Du stiller mange gode spørsmål! Spørsmål om ytringsfrihet er jonabsolutt ikke noe man kan besvare med flåsete svart/hvitt kommentarer.
Et vesentlig spørsmål er om noen bør kunne ha vetorett på hvilke meninger som er akseptable. Og om et offentlig organ virkelig er skikket til å være utøver av denne vetoretten. Vi snakker da filtrering av meningsinnhold
La oss ta et litt flåsete eksempel. Man kan si at kommersielle interesser i all hovedsak bestemmer folks musikksmak, og det er fortsatt penger å tjene i en del ulike nisjer. Individer kan i dag leve av egen musikk, om de skaper sin egen iherdige brukerbase, men stort sett er det de store kommersielle interessene som fører an hva folk flest lytter til.
Hvis det skulle bli ekte sensur i samfunnet, som i dag stort sett utøves av kommersielle interesser, en sensur som etterhvert kan utøves av et offentlig organ, som over tid kan komme til å ese ut til å omfatte alt mulig av sensur, kan vi se for oss at de som elsker hardrock eller folkemusikk kan bli sensurert - av offentlige myndigheter. Ikke bare av algoritmer og pengeinteresser, som allerede gjør en «god» sensurjobb…!
Et annet spørsmål er om offentlig ansatte er de best egnede til å utføre sensur?
Personlig heller jeg mot at vi bør fjerne all sensur, selv om vi risikerer å bli påvirket av usunne idealer på grunn av deres underholdningsverdi.
Det absolutt viktigste vi lærer våre barn er sunne verdier om etikk og moral, noe de fleste verdensreligioner har klart relativt bra (men med ekstreme eksempler på overdrivelser). Men hva da er «sunne verdier»?
Vi hjernevaskes av hverandre gjennom kultur osv, og en viss form for hjernevasking er bra for vår art; om alle skulle begynne å tenke at «ingenting er rett eller galt», «alt er greit», uten å følge en form for indre kompass i form av empati osv, kunne verden blitt et temmelig usympatisk sted å leve (er jo det på mange måter allerede, men tross alt om alle skulle vært psykopater blir den nok ikke spesielt mye bedre).
Jeg tror personlig vi har arvet mye empati nettopp fordi det viser seg at det hjelper samfunnet videre, men ja verden er i endring og en del av lærdommen vi gir våre barn kommer i form av feks dataspill, porno, og underholdning av ymse slag…!
Uansett, utrolig vanskelig spørsmål, jeg er sv dem som mener at «gode», «sunne» verdier virkelig er verdifulle, la oss ta feks de 10 bud: noen av dem er gammeldagse, noen av dem er selvfølgelige for de fleste av oss, mens andre kan virke å være i strid med en folkesjel i endring kan man kanskje si. Feks hovmod er i ferd med å bli en slags dyd, og selv om god selvfølelse er bra kan det også skape mange problemer.
Vi overlater oppdragelse og utdanning i stor grad til markedskrefter og teknologi. Så det å lære hverandre en del av disse tradisjonelle verdiene, prinsippene om menneskeverd, medmenneskelighet, omtanke osv er ikke lenger så enkelt. Derfor er det så ekstra viktig at hver og en av oss gjør så godt vi kan; fordi vi lærer hverandre mer om konkurranse og om det å bli best enn å samarbeide virker det som.
Uansett: hvem vet hva som er best, ensretting som religion har forsøkt i årtusener, eller gjennom en gruppe mer eller mindre intelligente offentlig ansatte byråkrater, eller mangfold der vi godtar styggeligheter og i våre øyne moralsk forkastelige verdier?