det gÄr utover er barna i andre enden, som ikke har egen stemme.
Om man ikke er oppdatert pÄ hva de foretar seg ovenfor de mest sÄrbare i samfunnet kan man lese kjapp oppsummering her. Mye mer penger brukt, dÄrligere resultat er det de gÄr for.:
Meir til institusjonsbarnevernet - regjeringen.no
Fra 1. juli i Är blir det ulovlig Ä formidle fosterhjem privat, at man ikke kan ha en privat bedrift som holder avtalen om fosterhjemmet. At det mÄ vÊre kun fosterhjemmet selv og kommunen som er involvert. SÄ da fÄr vi se om det blir underskudd pÄ fosterhjem der, eller om kommunene klarer Ä rekruttere, administrere, filtrere ut de useriÞse og holde tilbudet klart i tilstrekkelig grad som de private har gjort til nÄ for dem nesten gratis. Det blir garantert dyrere, som vi har sett av budsjettendringene som kommer med mange hundre millioner ekstra til fosterhjem, men om de klarer Ä fÄ til et fungerende tilbud nÄr de private avtalene gÄr ut og de bedriftene mÄ finne pÄ noe annet gjenstÄr Ä se.
Men de har i hvert fall satt ned et utvalg(tross at de allerede har gjort ekstremt inngripende tiltak). Helt sykt eksperiment de holder pÄ med i ideologiens navn:
Barnevernsinstitusjonsutvalget
De private blir tvunget ut, og blir samtidig bedt om Ä opprettholde tilbudet til de offentlige er klare til Ä ta over. De private har ikke syke marginer, de som ikke har tjent gode penger pÄ at eiendomsprisene har Þkt de siste 20 Ärene sitter ikke med masse verdier Ä bruke pÄ omstilling, fordi driften bare sÄ vidt gÄr i pluss med snitt pÄ 3% driftsmargin.
Dette er reelle endringer vi fĂ„r i Norge. Og pga. âanti-kommersielleâ-kampen som startet i 2018 ser vi nĂ„ resultatene:
FÊrre fÄr hjelp fra barnevernet, flere er ansatt. Tallene for 2022 og 2023 kommer nok til Ä vÊre enda verre. Da de fleste av endringene fÞrst slÄr inn nÄ i 2023 og i 2022. Og de private fortsatt bÊrer mange oppdrag som var inngÄtt fÞr endringene slo/slÄr inn, og derfor blir fullfÞrt.
De negative resultatene vi vil se mer av er:
-Flere barn fÄr ikke hjelp nÄr de blir utsatt for overgrep, omsorgssvikt, vold og utrygge omgivelser.
Det resulterer i:
-Flere dÞde barn, flere voksne med betydelige psykiske lidelser, flere kriminelle, flere rusavhengige, mere vold og overgrep bÄde mot barn, men ogsÄ fra de som aldri fikk hjelp og gjentar mÄten de vokste opp pÄ. Flere som ikke deltar i arbeidslivet. osv.
-I tillegg for kommunene blir kosekvensene: Mindre Äpenhet nÄr ingen utenfra fÄr se hva de gjÞr bortsett fra ved statlig tilsyn, mindre kompetanseutveksling mellom kommer, DÄrligere tilbud i alle situasjoner hvor de ikke strekker til. NÞdvendig overbemanning for Ä kunne ta toppene i aktivitet. HÞyere kostnader. Situasjoner hvor smÄ kommuner ikke har noen pÄ jobb pga. sykefravÊr/oppsigelser. Steder hvor rekruttering ikke fungerer vil stÄ uten folk og da inget tilbud. osv. osv.
Glad jeg blir forelder til mine barn og at jeg kan forsÞrge dem, og forhÄpentligvis klarer det uten Ä trenge hjelp utenfra, og at jeg bor i et omrÄde hvor tjenestene er store og har et stort fagfelleskap hvis jeg skulle trenge hjelp. De som trenger hjelp kommer bare til Ä se tilbudet bli dÄrligere og flere av de som driver med overgrep og annen faenskap kommer til Ä kunne fortsette med det.
Men heldigvis kommer ingen private til Ä tjene 2-3% i overskudd, og spesielt de som tjener mer, sÄ da er vel det verdt det?
Uansett har barnevernledere som har ansvar for barna lov til Ä bryte loven for Ä ivareta barnas interesser. FÄr bare hÄpe de har nok oversikt til Ä fortsatt benytte private der det er nÞdvendig. Problemet er bare hvis de private faktisk blir borte. Da har de ingen alternativ lenger, sÄ da blir det fengsel for barna f.eks.
8 Likes
Det er nesten sÄ man skulle tro mÄlet var Ä komme under 1 prosent.
6 Likes
ââ Vi mĂ„ bruke energikrisen til Ă„ lĂžse en annen krise, nemlig miljĂž- og klimakrisen, sier han.â
SĂ„ kort sagt, get rekt. Atomkraft skal de ikke ha, men Ă„ ofre befolkningens levestandard og privatĂžkonomi, samt gjĂžre SMB-segmentet ustabilt det er verdt Ă„ gjĂžre for klima.
