En av tingene aom nevnes i videoen er det mange kaller “deep state”, som igjen av en del ses på som en del av konspirasjonsteorier. Helt enkelt sagt er det den delen av myndighetene som ikke representeres av regjering eller andre folkevalgte (selv om mange av dem også sikkert kan være en del av det samme), spesielt organisasjoner som FBI, CIA, hæren og deres ledere, politiet, offentlig ansatte generelt, kort sagt offentlige organer der de ansatte ikke følger politisk retning.
Er det naturlig å anta at disse menneskene og jobbkulturen de er en del av, har en dyp innvirkning på hvordan samfunnet drives? At de har en sterk innvirkning på de avgjørelser som tas og hvilke endringer en president (feks) kan klare å gjennomføre?
La oss si at vi utvider begrepet til å omfatte svært velstående individer, familier og institusjoner, fordi de finansierer lobbyister, og de generelt gjør et poeng i å bli kjent med folk i ledende stillinger, bli kjent med fremadgående politikere osv.
Så ser vi på topartisystemet. Ett valg; enten velger du rødt, eller du velger blått. Enkelt og greit.
Er det rart at noen lurer på om det kan være en dyp kobling mellom de to partiene? De samme kreftene søker å bli kjent med og påvirke begge sider av politikken, og også påvirke den delen av styresmaktene som alltid er der uavhengig av hvem som styrer?
At den presidenten som sitter ved makten ikke egentlig er så veldig mye mer enn en stemme utad, en stemme som ikke egentlig representerer noe annet enn nettopp den dype staten der de egentlige avgjørelsene tas bak lukkede dører?
Saken er at når tiltak som feks sensur av meninger blir et statlig organ, vil organet bli en del av denne dype staten (som altså er den del av staten som ikke fremstår som politisk).
Organet opprettes av demokratene, for å dempe feilinformasjon i forbindelse med pandemier og kriger og hva vet vel vi.
Når republikanerne senere tar over vil man kanskje se en vridning i hvilken sensur som foretas, eller det vil bare fortsette i samme retning.
Det er en klisje å assosiere til George Orwells klassiker 1984 - men det er i dette tilfellet helt på sin plass.
Når et slikt sensurapparat først er satt i gang, som kan sensurere meningsinnhold på sosiale medier og i medier generelt, ja da er det vanskelig å ha egne meninger. Den påvirkningen vi utsettes for allerede er ganske kraftig, men det er da i hvert fall fortsatt lov å ha og spre ulike meninger. Når sensuren settes i system, i et offentlig system vel å merke, da er det på tide å våkne opp. For systematisk sensur finnes nok allerede, den styres bare ikke i full offentlighet.
Og til dem av oss som tenker at dette ikke angår oss i Norge kan vi banne på at Norge og nordmenn vil la seg påvirke av statlig amerikansk sensur.
Velgerne kan lures til å tro de betyr noe ved at de kan velge parti, når det de egentlig bør gjøre er å stå opp mot de valgene som gjøres av de sittende politkerne uavhengig av hvilken side de er på.
For et offentlig sensurapparat vil tjene både høyre- og venstresiden, og en ting er sikkert; vi vil få innskrenket ytringsfriheten over tid. Når «rett» person en gang sitter ved makten kan det bli ekstra ille.