Det er nesten så man skulle tro målet var å komme under 1 prosent.
6 Likes
“– Vi må bruke energikrisen til å løse en annen krise, nemlig miljø- og klimakrisen, sier han.”
Så kort sagt, get rekt. 
Atomkraft skal de ikke ha, men å ofre befolkningens levestandard og privatøkonomi, samt gjøre SMB-segmentet ustabilt det er verdt å gjøre for klima.
Kan noen få byttet ut AP så vi i hvert fall kan få noen som ser på folkets levestandard som viktig? Jeg er helt enig med han i at Klima- og miljø er viktig, men hva i h. hjelper det å sette ned temperaturen i norske hjem og næringsbygg i forhold til lidelsen det påfører? Ikke et korn i Sahara. Atomkraftverk derimot hadde i hvert fall flyttet noen korn og gitt oss kompetansen til å selge atomkraftutbygging, kompetanse og strøm til resten av verden. Samt lokal strømsikkerhet. De har blitt helt blåst av vindmølle-hypen hos AP. De er så inngrodd og sta at når de endelig har godtatt at kilma/miljø er viktig kan de ikke evne å åpne en bok for å lære hvilken vei som er best for landet. De har hele NTNU til disposjon som rådgivere, et unikt fagmiljø med nok fysikk-kompetanse til å gi en klar utregning på hva et atomkraftverk vil si i alle relevante perspektiver. Både i forhold til risiko, lønnsomhet og effekt.
5 Likes
I 4. kvartal 2022 skjedde noe helt spesielt demografisk i Norge, vi hadde et fødsels underskudd, dvs det døde flere enn det ble født.
Et fødselsoverskot på -537 personer i 4. kvartal 2022, og et overskudd på 5700 i 2022 som helhet.
Noe som er et skarpt fall fra tidligere år. Ser man på fødsels-overskuddet tilbake til 1958
Ser man at i årene 1958 til 1972 lå det på 30 000 til 25 000, mens det falt jevnt og trutt fra 25 000 i 1972 til 7 000 i 1985, hvorpå å stige ganske fort igjen til 12 000 i 1988, og fra 1998 til 2021 lå fødselsoverskuddet mellom 11 000 og 18 000, og 5 siste årene var som følger:
2018: 14 280
2019: 13 811
2020: 12 368
2021: 14 058
2022: 5 706
Det som er interessant er at ikke er bare er økt dødelighet som er årsak til drastisk redusert fødselsoverskudd, men en solid nedgang i antall fødsler.
Hvis man tar Oslo som en begrenset lokalitet så man første tegn til denne nedgangen i 1Q22 da fødslene lå nesten 3 standardavvik under “normal” regnet fra siste 15 år, i 2Q22 lå de nesten 6 standardavvik (skjer tilfeldig i 1 av 3,4 millioner kvartaler), og tilbake til noe under 3 standardavvik i 3Q2022.
Hva årsaken er kan man selvsagt bare spekulere i, og man kan kanskje mistenke corona-vaksine siden det er perfekt match med “9 måneder etter utrullingen”, med en topp (bunn?) 9 måneder etter at de fleste ble vaksinert (3Q21) samt at menstruasjons-/blødningsproblemer er en kjent bivirkninger.
Selvsagt veldig vanskelig å verken dokumentere, eller avkrefte, noen sammenhenger, og det som er litt “stemmer ikke helt” med “vaksine-teorien” er at fødselstallene for 4q2022 i Oslo fortsatt er ca 3 standardavvik under “15-års normalen” fra 2007-2021.
Det er uansett ikke hovedpoenget i denne posten, poenget er å sannsynliggjøre at vi kanskje ikke har hatt et fødsels-underskudd i et kvartal i Norge siden pestene på 1600-tallet, eller kanskje ikke siden svartedauen?
