Hvis du er 1/4 afrikaner men uten at det syns på utseende ditt, er da ugreit med fletter? Må utseende ti mennesker være utpreget ‘‘eksotisk’’ for at fletter er ok?
Regner med du og de fleste andre skjønner at det er latterlig at fordi man er ‘‘hvit’’ så må man tenke seg godt om før man fletter håret, men er du brun/svart/melaninrike el så er det tipptopp tommel opp.
Det er jo helt på tryne at folk mener etnisitet skal avgjøre hvilken frisyre andre mennesker skal ha
Jeg tenker det er et uttrykk for rasisme. Vedkommende som kritiserte flettene hadde nok kritisert noe annet hvis hun ikke hadde hatt flettene. Mao, det er ikke flettene som er greia, sånn egentlig.
Hva er et uttrykk for rasisme?
Dette utsagnet artikkelforfatteren fikk slengt etter seg:
Det var helt til en fremmed fortalte meg hvor ekle flettene mine var. Personen mente det var umulig å vaske håret, og at det så absurd ut.
Fletter har vært en del av kulturen til bortimot alle i all evigheter. Fordi det er en greie man kan gjøre. Vikingene hadde fletter, osv.
At “vi har gjort noe” betyr ikke “ingen andre gjorde det” og det betyr i hvert fall ikke “ingen andre kan gjøre det.” Det er det hjernedøde tullet rundt “kulturell appropriasjon er slemt” som bør kjempes mot, fordi det er fullstendig idioti.
“Hei jeg liker det du gjør, jeg syntes det er fint, så jeg lar meg inspirere.”
“Din jævla rasist.”
Til forskjell fra:
“Hei, jeg syntes det du gjør er teit som faen, så jeg skal gjøre narr av det.”
“Din jævla rasist.”
Fordi om et fåtall slenger ut idiotiske bemerkninger rundt seg, så skal det da for pokker ikke frata mennesker retten til å velge sin egen hårfrisyre.
Jeg kan garantere deg at mange ‘‘hvite’’ mennesker har fått kommentarer om tilsvarende, feks folk med rastafletter.
Er 100% overbevist om at de tingene artikkelforfatteren har opplevd av ubehaglighter pga fletter, det har også ‘‘hvite’’ mennesker opplevd
Om jeg forstår artikkelforfatteren rett, bør majoritetsbefolkningen være forsiktig med hva de adopterer av uttrykk etc. fra minoritetsbefolkningen.
Minoritetsbefolkningen slipper dette hensynet, og står derimot fritt til å ta for seg av majoritetsbefolkningens uttrykk, trender etc.
Det blir litt trangt, dette.
Møtet mellom kulturer har alltid ført til påvirkning og utveksling.
Umiddelbart vil jeg tro at en hvit kvinne med afrikansk flette gjør det fordi hun synes det er kjempeflott.
Copying is the sincerest form of flattery
synes jeg er en fin måte å si det på. 
Mitt store problem med det hele er paradokset som oppstår. Antirasister flest vil vel ikke fokusere på at vi er ulike men like. Men så brått snur de tvert om og skal plutselig sortere folk på hudfarge og etnisitet.
At de ikke ser den logiske bristen selv er det som provoserer her.
Skal folk som er lyse i håret bli støtt av brune/svarte/melaninrike mennesker som farger håret sitt blondt? Er det greit eler ugreit?
Hvor har du det fra? Det høres ut som om det strider mot grunntanken deres.
Hele ideologien er basert på at vi IKKE er like, og IKKE behandles likt, og derfor er positiv diskriminering (forskjellsbehandling) påkrevd for å oppnå likere resultat.
Dvs, den underliggende strukturelle rasismen (og i andre tankeganger, diskriminering mot kvinner eller folk med handicap) som gjennomsyrer alt i samfunnet er så altomfattende at vi ikke er like, og ikke bør behandles likt - minoriteter skal behandles bedre, fordi det er eneste måten å oppnå likere resultat på.
På godt engelsk heter det “equity, not equality.”
Man kjenner jo igjen logikken fra kvotering av kvinner i styrerom i Norge. Det er ikke slik at folk nødvendigvis er mot alle former for dette, men kvotering og forskjellsbehandling forutsetter jo at man faktisk ikke behandler folk likt - men pga at man erkjenner strukturelle forskjeller og man ønsker ett likere sluttresultat, så tyr man til forskjellsbehandling som middel for å oppnå likere representasjon.
Jeg mener at kritisk raseteori, som er ideologien bak antirasisme-tankegangen (i hvert fall den moderne “how to be an anti-racist” osv), har som forutsetning at positiv forskjellsbehandling ikke bare er en mulig del av en løsning, men påkrevd, for å fikse problemer rundt strukturell diskriminering i samfunnet. Det er i hvert fall min forståelse av ideologien.
