De som har forvridde virkelighetsforståelser er ekspertene. Ikke populistene.
Miljøforkjempere var populister på 90 tallet. De som advarte mot høyere strømpriser tidlig var populister. De som advarte mot svenske tilstander var populister. Alle hadde jo rett
Its funny because it is true! Men må si at løsningene som lå på bordet fra populistene ikke akkurat hang sammen. Det er lettere å se hvor skoen trykker en å løse problemet.
Det burde nok vært mer vindkraft tilgjengelig og kanskje litt større muligheter til å pumpe vann opp igjen når prisene er lave. Det som mangler helt er jo noen regulering.
… Jeg var også av de som mente kabelen ikke måtte bygges.
Det skremmende er at våre politikere og deres eksperter ikke har lagt inn noen mekanismer for strømeksporten. Som for eksempel en nedre grense for hvor lagt ned man kan tappe magasinene.
Det virker som om vi har gitt fra oss all styring og kontroll.
Her er du inne på noe Christain, ikke først og fremst mer tilgjengelig vindkraft, men måter å magasinere overskuddskraft når det blåser godt.
Det er et par saker man må ha klart for seg, og det første er at uansett hvor mange vindmøller man bygger så vil det ikke begynne å blåse mer. Høres banalt ut, men det er likevel viktig å forstå.
Det neste er forskjellen mellom installert kapasitet og faktisk produksjon. Det er et tall som er ganske likt over hele verden. Bare sjekk nesten perfekt korrelasjon i grafen under.
Tar vi Norge som eksempel fra denne grafen med data fra 2020 ser vi at det ble produsert 9890 GWh på 3,98 GW installert kraft (kapasistet).
Når da 3,98 GW365 dager24 timer = 34865 Gwh, som da gir at en produksjon 9890 GWh tilsvarer 9890/34865*100% = 28%.
Regner vi ut for Tyskland ligger tallet på 24%. For Danmark er det 30%.
Disse tallene er viktig, for ser vi på Danmark, det landet i verden sammen med Tyskland (27%) som har størst andel av energibruk, og elektrisitetsproduksjon fra vindkraft.
" The electricity sector relies mainly on renewable energy. 80% of the electricity produced in the country came from renewables: 57% from wind power, 20% from biomass and other combustible renewables, and 3% from solar power."
At hele 57% av elektristeten som produseres i Danmark er vindkraft høres jo fantastisk ut, men det er likevel slik at Danmark må importere strøm:
" Denmark is a net importer of electricity; domestic electricity production was equal to 83% of the consumption, and net imports were 17% of the consumption.[7] Imported electricity is also mostly low-carbon, although from different sources than domestic production: for example, the country imports hydroelectricity from Norway, and hydroelectricity and nuclear power (with other sources possibly in the mix) from Sweden."
Når da danskene produserer 83% av elektrisiteten de bruker selv , og 57% av dette er vind, så betyr det at danskene må få eksportert sin overskudd av vindkraft, all den tids 83%*57%=47% er større enn 30%.
Når da 99% av alle vindmøller ligger rundt Helgoland, som er rett utenfor Danmark så vlåser det selvsagt samtidig i Tyskland og Danmark, og vi får resultater som dette:
“Flere danske vindmølleeiere stanser møllene selv om det blåser. Det er fordi tyske regler sier at vindmøllene i Tyskland skal kjøre for full maskin.”
Mao i Tyskland og Danmark er kraftmarkedet “mettet” med vindkraft.
Og da er vi tilbake til problemet med energi-produksjon med “batteri-egenskaper”
Kullkraft, atomkraft, vannkraft og solkraft har ikke “batteri-egenskaper”, fordi det ikke kan skrus av og på.
Gasskraft og vannkraft har de egenskapene, de kan skrus fort av og på.
Mao å bygge ut enda mer vindkraft er bare forsvarlig der man kan balansere det mot gasskraft eller vannkraft, ellers bygger man ut kapasitet som kan selges for 0 øre per kwh.
alternativt kan det blåse annenhver dag i Tyskland og Danmark.
De franske atomkraftverkene er laget for å kunne skrus ned når behovet er mindre. De kan ikke skrus på øyeblikkelig men du trenger ikke bruke karene i norsk sluttstrøm heller.
Results show that gas-fired power plants are not only more efficient, but also faster and generally less polluting than coal-fired power plants. However, at their respective minimum complaint load, gas plants are less flexible and produced more NOx and CO emissions than coal-fired power plants. Results also show that on average, an improvement of approximately 50% to 100% on power ramp rates, minimum power load, number of major power cycles and emissions for these plants is sought in the future to complement renewables.
