Og samme data ble funnet når man så på utbrudd i California og New York med tanke på akkurat det samme. Naturlig immunitet opp mot vaksiner.
Naturlig immunitet ga bedre beskyttelse en dem som hadde fått 2 doser. Og vaksinering i tillegg til immunitet, selv om det var en liten forskjell, hadde det ingen signifikant statistisk betydning.
Gøy å se at E24 i dag har en artikkel som kværner på akkurat de samme poengene jeg har gjort i det siste angående magasinfyllingen i sør-Norge, og hvordan dette håndteres.
“Minst vann siden 2003 Samtidig er det på Vestlandet satt ny historisk bunnrekord for vannmagasinene på denne tiden på året. Der er det nå under halvparten så mye vann som magasinene normalt sett har på denne tiden av året.”
Og Statnett er ikke stresset, de har beregninger og modeller som tilsier at de kan uttale:
"NVE og Statnett ikke stresset Kabelen til England har i vinter ført mye kraft ut av Norge. Men ironisk nok gjør den også at forsyningssikkerheten øker. Bare prisene i Norge blir høyest. Da kan også mye strøm importeres. Så selv om de store magasinene på Sørvestlandet nå trolig er bare en uke eller to unna rekordlave nivåer, er ikke myndighetene stresset. – NVE følger situasjonen i kraftmarkedet tett, og ser ikke på situasjonen som anstrengt i dag, sier Aasland. Han legger til: – Basert på statistiske data om tilførsel av vann til magasinene i de ulike regionene, magasinfylling, forventet forbruk og importkapasitet, karakteriserer Statnett situasjonen som normal, og at forsyningssikkerheten er god.
I Desember (10.Des2021) kunne Stanett berolige nervøse strømkunder i julestria med følgende:
"Forventningene presenteres i en fersk analyse fra Statnett, som gir noen anslag for hva selskapet tror om utviklingen i kraftmarkedet frem til 2026. – Høsten 2021 har vært spesiell. Dette er ikke den nye normalen, Det blir altså likevel noe høyere priser enn nordmenn har vært vant til. De siste 20 årene har årssnittet for strømprisen i Norge normalt ligget på 20–40 øre kilowattimen, ifølge Nord Pool. Statnett venter at snittprisen de neste årene vil falle til rundt 20–30 øre kilowattimen for det nordlige Norge, mens prisen i sørlige deler av landet vil ligge på 50–60 øre kilowattimen innen 2026.
Mao Stanett har bommet solid når vi oppsummerer 2022 så langt;
Spotpris strøm januar 140 øre/kwh, februar 120 øre/kwh, mars 190 øre/kwh, og når vi snart er ferdig med april så ligger vi an til ca 180 øre per kwh.
(NB, 100 øre per kwh er nesten det samme som 100 € per Mwh)
Det som også er et faktum er at prisen på strøm 2 kvartaler frem i tid (fremtidskontakter) nå ligger på over 100 øre per kwh ( 4. kvartal 2022), som rimer dårlig med grafen til Statnett som rett før jul tilsa 53 øre for 2022 med høyt estimat på 59 øre og lavt estimat på 45 øre.
Mao beste gjett nå (priser betalt for så langt i 2022, og fremtidskontrakter pt på Nordpool) er at prisen for 4. kvartal 2022 (okt-des) er på 101 øre, priser for 3. kvartal (jul-sept) er på 83 øre, og prisene vi vet; jan-april er på 158 øre.
Er vi forsiktige og sier at prisene i mai og juni er på 100 øre per kwh, blir prisene for strøm i 2022 på 138 øre per kwh.
Oppsummert: i desember 2021 var Statnetts estimat for strømprisen i 2022 på 53 øre, med høyt anslag på 59 øre og lavt anslag på 45 øre. Når vi nå snart er i mai ligger fasiten an til å bli 138 øre !
(BTW, så har prisen i Nord-Norge som ikke kan eksportere kraft til Europa, vært på 32 øre i snitt i perioden juni 2021 til april 2022, omtrent identisk med det som har vært prisen på kraft 2 kvartaler frem i tid de siste 10 årene)
Så kan man selvsagt si at det er vanskelig å spå et halvt år frem i tid, for 4 måneder, eller 1 år er jo litt tid det.
Men andre har faktisk klart å spå dette, faktisk tilbake i 2014.