Kan noen fÄ byttet ut AP sÄ vi i hvert fall kan fÄ noen som ser pÄ folkets levestandard som viktig? Jeg er helt enig med han i at Klima- og miljÞ er viktig, men hva i h. hjelper det Ä sette ned temperaturen i norske hjem og nÊringsbygg i forhold til lidelsen det pÄfÞrer? Ikke et korn i Sahara. Atomkraftverk derimot hadde i hvert fall flyttet noen korn og gitt oss kompetansen til Ä selge atomkraftutbygging, kompetanse og strÞm til resten av verden. Samt lokal strÞmsikkerhet. De har blitt helt blÄst av vindmÞlle-hypen hos AP. De er sÄ inngrodd og sta at nÄr de endelig har godtatt at kilma/miljÞ er viktig kan de ikke evne Ä Äpne en bok for Ä lÊre hvilken vei som er best for landet. De har hele NTNU til disposjon som rÄdgivere, et unikt fagmiljÞ med nok fysikk-kompetanse til Ä gi en klar utregning pÄ hva et atomkraftverk vil si i alle relevante perspektiver. BÄde i forhold til risiko, lÞnnsomhet og effekt.
5 Likes
I 4. kvartal 2022 skjedde noe helt spesielt demografisk i Norge, vi hadde et fĂždsels underskudd, dvs det dĂžde flere enn det ble fĂždt.
Et fÞdselsoverskot pÄ -537 personer i 4. kvartal 2022, og et overskudd pÄ 5700 i 2022 som helhet.
Noe som er et skarpt fall fra tidligere Är. Ser man pÄ fÞdsels-overskuddet tilbake til 1958
Ser man at i Ärene 1958 til 1972 lÄ det pÄ 30 000 til 25 000, mens det falt jevnt og trutt fra 25 000 i 1972 til 7 000 i 1985, hvorpÄ Ä stige ganske fort igjen til 12 000 i 1988, og fra 1998 til 2021 lÄ fÞdselsoverskuddet mellom 11 000 og 18 000, og 5 siste Ärene var som fÞlger:
2018: 14 280
2019: 13 811
2020: 12 368
2021: 14 058
2022: 5 706
Det som er interessant er at ikke er bare er Ăžkt dĂždelighet som er Ă„rsak til drastisk redusert fĂždselsoverskudd, men en solid nedgang i antall fĂždsler.
Hvis man tar Oslo som en begrenset lokalitet sĂ„ man fĂžrste tegn til denne nedgangen i 1Q22 da fĂždslene lĂ„ nesten 3 standardavvik under ânormalâ regnet fra siste 15 Ă„r, i 2Q22 lĂ„ de nesten 6 standardavvik (skjer tilfeldig i 1 av 3,4 millioner kvartaler), og tilbake til noe under 3 standardavvik i 3Q2022.
Hva Ă„rsaken er kan man selvsagt bare spekulere i, og man kan kanskje mistenke corona-vaksine siden det er perfekt match med â9 mĂ„neder etter utrullingenâ, med en topp (bunn?) 9 mĂ„neder etter at de fleste ble vaksinert (3Q21) samt at menstruasjons-/blĂždningsproblemer er en kjent bivirkninger.
Selvsagt veldig vanskelig Ă„ verken dokumentere, eller avkrefte, noen sammenhenger, og det som er litt âstemmer ikke heltâ med âvaksine-teorienâ er at fĂždselstallene for 4q2022 i Oslo fortsatt er ca 3 standardavvik under â15-Ă„rs normalenâ fra 2007-2021.
Det er uansett ikke hovedpoenget i denne posten, poenget er Ä sannsynliggjÞre at vi kanskje ikke har hatt et fÞdsels-underskudd i et kvartal i Norge siden pestene pÄ 1600-tallet, eller kanskje ikke siden svartedauen?
Feks har Norge i flere hundre Ă„r hatt en raskt stigende befolkning (pyramide befolkningssammensetning), slik at et fĂždselsunderskudd er lite trolig. Og sjekker vi spanskesyken i Norge
" Det er anslÄtt at i overkant av 1 million nordmenn ble smittet. Det antas at mellom 13 000 og 15 000 mistet livet av spanskesyken, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.[48] DÞdeligheten var hÞyest blant samer, trolig pÄ grunn av manglende opparbeidelse av immunitet fra tidligere pandemier.[71] Spanskesyken opptrÄdte i tre bÞlger; sommeren 1918, hÞsten 1918 og vinteren 1918/1919.[48]"
Samt historisk demografi.
SÄ ser vi at fÞdselsoverskuddet i Norge i Ärene 1918 og 1919 lÄ rundt 25 000.