Feks har Norge i flere hundre år hatt en raskt stigende befolkning (pyramide befolkningssammensetning), slik at et fødselsunderskudd er lite trolig. Og sjekker vi spanskesyken i Norge
" Det er anslått at i overkant av 1 million nordmenn ble smittet. Det antas at mellom 13 000 og 15 000 mistet livet av spanskesyken, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.[48] Dødeligheten var høyest blant samer, trolig på grunn av manglende opparbeidelse av immunitet fra tidligere pandemier.[71] Spanskesyken opptrådte i tre bølger; sommeren 1918, høsten 1918 og vinteren 1918/1919.[48]"
Samt historisk demografi.
Så ser vi at fødselsoverskuddet i Norge i årene 1918 og 1919 lå rundt 25 000.
Mao, det er lite sannsynlig at når spanskesyke i Norge som kom i 3 bølger og tok totalt livet av 13 000 til 15 000 at vi hadde noe kvartal med fødsels-underskudd gitt det årlige normalnivået på 25 000.
Heller ikke under 2. verdenskrig hadde vi noe fødselsunderskudd, figuren under viser nivå av fødsler ved Rikshospitalet i Oslo, som indikerer at fødselsunderskudd under 2. verdenskrig ikke kan ha skjedd.
Rart absolutt ingen har skrevet noe om dette, enten man er bekymret, eller som en kuriositet, eller som en “fun fact”. Hvorfor ikke en liten avis-notis en gang om at vi i “Norge hadde første fødsels-underskudd i et kvartal siden svartedauen”?
7 Likes
Har sett noen overskrifter. Men enig i at dette er en Big Deal og bør diskuteres.
3 Likes
De 2 artiklene du har linket @Morti er publisert rette etter at data fra SSB på befolkning i Norge kom ut fra foregående kvartal. Siste data kom ut 21. februar 2023, og er altså fra4Q2022 (og hele 2022).
Jeg ser at de i Sykepleien fra 19. mai 2022 skriver:
“– Dødeligheten var kunstig lav i 2020 og et stykke ut i 2021 på grunn av koronatiltakene. Nå er de fleste tiltakene borte, og for tredje kvartal på rad var dødeligheten høyere enn på samme tid ett år tidligere, sier Andersen.”
Men det får jeg ikke helt til å stemme med tallene fra SSB
Døde per år siden 2014:
2014: 40 394 døde
2015: 40 727 døde
2016: 40 726 døde
2017: 40 774 døde
2018: 40 840 døde
2019: 40 684 døde
2020: 40 611 døde
2021: 42 000 døde
2022: 45 774 døde.
Sannheten er vel heller at dødeligheten var svært stabil i mange år, 2020 og første halvdel av 2021 inkludert, før den økte ganske kraftig,
3 Likes
Tellet på fødsler, og for så vidt dødsfall, har også sammenheng med “Eilert Sundts lov”. Dvs at størrelsen på hvert årskull går i bølger.
Som at fødselstallene var store i etterkrigstiden vil også gi et stort antall fødsler 20-25 år senere.
Utover i eldrebølgen vil vi også få en større antall døde.
Så er det endringer ellers som det generelle trekket at med økt velstand og utdanningsnivå synker gjerne fødselsraten.
2 Likes
Det er sant, og det er derfor man ikke kan konkludere med at « det skyldes vaksinen».
Feks nærmer de store barnekullene fra 1946-50 seg gjennomsnitt levealder. Og kanskje noen av 35- 45 årige damer fra årene med få fødsler (1977-1987) ønsker seg en ekstra baby.
Forandringen har likevel skjedd litt brått til å kunne stemme med virkelighet at folk ikke dør på dagen av gjennomsnitt levealder men en ganske bred normalfordeling rundt det.
Dessuten så er gjennomsnittlig alder for fødende midt i 30- årene, og med en solid stigning i antall fødsler fra 1985 til 1990 burde jo trenden være en økende antal fødsler. Og da har jeg ikke regnet med at vi har hatt en stor innvandring etter 1995 som i stor grad har barnerike familier.