"Investor Øystein Stray Spetalen uttalte seg i går sterkt kritisk til byggingen av to utenlandskabler til Tyskland og England, som regjeringen vedtok i forrige uke. Spetalen mener kraftprisen vil øke og undergrave den kraftkrevende industriens fremste fortrinn i Norge.
– Jeg ser at kraftselskapene mener jeg tar feil og at strømprisen kun vil øke med 2–3 øre fra dagens nivå. Spør Tom Nysted i Agder Energi om jeg kan utstede en call opsjon på to øre spread i ti år med strømpris Norge mot Tyskland/England på en milliard kroner, skriver Spetalen i en sms til DN igår morges.
Spetalen utfordrer dermed Nysted til å gi ham en rett til å kjøpe strøm for en milliard kroner til dagens nivå pluss to-tre øre. Hvis kraftprisen stiger mer enn tre øre, vil opsjonen ha en positiv verdi, og Spetalen vil tjene penger. Investoren legger til: – Han mener jo at strømprisen ikke vil stige, så han må da være villig til å gi den. The proof of the pudding is in the eating.
Tom Nysted i Agder Energi mener han følger som han snakker ved at han nettopp har satt penger på at kraftprisen ikke vil øke stort som følge av utenlandskablene, som skal stå klare i 2020.
– Agder Energi har nylig inngått langsiktige kontrakter frem til 2030 med Hydro. Hadde Spetalen vært Hydro, skulle vi gjerne inngått kontrakt med ham, sier Nysted.
– Men ikke en slik deal som han foreslår?
– Nei, det blir for populistisk. Men vi har altså, som en av få, tatt et svært langt bet med industrien, og vi tror dette blir bra både for oss og for Hydro, sier han.
#### Ikke tid til tull
– Det er spread før og etter kabel jeg tar milliardveddemålet på. Nysted vet godt at prisen kommer til å stige kraftig når kabelen kommer. Hyggelig for kraftselskapene, trist for industrien og forbrukerne, svarer Spetalen.
Dette gidder ikke Nysted svare på." – Nei, har ikke tid til å tulle.
Selvsagt gidder han ikke svare på det…
Og det er ikke bare Statnett som mente at prisene ikke ville stige noe særlig, senest i 2018 var vurderingen fra NVE som følger:
*Nye utenlandskabler vil gi ørsmå økninger i strømprisen på kort sikt – men stor sjanse for billigere kraft på lang sikt.
Både NVE og Cedren har beregnet at nye utenlandskabler på kort sikt vil gi en prisøkning på 1,5 -2 øre per kilowattime fra dagens historisk lave nivå. På lang sikt, derimot, er det gode sjanser for at økt tilknytning til kontinentet vil gi lavere kraftpriser. Dette fordi vi får nyte godt av billig overskuddskraft i perioder med mye sol og vind."
Men utrolig nok sier de i samme artikkel følgende:
" Nye utenlandskabler kan gi Norge store inntekter, ved at vindkraftavhengige Nordsjø-land får grønn norsk strøm i dager og uker hvor det er stille i Nordsjøen. Forsterkningene dette vil kreve i norsk vannkraftsektor, lar seg gjennomføre uten nye dammer."
Man skulle altså bruke milliarder på nye utenlandskabler, og det skal lønne seg når prisene bare skulle stige med 1,5 til 2 øre…, her må jeg si at jeg detter av. Bruke milliarder på kabler når man bare får 2 øre mer for strømmen. Står ikke til troende.
Husk at de nye utenlandskablene til Tyskland og England ble ferdigstilt i 2021.
Til Tyskland den 27. mai 2021 og til England i 1. oktober 2021.
Den høyeste månedsprisen for strøm i Oslo fra mars 2018 til mai 2021 var på 52,97 øre per kwh, den laveste månedsprisen etter sommeren 2021 har vært på 97 øre per kwh.
Tror vi kan være sikre på at forklaringen på høye strømpriser ut året vil være været eller andre ting som skyldes uflaks. Det var i alle fall forklaringen i fjor høst, og går vi tilbake til den andre artikkelen jeg linket i dette innlegget, så skriver de akkurat det;
– Høsten 2021 har vært spesiell. Dette er ikke den nye normalen,
Det ironiske med det er at om man f.eks kikker på nedbøren i Bergen i 2021 så falt det 640 mm med nedbør i Bergen by i oktober 2021, hele 30% av all nedbør i Bergen i 2021. Så om noe var spesielt med høsten 2021 så var det vel at det regnet helt utrolig mye !