Mao, det er lite sannsynlig at nÄr spanskesyke i Norge som kom i 3 bÞlger og tok totalt livet av 13 000 til 15 000 at vi hadde noe kvartal med fÞdsels-underskudd gitt det Ärlige normalnivÄet pÄ 25 000.
Heller ikke under 2. verdenskrig hadde vi noe fÞdselsunderskudd, figuren under viser nivÄ av fÞdsler ved Rikshospitalet i Oslo, som indikerer at fÞdselsunderskudd under 2. verdenskrig ikke kan ha skjedd.
Rart absolutt ingen har skrevet noe om dette, enten man er bekymret, eller som en kuriositet, eller som en âfun factâ. Hvorfor ikke en liten avis-notis en gang om at vi i âNorge hadde fĂžrste fĂždsels-underskudd i et kvartal siden svartedauenâ?
7 Likes
Har sett noen overskrifter. Men enig i at dette er en Big Deal og bĂžr diskuteres.
3 Likes
De 2 artiklene du har linket @Morti er publisert rette etter at data fra SSB pÄ befolkning i Norge kom ut fra foregÄende kvartal. Siste data kom ut 21. februar 2023, og er altsÄ fra4Q2022 (og hele 2022).
Jeg ser at de i Sykepleien fra 19. mai 2022 skriver:
ââ DĂždeligheten var kunstig lav i 2020 og et stykke ut i 2021 pĂ„ grunn av koronatiltakene. NĂ„ er de fleste tiltakene borte, og for tredje kvartal pĂ„ rad var dĂždeligheten hĂžyere enn pĂ„ samme tid ett Ă„r tidligere, sier Andersen.â
Men det fÄr jeg ikke helt til Ä stemme med tallene fra SSB
DĂžde per Ă„r siden 2014:
2014: 40 394 dĂžde
2015: 40 727 dĂžde
2016: 40 726 dĂžde
2017: 40 774 dĂžde
2018: 40 840 dĂžde
2019: 40 684 dĂžde
2020: 40 611 dĂžde
2021: 42 000 dĂžde
2022: 45 774 dĂžde.
Sannheten er vel heller at dĂždeligheten var svĂŠrt stabil i mange Ă„r, 2020 og fĂžrste halvdel av 2021 inkludert, fĂžr den Ăžkte ganske kraftig,
3 Likes
Tellet pĂ„ fĂždsler, og for sĂ„ vidt dĂždsfall, har ogsĂ„ sammenheng med âEilert Sundts lovâ. Dvs at stĂžrrelsen pĂ„ hvert Ă„rskull gĂ„r i bĂžlger.
Som at fÞdselstallene var store i etterkrigstiden vil ogsÄ gi et stort antall fÞdsler 20-25 Är senere.
Utover i eldrebÞlgen vil vi ogsÄ fÄ en stÞrre antall dÞde.
SÄ er det endringer ellers som det generelle trekket at med Þkt velstand og utdanningsnivÄ synker gjerne fÞdselsraten.
2 Likes
Det er sant, og det er derfor man ikke kan konkludere med at « det skyldes vaksinen».
Feks nÊrmer de store barnekullene fra 1946-50 seg gjennomsnitt levealder. Og kanskje noen av 35- 45 Ärige damer fra Ärene med fÄ fÞdsler (1977-1987) Þnsker seg en ekstra baby.
Forandringen har likevel skjedd litt brÄtt til Ä kunne stemme med virkelighet at folk ikke dÞr pÄ dagen av gjennomsnitt levealder men en ganske bred normalfordeling rundt det.
Dessuten sÄ er gjennomsnittlig alder for fÞdende midt i 30- Ärene, og med en solid stigning i antall fÞdsler fra 1985 til 1990 burde jo trenden vÊre en Þkende antal fÞdsler. Og da har jeg ikke regnet med at vi har hatt en stor innvandring etter 1995 som i stor grad har barnerike familier.
2 Likes
Mener Ă„ huske fra Brennpunkt reportasjen om eldreomsorg at det i 2030 er forespeilet Ă„ vĂŠre flere pensjonister enn barn i Norge.
Hvem som skal ta vare pÄ alle disse eldre blir jo spennende, spesielt siden vi tilsynelatende sliter allerede.
Edit: nÄ med referanse
2 Likes
Det er ĂžredĂžvende stille rundt dette - er det ikke rart.
1 Like
Som smÄbarnsfar, sÄ har jeg fÄ problemer med Ä forstÄ grunnen. Det gjÞr sikkert du ogsÄ hvis du tenker deg om.
2 Likes
Nei? Jeg forstÄr at det er er tema som er «uÞnsket», og det er jo interessant nok i seg selv.
Man har hatt tre Är med manisk fokus antall smittede, innlagte og dÞde. Men, nÄr det roer seg og klikkene avtar, sÄ skal man altsÄ gi F i en rask, bratt og signifikant Þkning i overdÞdelighet?
DĂ©t er flere faktorer mer interessant.
5 Likes
7 % overdĂždlighet for de mellom 25-35 i UK mener jeg det var. Det er veldig mye vel?