2 Likes
Mener å huske fra Brennpunkt reportasjen om eldreomsorg at det i 2030 er forespeilet å være flere pensjonister enn barn i Norge.
Hvem som skal ta vare på alle disse eldre blir jo spennende, spesielt siden vi tilsynelatende sliter allerede.
Edit: nå med referanse
2 Likes
Det er øredøvende stille rundt dette - er det ikke rart.
1 Like
Som småbarnsfar, så har jeg få problemer med å forstå grunnen. Det gjør sikkert du også hvis du tenker deg om.
2 Likes
Nei? Jeg forstår at det er er tema som er «uønsket», og det er jo interessant nok i seg selv.
Man har hatt tre år med manisk fokus antall smittede, innlagte og døde. Men, når det roer seg og klikkene avtar, så skal man altså gi F i en rask, bratt og signifikant økning i overdødelighet?
Dét er flere faktorer mer interessant.
5 Likes
7 % overdødlighet for de mellom 25-35 i UK mener jeg det var. Det er veldig mye vel?
Man skulle i alle fall tro det var cirka verdens mest interessante og viktige ting å sette lys på og diskutere. Uansett hva som ligger bak.
Kan det ha noe å gjøre med at den første tiden under pandemien, fra mars 2020 var smittevernet ekstremt strengt håndtert. Forekomsten av influensa og andre smittsomme sykdommer falt dramatisk. Lite risikoadferd, ja egentlig langt mindre opphold utenfor hjemmet generelt.
Sommeren 2021 slapp man opp på tiltakene, da med mindre resistens i befolkningen mot eksempelvis. influensa.
Et litt perifert eksempel er hvordan tallet på trafikkdrepte eksploderte fra 2021 til 2022 med 50 prosent, og drukningsulykker med 17 prosent.
Mest interessant er antagelig dødstallene på norske sykehjem i disse årene.
En så stor variasjon i dødelighet har helt sikkert fanget interessen til forskere med hang til tallknusing.
4 Likes
Jeg klarer ikke helt å få den forklaringen til å rime med dataene:
Døde per år siden 2014:
2014: 40 394 døde
2015: 40 727 døde
2016: 40 726 døde
2017: 40 774 døde
2018: 40 840 døde
2019: 40 684 døde
2020: 40 611 døde
2021: 42 000 døde
2022: 45 774 døde.
Svaret på hvorfor nær sagt alle land opplever en kraftig overdødelighet er garantert sammensatt: alvorlig syke kom senere til livsviktig diagnose og behandling, gjennomgripende drakoniske tiltak har gått hardt utover mental/fysisk helse for sårbare grupper, og ikke minst har man en joker i form av massevaksinering.
Det forstemmende er at det ikke er et tema i offentligheten. Om det viser seg at man ser at yngre aldersgrupper er overrepresentert har man en tornefull vei foran seg, såpass er sikkert.
5 Likes
Vi får glede oss til den dagen 2023-tallene ligger på bordet - gitt at vi ikke selv inngår i statistikken.
5 Likes
Blir vanskelig å verdsette ett foster i en politisk debatt samtidig som det moralsk riktige (i den moralske kulturkrigen) er å støtte abort så sent som mulig.
Så en mangel på debatt handler nok om to ting: at man ikke bryr seg, og ikke vil bry seg? 
Jeg kan se en rekke faktorer som kan påvirke dette, og vi har vel tidligere diskutert temaet noe. Jeg er enig i at vaksine KAN være en stor del av forklaringen, i hovedsak pga timingen (som ikke passer med når vi fikk korona, men når vi fikk vaksine). Men, i bakhodet:
Fra 2015 til 2019 kan man ikke skylde på covid eller korona.
Nedgangen i levendefødte per 1 000kvinner har følgende karakteristikker for 2015-2019:
- 50% nedgang for 15-19 år.