Sånn teoretisk sett, så burde Norge kunne importere veldig billig vindkraft og eksportere vannkraft dyrt når det ikke blåser. Det må bare reguleres så prisene i Norge blir levelige. Hadde de gjort det hadde det neppe vært den motstanden vi ser nå.
Mulig det, men i praksis går de jevnt og trutt på samme nivå.
Uansett, poenget er at masse mer installert vindkraft ikke vil noe stort tilskudd av kraft (når vi trenger det) og det vil ikke være økonomi i det. Mao betales av annen virksomhet. Sånn sett passer innlegget på tråden om politikk.
Hvorfor nevner du atomkraft her? En atomreaktor tar veldig kort tid å starte, det er ikke den som er flaskehalsen i oppstart, men varmen i rørene og trykk-oppbygningen i systemet. Det gjelder for alle kraftverk som bruker forbrenning og vann under stort trykk…
Det finnes ikke en energikilde som er like kontrollerbar som atomkraft, både i ønsket effekt og endring i output på kort tid. Selv ved full stopp kan det ta så lite som 24 timer å restarte hele anlegget så lenge det har vært i bruk siste 30 dager. Om anlegget er kaldt (første oppstart eller etter langvarig shut down) kan det ta opp til 72 timer. Limiten er den samme som i andre forbrennings-kraftverk hvor anlegget må varmes opp for å tåle trykket fra produksjonen uten å ha tilstandsendring for vannet i systemet.
De to viktigste grunnene til å bruke atomkraft er dog at mengden fuel man trenger er så ekstremt lav at transport og lagring blir en bagatell sammenliknet med gass, olje, kull og området man trenger for produksjon er minimalt sammenliknet med vind og vann-kraft, 0 utslipp og best oppetid av alle produksjonsmetoder+100% kontroll på output.
Dette har vi visst hele tiden. Det er en grunn til at atomkraft ikke er større i Europa(selv om det er relativt stort) og det er at fokuset ble politisk valgt å være på vind- og sol, og da ble pengene lagt dit i stedet for satsing på atomkraft. Nå er vi i en situasjon hvor alle de store finansinstitusjonene i Europa er mot atomkraft fordi de ikke er investert. Det jobber de med å endre på, og når de har fått flyttet pengene vil også den politiske viljen komme med backing fra finanssektoren.
Forøvrig, er man redd for radioaktivitet er kull uendelig mer farlig enn atomkraftverk. Det vet alle som har noen som helt innsikt på området, men kull har fortsatt utstrakt bruk. Det er enkelt og greit fordi det ikke er miljøhensyn eller radioaktivitet som er grunnen til at man ikke bruker atomkraft, men kortsiktig profittmotiv og begrensede styringsperioder i demokratier. Det er også et politisk problem at byggeprosessen tar lengre tid enn man kan være sikret å sitte med makten i de fleste demokratiske land, så det må være enighet mellom styrende partier og neste regjering for å få fullført byggingen. Hadde folk hørt på oss som ønsket atomkraftutbygging i 2010-2012 ville vi aldri hatt en strøm-krise i Europa, men spist er spist. Håper de tar til fornuft framover og sikrer tilgangen på ren energi for framtidige generasjoner.
Bare for å gi litt perspektiv på hvor lite fuel som trengs i kjernekraft: all fuel til energiproduksjon fra kjernekraft i USA de siste 60 årene måler en enkelt fotballbane i størrelse med en tykkelse på 9 meter.
Jo altså om du sprer vindmøllene geografisk ut over hele Europa fra Shetlandsøyene i nordvest til Nord-Norge, Finland, Portugal og sågar til Svartehavet samt har gode muligheter for overføring av kraft over avstander så er det klart at det hjelper å ha mer vindkraft. Men da må det altså bety mer geografisk spredd vindkraft og ikke mer vindkraft ved den danske vestkysten.
Okke som går vi mot et system hvor vindkraft og solkraft i enkelte topp-timer er verdt 0 eller sågar negativ pris fordi man ved anledninger vil ha overproduksjon. Overproduksjon kan håndteres til en viss grad med fleksibelt forbruk som å varme opp varmtvannsberedere, energibrønner, industrielle varmelagere, batterilading osv… men løsningene vil først komme når problemet er stort nok.
Veldig mange energibrønner i Norge er så marginalt dimensjonerte at temperaturen i dem synker over tid (tilført varme fra omgivelser er mindre enn den som ble tatt ut). Dermed går virkningsgraden ned og man bruker mer strøm. Overproduksjon kan i verste fall sløses bort til å varme opp slike til vinteren igjen.
Kanskje for spesielt interesserte, rapport over kraftsituasjonen fra NVE uke 15.
Figurene på side 4 og 5 viser det “alle” er klar over, og det er at kraftsituasjonen i Sør-Norge, dvs der man kan eksportere strøm til Europa, er særdeles anstrengt.
