Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 2

The problems began last year as the COVID-19 pandemic led to disruptions in labor, transportation and raw materials — economy-wide issues that didn’t spare the formula industry. Inventory was further squeezed by parents stockpiling during COVID-19 lockdowns.

Then in February, Abbott Nutrition recalled several major brands of powdered formula and shut down its Sturgis, Michigan, factory when federal officials began investigating four babies who suffered bacterial infections after consuming formula from the facility. Abbott is one of only a handful of companies that produce the vast majority of the U.S. formula supply, so their recall wiped out a large segment of the market.

https://crsreports.congress.gov/product/pdf/IN/IN11932

What Impact Have Tariffs had On the Shortage?

It is difficult to assess the impact U.S. tariffs have had on the current shortage. The U.S. infant formula market, as mentioned above, is highly saturated, with domestic producers exceeding U.S. domestic demand by a considerable margin. That, coupled with the FDA’s nutritional requirements and the U.S. Department of Agriculture’s Special Supplemental Nutrition Program for Women, Infants, and Children’s (WIC) sole-sourcing contracting, may make the United States a relatively unattractive market for foreign manufacturers, particularly of low-cost infant formula

Problemet er først og fremst at man i USA produserer mer enn man trenger og så eksporterer, men så ble en av de største fabrikkene stengt pga 4 barn som ble syke etter å ha brukt produktet. Deretter at man ikke så hvor stort problemet ble og tok tak i det gjennom å midlertidig fjerne tariffer og gi incentiver til import når som man ikke lenger produserer mer i USA enn USA konsumerer.

Hvis man vil skylde på Putin for dette, så tror jeg man bommer.

Hvis man mener det gjør problemet større på en måte, sure, sikkert ok det. Men det er også formålet med sanksjoner: gjøre skade på seg selv og på motstanderen, men mer skade på motstanderen enn seg selv.

9 Likes

Dagens langsiktige, industrielle kraftpriser ligger på 25–35 øre per kilowattime (kWh) fra vannkraft.

Flytende vindkraft er beregnet til 117 øre/kWh, kanskje synkende til 85 øre i 2035 hvis vi bygger riktig stort (ref. NVE). Samtidig tilbyr markedet nestegenerasjons kjernekraftverk med 200 megawatts moduler og kraftpris på under 50 øre/kWh.

13 Likes

For en herlig moralpolitisk hot-take.:see_no_evil:

7 Likes

(Har ikke VG+) Jeg synes det er helt på sin plass å kritisere dette opplegget.

Som potensiell «vanlig» kunde tenker jeg at det er min tid og opplevelse de tar av og selger til noen andre. Det reduserer min betalingsvilje betraktelig. Det er dårlig forretningsskikk.

I tillegg er det en fornærmelse at prisen ikke settes til markedspris. Hvis man kan gå først hele dagen for 300kr er det nesten alltid et røverkjøp.

Det er helt greit å ta høye priser for et kvalitetsprodukt, men dette er bare simpelt.

3 Likes

Var ikke var ikke vg+ sak tidligere i. Ikke rart at den endte der, det er jo algoritmisk sprengstoff, kondensert polarisering.

Hva mener du over? At om det var dyrere så ville det vært ok?

I Legoland kan du kjøpe 90% kortere kø, for 2995 for en familie på 4. På toppen av 1750 inngang, DKK.

2 Likes

Et aspekt er at jeg synes det er «hyggeligere» om alle reiser på samme klasse, spesielt barn. Det har kanskje noe å si for betalingsviljen, men ikke mye.

Så har jeg en forakt for bedrifter som ikke skaper verdi, men tar verdi fra noen som er mer eller mindre berettiget til den og selger den til andre.

Hvis jeg (og mange hundre andre) står 30 minutter ekstra i kø på en trafikkert dag, reduserer det min betalingsvilje betraktelig. Da har Tusenfryd ikke skapt verdi, men tatt verdi fra en kundegruppe og solgt den til en annen (jeg forutsetter at de ikke har redusert billettprisen for alle andre).

Hvis de først skal ha det sånn bør de ta steget fullt ut og ta markedspris.

Hvis jeg drev fornøyelsespark ville køen vært digital så folk kunne gått og brukt penger på noe annet mens de ventet. Og kanskje betalt mer for den vanlige billetten? Det oppfatter jeg som å skape verdi.

4 Likes

Det er nok ikke veldig lett å lage et godt system for det heller, men jeg er helt enig. Det er noe som hadde skapt stor merverdi for alle som er på besøk. Som det er nå: skal man gidde å dra med seg kidsa til et slikt sted hvor det bare er endeløst med køer? For meg er svaret nei. :see_no_evil:

Dyrehagen i Kristiansand hadde svært bra besøk i 2020. Kanskje delvis fordi det var Covid-19 og begrenset med plasser, så de besøkende ble fordelt ut over hele sommeren. Når vi var der, så var det helt akseptabelt med kø*. Jeg tviler på at det er tilfellet uten Covid-19 begrensninger på antall besøkende :see_no_evil:

*Unntaket var turen på skipet, der var det 2 timer kø. Som er latterlig. Må da være mulig å gjøre den køen digital? :stuck_out_tongue:

1 Like

Sjekket akkurat hva slags fastprisavtaler man kunne få på strøm nå. Fy faaaen.

1 år 229 øre kwt
3 år 174 øre kwt

117 øre kwt for havvind høres jo ut som et varp! :see_no_evil:

De prisene det er 5-8x det som har vært normal strømpris de siste årene. For min del, rundt 45000 kr ekstra i året. Før rabatten da som får det ned til 15000 kr ekstra i året.