- 32% nedgang for 20-24 år.
- 14.6% nedgang for 25-29 år.
- 3.8% nedgang for 30-34 år.
- 5.6% nedgang for 35-49 år.
- 8% oppgang for 40-44 år.
- 12% nedgang for 45-49 år (men tallene er små, bør sees bort fra).
For USA når man sammenligner endringer 1990-2019:
Så, en teori kan være:
Det har vært en trend de siste (ti)årene i retning av at unge kvinner velger bort å bli unge mødre. Spesielt for de yngre. De har andre muligheter i livet, mer selvstendighet, og ønsker å etablere seg mer, tjene egne penger, reise og oppleve mer, før de slår seg ned som mødre i midten/slutten av 30-åra.
En potensiell mulighet kan være at de som var i forhold, og ønsket å bli mødre, valgte å gå den veien i stor grad når de ble innesperret av regjeringer i hele den vestlige verden og så på en usikker framtid i 2020 fram til man fikk vaksiner. På samme måte som ett enormt antall mennesker skaffet seg katt og hund under korona. Man valgte en livsstil.
Men, samtidig, noe skjedde i denne perioden som gjorde at datingmønsteret endret seg enda mer. De som ikke hadde ett sterkt ønske om å bli foreldre fikk i stedet satt karrieren på vent, mistet en del av livet i den mest aktive perioden. Så når man fikk muligheten til å gå ut og leve livet igjen, etter å ha levd med tiltak i en lang periode, så hadde kulturen endret seg så mye at enda færre ønsker å få barn på kort sikt. En trend som allerede var sterk før korona - kulturmessig, og selvvalgt.
Man kan jo også se dette i sammenheng med hvor negativt bildet av menn har blitt i kulturen i det siste hvis man vil spekulere vilt.
Men teorien vil være at korona akselererte trenden som har eksistert lenge enda lenger i retning av at kvinner velger bort å bli mødre - eller få mange barn, men at de som har vært i forhold og ville ha barn på sikt valgte å gå den veien under korona-restriksjonene før vi fikk vaksine - noe som skjulte den underliggende trenden i en kort periode.
Denne teorien vil da støttes ved at:
2021 var ett svært unormalt år i en generell trend - økning av fødsler, tvert mot den generelle nedgangen.
Med så stor kontroll folk har over det å bli gravid og å velge å gjennomføre svangerskapet, så føler jeg at dette er en potensiell forklaring (men det er også vaksiner som sagt, jeg ser ikke bort fra det som potensiell forklaring).
Men det ville for meg vært en logisk forklaring ved at unaturlig mange fødsler i en kort periode med ett ustabilt og unormalt samfunn veies opp med unaturlig få fødsler i ettertid - av helt selvvalgte årsaker. Uten at jeg på noen måte kan bevise det. Det er bare en alternativ teori.
7 Likes
Ja, uthevet skrift er grunnen til at jeg brukte “forstemmende” i all den tid det er det jeg anser som den mest sannsynlige årsaken. Insentivene til å ikke ta diskusjonen er dels massivt sammenfallende på tvers av forvaltning, Storting og media (som skjønner at det er fare på ferde dersom mye av forklaringen ligger på fremheide tiltak og eventuelt injeksjoner).
3 Likes
Altså, covid-19 smittet vel flest folk i Jan - Feb 2022? Omikron? Hvis jeg ikke husker helt galt? Så det var vel endel dødsfall derfra da. I tillegg, så fikk ikke eldre influensa i 2019-2021, men fikk det etter at covid-19 restriksjoner ble opphevet. Kort sagt, flere covid-19 relaterte dødsfall i 2019-22, færre vanlige i 2019-21, da får man denne toppen i 22.
Jeg har hatt kidsa som har vært jææævelig mye sykere i 2022/23 enn i årene før.
Husker jeg så influensa tallene under covid-19, de var i praksis null.
5 Likes