I N02, sørvest, er magasinfyllingen på 19,4%, kun 3%-poeng over all time low for uke 15 på 16,4%, Til sammenligning var lavest fylling i kriseåret 2003 i uke 16 på 16,1% (som resulterte i massiv import fra Tyskland i 2003, og i 2004).
Til sammenligning var magasinfylling før årets dyre vinter i uke15 i 2021 i N02 på 52,2% og median er 41,6%.
I det andre store strømområdet i Sør-Norge er NO5, vest-Norge, og der er det all time low for uke 15 med magasinfylling 11,9% rett under rekorden for uke 15 på 12,1% og såvidt over bunnrekorden for året fra 2003 på 11,1% , den gang i uke 17.
Til sammenligning var fyllingen i uke 15 i 2021 i N05 på 24,7% og median er på 23,1%.
Men det er ikke det som er mest foruroligende i denne kraft-rapporten i uke 15, og som har vært tendensen siste måneder.
Ser man på tabell 7, side 19 ser man at terminpriser 2 kvartaler frem i tid (nordisk kraft 4. kvartal 2022), så er den for første gang over 1 Krone per kWh. (1007 kr per MWh).
Så kan man tenke; “1 krone er vel ikke mye for priser litt frem i tid, strømmen kostet jo flere kroner rundt juletider”
Men går vi tilbake til uke 51 i 2021, den uka som har hatt den høyeste kraftprisen ever med snitt 254 øre for sørNorge, så var prisen for strøm 2 kvartaler frem på 65 øre. Og da var det dritkaldt, og vi så ut til å få en skikkelig kald vinter. Nå ble det ikke en kald vinter, not by far, sør-Norge hadde over 2 grader varmere en vanlig i januar, februar og mars, noe som resulterte i mye billigere strøm enn det kunne blitt med en skikkelig kald vinter.
Og går vi 1 kvartal (13 uker tilbake) så var terminpris på strøm 2 kvartaler frem på 33 øre, og sjekker vi terminpris 2 kvartaler frem uken før krigen i Ukraina (uke 7) så var også prisen på 33 øre.
Synes det er et ganske kraftig signal når markedet nå priser strøm over 3 ganger så høyt 2 kvartaler frem i tid sammenlignet med for 2 måneder siden.
Lurer litt på hvor stor påvirkning Russland hadde på Brexit gjennom sosiale medier og politikken. Kan ha vært avgjørende, og rart det ikke ble satt fokus på. Virket som det ikke har vært en så stor prioritet: Russian interference in the 2016 Brexit referendum - Wikipedia
Det er på et vis populisme som har ført til at man ikke har flere prissoner for strøm i Tyskland, noe som gjør det vanskelig å transportere strøm mellom områder også ved å gå via naboland som Polen og Frankrike. Kun 1 prissone men uendelig med flaskehalser internt i landet. Det upopulære og åpenbart teknisk riktige som ekspertene ville hatt om de kunne velge fritt er å dele opp Tyskland i prissoner slik at strømprisen ble ulik i ulike områder. De må enten gå for oppstykking eller en massiv opprusting av kraftnettet slik at lik pris kan forsvares. Kraftnettet i Europa ødelegges av at de store landene kun har 1 prissone.
Viser hvor bra hver enkelt Nordmann egentlig har det. Helt utrolig at vi ikke alle er ute i gatene på kabeljakt
Edit: Hørte denne igjen nå på morgenkvisten (Mye snakk om energi og politikk). Og jeg må si Spettet er virkelig et friskt pust. Flink mann med mye kunnskap. Anbefales!
Studien viser at naturlig immunitet etter covid-19 gir 95 prosent reduksjon i risiko for ny coronavirusinfeksjon og 87 prosent reduksjon i risiko for sykehusinnleggelse på grunn av covid-19.
Og veldig interessant:
I motsetning til tidligere studier med langt kortere oppfølgingstid, viser den svenske studien at beskyttelse fra naturlig immunitet varer i minst 20 måneder.
Hvor lang tid beskyttelsen faktisk varer, må man vente å se, fordi det ennå ikke har gått lang nok tid siden pandemien inntok verden.
Samtidig finner forskerne at hybrid immunitet, altså at man får vaksine etter gjennomgått covid-19, gir en tilleggsbeskyttelse, men i så liten grad at forskjellen mellom naturlig- og hybrid immunitet knapt synes i tallene for coronarelaterte sykehusinnleggelser.
Forskerne anskueliggjør den vesle, hybride tilleggsbeskyttelsen på følgende måte:
«For å hindre én SARS-CoV-2-reinfeksjon blant de med naturlig immunitet, måtte 767 individer vaksineres med to doser», heter det.