Nå skal det sies at det var mindre nedbør enn normalt i Bergen i 2021 (Bergen er en god indikasjon på nedbør nær de store vannmagasinene i Sør-Norge)
2021: 2155 mm
2020: 3030 mm
2019: 2025 mm
2018: 2365 mm
2017: 3045 mm
2016: 2440 mm
2015: 3090 mm
Men som vi ser så var ikke 2021 unormalt lavt, 2019 var f.eks litt lavere og i 4 av de 7 siste årene har nedbøren på årsbasis vårt omtrent som i 2021,eller bare noe høyere.
Og da tror jeg vi nærmer oss sannheten i Statnetts tankegang.
Selv om de presenterer kompliserte og gjennomarbeidede modeller for kraftpriser, og krafttilgang så tenker de så enkelt som at “etter sol kommer regn”, og et gjør jo veldig ofte det !
Mao vi har hatt en veldig tørr vår i mars og april, så da er det veldig vanlig at det kommer flere måneder med regn. Det er både en usedvanlig enkel, men også rasjonell analyse.
Med andre ord, får vi en usedvanlig våt sommer, og høst, så ender vi “bare” opp med at prisene holder seg skyhøye, for da får man tatt inn noe av det nedtappingen av fler-årsmagasinene har medført; rekordlave magasiner.
Min analyse er også at “etter sol kommer regn”, for det er det historien nesten alltid viser.
Det jeg imidlertid frykter er en regnfull sommer, etterfulgt av en normal, eller gud forby en tørr høst. Da er krisen et faktum. En våt sommer vil gjøre at kraft-eksporten vil fortsette i samme tempo som før, og hvis det skulle vise seg at “etter regn kommer sol” er like sant som at “etter sol kommer regn”, ja da blir det strømrasjoneringer.
Hadde man ikke visst bedre, kunne man lett komme på tanken at Statnett og NVE er to russiske filialer.
For hver av de 17 utenlandskablene Norge har etablert gjennom årene, har vår forsyningssikkerhet vært et vektig argument. 17 kabler for et lite land som stort sett har godt med overskuddskraft!
Vi kan også være bombesikre på at når den 18. trolig blir hentet opp av skuffen igjen i neste stortingsperiode, vil fortsatt vår forsyningssikkerhet ligge i bunn som et kronargument.
Studien som viser at man får 95% immunitet sv å ha sykdommen gir ikke egentlig mye ny informasjon, den bekrefter det man har visst før.
På ungdomsskolen lærte vi at man får naturlig immunitet når man får en virusinfeksjon, så når amerikanske myndigheter før mente at man fikk bedre immunitet av vaksiner enn viruset selv er det noe galt med systemet vi alle baserer oss på å stole på.
For vi må ikke glemme at informasjonen vi får her i Norge i stor grad fortsatt er påvirket, av andre myndigheter - særlig av det som deles i USA.
EU påvirkes kanskje enda mer av lobbyister kjøpt og betalt av bedrifter som kan tjene penger på å påvirke myndigheter.
Mange lovforslag utarbeides tross alt av bransjen.
Nå har myndighetene i California foreslått å kneble leger som deler egen forståelse av forskning med sine pasienter, slik at kun myndighetenes godkjente meninger rundt sykdommer skal være lov å dele.
Så leger skal ikke lenger få bruke skjønn, og rådgi sine pasienter basert på sine egne profesjonelle vurderinger?
De kaller det misinformation, men når det senere viser seg å være sann informasjon, at det myndighetene selv delte rent faktisk var misinformation, hva da?
Forskere er uenige på mange felt. Kanskje fordi noen er uavhengige mens andre finansieres av bransjen. Det kommer stadig fram informasjon som viser at myndighetenes meninger var mangelfulle eller feilaktig.
FDA, Food And Drugs Administration i USA, tidligere finansiert 100% av skattebetalernes penger, finansieres nå med 46% fra avgifter betalt av farmasigiganter og matvareprodusenter ved godkjenning av nye produkter.
Så myndighetene finansieres av bedriftene de skal regulere. Godkjenninger har siden 2005 økt fra 38% i året til 61%. Tilfeldig?
Hovedproblemet med kablene er jo at de brukes i det åpne markedet og at det virker å være liten begrensing på de som bestemmer hvor strømmen skal gå. Det må lages et fiktivt skille her mellom inn og utland, hvor prisen innad i Norge blir 40-60 øre og utad følger markedspris, og de som tjener penger på det kan ikke sitte med det valget.