Mulig jeg har misforstått 
Veldig fin og god gjennomgang av “deep state”, imponert!
Og det menes ikke sarkastisk. Er vant til at begrepet brukes mer for å beskrive en følelse av avmakt eller for å peke på “dere vet like godt som meg at her er det noe muffins”-type utsagn, uten videre forklaring eller bevis. Ikke vant til at det blir vist såpass refleksjon ang. innholdet i begrepet.
Spørsmålet jeg må stille, som jeg har forstått er bakgrunnen for veien mot sensur, er rett og slett: Kan vi leve med at enhver person kan være en sannhetsforkynner i den utstrekning og makt sosiale medier gir enkeltindivider? Er ytringsfrihet det samme som retten til å ha enerett på et publikum i millionklassen man selv har bygget opp? Krenker det ytringseffekten til resten av befolkningen når man ikke er i nærheten av å ha lik plattform for sine utsagn?
Vi er i en annen verden enn tidligere. Makt over hva som er sant og viktig er flyttet fra politikken til enkeltindivider basert på deres underholdningsverdi. Er det et godt system når vi vet at mennesker forledes av underholdning? Og alternativt, kan det unngås i det hele tatt?
Et eksempel er Pewdiepie, en av verdens mektigste mennesker i dag. Han kan sette dagsorden for titalls millioner barn og unge, og indirekte deres foreldre, med en video. Han har inntekter på nivå med et stort selskap og i all den tid både media og plattform-leverandøren Google har gjort mye for å fjerne hans influens har han bestått og fortsatt å vokse. Jeg synes han har gode verdier og er et sunt forbilde, men det er ikke problemet. Problemet er at hans ideologi ikke er grunnen til hans makt. Mengden makt han har kommer utelukkende fra hans evne til å underholde. Er det bra at det er sånn? Kan vi unngå det?
Jeg vil si nei og nei, men sensur av de som har kommet seg til toppen med underholdning og har verdier man dømmer som dårlige er nok eneste virkemiddel. Og den makten er enorm, og holdes i dag av Google, Twitter og Meta alene. De blir igjen påvirket av personer, myndigheter og eiere, som indirekte besitter denne makten gjennom sin påvirkningskraft over disse plattformene.
Og alt bunner ut i at vi som mennesker vil underholdes passivt. Anbefaler å ta en titt på politiske alternative kilder sine “tags” og hva de kaller sin egen plattform. 99% omtaler seg selv som underholdningsprogram, komikere eller liknende. Fordi det er det de må være for algoritmene for å nå fram og samtidig lovlig slippe unna presseskikk og liknende.
Et annet aspekt her er en-veis-vennskap som jeg inkluderer i “underholdning”, men også er veldig relevant for tilliten disse enkeltindividene får.
Det gjelder antagelig som et absolutt i alle sammenhenger, bortsett fra der vi hvite, eller griserøde som noen kaller oss, utgjør en minoritet. Som i store deler av Afrika, Midtøsten, Kina, Sør-Korea, Japan…
Du finner nok folk på sosiale medier som ikke liker hvite i Sør-Korea, Kina og Japan, og det er litt fordommer ute og går, men fakta er at reiser du dit blir du behandlet som automatisk rik, spennende og interessant. Fordommer har nok en del, men å sammenlikne opplevelsen til en hvit person i disse landene med minoriteter generelt blir litt søkt. Har ikke erfaringer fra de andre områdene du nevner, men regner med det også er feil om man tar hele samfunnet i betraktning.
Det er bra at det er sånn totalt sett tenker jeg.
Du har mange mennesker som kan påvirke verden. Det er i all hovedsak folk i mediebransjen, yrkespolitikere, ekspert-byråkrater, og rike mennesker. At man sprer noe av påvirkningskraften til “vanlige” folk som “kun kan underholde” er bra fordi det sprer makten. Om det er Ronaldo eller Messi, Taylor Swift eller Ed Sheeran, Johnny Depp eller Amber Heard, Pewdiepie eller MrBeast, spiller i utgangspunktet mindre rolle. Man må bare erkjenne at folk føler en tilhørighet til ting og mennesker og miljører de investerer mye tid i, og at man da åpner seg for påvirkning fra disse miljøene. Å ha ett stort antall forskjellige typer mennesker som kan påvirke folk er bedre enn at det sentraliseres mest mulig.
Så kan man selvfølgelig si at man bør forsøke å minimere hvor mye folk lar seg påvirke av kjente folk. Og da er det greit å introdusere folk for “death of the author” tankegangen.
I den moderne verden hvor alle som er kreative konstant pusher for å be om donasjoner, selger produkter, osv , så bør man nok få inn i skolen tidlig at man blir lært opp til å forstå “dette er ikke dine venner, de er profesjonelle underholdere.” Mens voksne folk i utgangspunktet bør forstå dette selv, så er det en del gode argumenter for at barn og ungdom har krav på en del beskyttelse, og opplæring for å forstå dette.
