Noe av poenget med bompenger er å drepe en del dyre prosjekter som gagner svært få mennesker.
Det virker rettferdig for meg at når man har dyre samferdselsprosjekter så tar kommunen en del av regningen, fylket en del av regninga, og staten en del av regninga. Og hvis kommunen skal betale en del av regninga, så betyr det i praksis bompenger i de fleste tilfeller. Man dytter regninga over på bilistene så det ikke går utover skole, barnehage, politikeres lønninger, osv.
Alternativt kan man krangle i evigheter med aktivister som mener “nå er det vår tur.” Som om samferdsel er noe som burde gå på rundgang… Og alle stortingspolitikere krever vei og bro til sitt hjemsted, så de kan bli gjenvalgt… “for dette har vi slåss for i 40 år.” Som om lengden på kampen betyr noe for om du har rett eller ikke.
Med bompengekrav og krav til lokal finansiering så dør heldigvis en del drømmeprosjekter tidlig. Så man slipper å kaste bort tida på å diskutere dem.
Alternativt kunne man etablert en egen etat med oslobyråkrater eller bergensbyråkrater som bestemte for alle samferdselsprosjekter i hele Norge og ingen politikere fikk makt til å bestemme noe. Forbedre demokratiet ved å fjerne folkevalgte sin innflytelse, osv. Jeg vet en del sentraliseringskåte folk mener det ville vært bedre, for byråkrater har alltid rett som vi har lært av pandemien. Jeg er dog litt tvilende.