Ja, det gjør det jo høyst aktuelt med sparetiltak. I hvert fall etter november når fastpris avtalen min går ut. :see_no_evil:

2 Likes
1 Like

Sikkert ikke så ille at det ikke er godt for noe, en del foreldre kunne sikkert funnet ut at de kan lage bedre barnemat i bulk som trolig også er sunnere og helt sikkert mye rimeligere…!

Mer konkurranse vil vel i utgangspunktet skape både billigere vindmøller og lavere steømpriser på sikt, så kanskje bra at både atomkraft og vindkraft bygges ut? Å sørge for å ha reserveløsninger er i hvert fall ingen dum ide. Personlig er jeg generelt for fornybar energi, havkraft kan vel feks tenkes å bli fyllestasjoner for skip(?) tenker bare høyt men tipper det kan bli bruk for redundans også i fremtiden. Håper også på overskuddsproduksjon så prisene jevnt over kan være lave (men likevel miljøvennlige hva enn det betyr).

Det funker dårlig med barn som er < 6 mnd som nesten bare takler morsmelk eller morsmelkerstatning. Fra 6-12 mnd, så kan man nok bruke mye annen mat, men jeg tror man kommer til kort uten morsmelk eller erstatningen. Etter det så går det seg nok til…

1 Like

Poenget er vel at hvis man går fra å ha vannkraft med kostpris 10 øre til vindkraft med kostpris 117 øre, så går gjerne strømprisen opp til 117øre+. Noe jeg ikke er så stor fan av. Da høres jo atomkraft til 50 øre forlokkende ut? :stuck_out_tongue:

5 Likes

Det rare er at man ikke bare velger å prioritere å bygge ut mer vannkraft.

Men å slåss mot miljøvernere frister vel ikke. Så da driter man i det.

4 Likes

Det blir nevnt i artikkelen jeg linket til:

Det er i tillegg muligheter for fem terawattimer småkraft og fra fem til åtte terawattimer økt produksjon ved oppgradering av eldre vannkraftverk innenfor en økonomisk ramme for akseptabel kraftpris.

Dette er ikke ny info heller, leste den i en rapport som staten har hatt tilgang på lenge. Har lest lite om at det skjer noe på denne fronten. Jeg tror noe av problemet er måten kostnaden kommer på vs inntektene.

Oppgraderingen av eksisterende kraftverk burde være greit for miljøvernerne…

1 Like

Ja, men det jeg sier er at det er rart at det ikke gjøres. Type, i fjor høst. Senest i mars i år.

3 Likes

Det rare er at man ikke prioriterer å oppgradere eksisterende vannkraftverk med bedre turbiner etc.

Grunnen er at det ikke ligger mulighet for store subsidier i dette.

4 Likes

Opprusting og utvidelse er tiltak i eksisterende
kraftverk som gir varig økning i produksjon. Utvidelser vil
ofte medføre nye naturinngrep, mens opprusting sjelden
gjør det. Å bytte løpehjul er et eksempel på opprusting.
NVE har registrert over 200 opprustings- og
utvidelsesprosjekter de siste 20 årene. Disse prosjektene
har bidratt med en samlet produksjonsøkning på ca.
4,5 TWh. Omtrent 100 løpehjul ble byttet i perioden, og
utgjorde om lag 1 TWh i økt kraftproduksjon

image

Det er mao arbeid som har blitt gjort nå. Rapporten var fra mars 2020, så antar egentlig at det er gjort endel siden da.

2 Likes

Med et feilmotivert skattesystem kaster Norge her bort muligheten til å få realisert den desidert mest miljøvennlige nye elektrisitetsproduksjonen.

Direktør Kjetil Lund i NVE har besvart innlegget. Han mener Lia overvurderer potensialet for utbygging og oppgradering. Lund viser også til at brorparten av det NVE mener man kan hente på utvidelser og oppgraderinger, stammer fra utvidelser. Disse medfører ofte naturinngrep.

Flere mener at skattleggingen av vannkraft vanskeliggjør utbygging av samfunnsøkonomiske prosjekter. Blant dem som har tatt til orde for å endre systemet, er byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo, DNB og sentrale aktører i kraftbransjen.

Enkelt forklart må vannkraftverkene både betale 22 prosent i selskapsskatt og 37 prosent i grunnrenteskatt, som til sammen utgjør 59 prosent. Dette står i sterk kontrast til vindkraftverk som kun må betale 22 prosent i selskapsskatt.

Det er bred enighet om at vannkraftverkene skal betale en form for grunnrenteskatt. Dette er fordi vannkraft er en knapp ressurs som eies av fellesskapet.

Flere mener imidlertid at innretningen av skatten ikke stimulerer til oppgraderinger, utvidelser og nye utbygginger. I dag må skatten betales selv om et kraftverk går med underskudd.

Minner meg om laksedebatt. Så urettferdig at noen aktører tjener mye penger at man vil legge så mye skatt på næringen at det blir vanskelig å forsvare satsing.

Det virker uansett som om det er masse potensialet for kraftproduksjon som ikke tas i bruk av forskjellige årsaker. Og at man ikke har noe hastverk fra politisk hold om å få snudd dette.

For meg er det ganske klart at man burde av miljøhensyn sette full fart for å rasere naturen raskest mulig og bygge ut vannkraft, men alle som bor lokalt har sikkert motsatt mening :slight_smile:

2 Likes

Natur>Klima spørr du meg.

5 Likes