Dvs, mediekritikk og markedsføring som obligatoriske fag i skolen fra ganske tidlig alder (tilpasset aldersnivået selvsagt).
Ja, mange gode perspektiver. Er det en ting jeg er uenig i er det punktet om voksne folk.
Jeg vil gå så langt som å si at generasjonen som ikke vokste opp med sosiale medier/gamingkultur forstår dette mye dårligere enn den yngre generasjonen. Og at behovet for opplæring i 45+ kategorien, for å ta et standpunkt på når den generasjonen begynner, er større enn for de som vokser opp med sosiale medier i dag. Dagens generasjon sliter ikke med det samme problemet i “det er sant fordi det står et sted” i samme grad som den gruppen i mine øyne, men er åpen for at jeg tar feil da alt er basert på det jeg har sett og opplevd gjennom livet på nett. Husker fortsatt første dagen jeg så en voksen ta min kommentar bokstavelig på nett, det var en forferdelig følelse å innse at de ikke hadde den samme avslappede holdningen til utsagn på nett som jeg bar. Og nå er jeg sakte men sikkert blitt en av dem 
Det tror jeg rett og slett er feil.
Jeg tror det er en grunn til at man kaster enorme summer etter influencere som har ett ungt publikum - det er fordi de er lettest å påvirke, og har vanskeligst for å skille mellom “Sophie min venninne” og “Sophie en rå selger av sponsede produkter.”
At en 20 åring som har vokst opp med sosiale medier forstår det bedre enn en 70 åring er mulig, men i forhold til en 12-14 åring så tror jeg barnet/tenåringen er lettest å påvirke, og har vanskeligst for å skille mellom dette.
Det er etter min mening gode grunner til at det er restriktivt lovverk rundt markedsføring rettet mot barn og unge.
Ja, der er jeg enig. Glemte å nevne at jeg har en cut-off ved og rundt stemmerett for hvem jeg tenker på som unge, da påvirkningen jeg sikter til som problematisk er den politiske. Men helt enig i at det ang. markedsføring og salg er alt for store grå/sorte-soner her hvor barn og unges tillit og behov for å passe inn/usikkerhet utnyttes. Der er det nok ikke like lett å overbevise en 70 åring om at de må han den og den maskaraen. 
Men er det snakk om at byen de bor i er farlig pga. innvandrere eller liknende tror jeg 70 åringen stiller særdeles svakere enn 12-14 åringen.
Jeg tenker at når man er involvert i noe, så har man en viss forståelse for hva situasjonen er. Det er alltid lettest å overbevise de som ikke bor ett sted om at situasjonen er X. Både når det gjelder å late som om det ikke er noen større problemer, eller ved å blåse problemer opp så mye som mulig. Begge deler kan ha ille konsekvenser.
Mitt problem er generelt at jeg ikke stoler på at man får “sannheten” fra Sean Hannity hos Fox, eller Rachel Maddow hos MSNBC, og at jeg ikke helt klarer å se at det er verre å høre på en tilfeldig kjendis for å få dine politiske meninger…
Og man kan jo i hvert fall ikke stole blindt på hva politikere mener.
Hvis man blir eksponert for mange forskjellige synspunkter, så bør man som voksen klare å danne seg en viss oppfatning om virkeligheten som ikke er helt hinsides feil. Men jeg tror ikke unge mennesker som hører på influencere som Hasanabi eller Vaush er nødvendigvis bedre informert enn vokse som hører på tradisjonelle politiske stemmer. Det er rett og slett ekstremt mye propaganda og selektiv informasjon i de aller fleste medier, og medier som dekker nyheter har valgt å vinkle seg mer og mer over til å bli underholdning. Så det er ikke lenger noe klart skille mellom “nyheter” og “underholdning.”
I en sånn setting klarer jeg ikke helt å se at det er negativt om man får synspunkter fra Pewdiepie fordi han er en flink underholder. I praksis, er ikke det hele greia til Colbert og Gutfeld også? Og det er vel de mest populære “nyhetskomikerne” på venstresiden/høyresiden i USA tror jeg?
Gjør det saken noe bedre at ett TV-nettverk har ansatt dem for å servere propaganda, enn at en influencer velger selv hva de sier - kanskje fordi de tror på det, kanskje fordi de tjener penger på det? Jeg ser ikke helt den store forskjellen…
Nå er de hvite minoritet i USA da. Og jeg tror ikke samme person som klagde på flettene skrøt av andre med fletter. Argumentet med vasking av håret hadde også lite med hudfarge å gjøre.
Hvorfor diskuterer vi den typen idioti i Norge? LA nå USA være USA 