Den største grunnen til at forskjellene øker er lav rente. Så er bare å sette opp renta kraftig og stramme inn i pengepolitikken, så får du utjevnet forskjellene.
1 Like
Men du dreper vel også noe av veksten i samme slengen, investeringsvilligheten blir en del mindre. Spesielt i prosjekter med lang horisont…
Hmm den største grunnen er at de rike får lånt penger til det de vil, mye mer enn 5x inntekten for å si det mildt. Når de så får lånt og deres assets øker i verdi, vil egenkapitalen øke tilsvarende i verdi siden de girer investeringen mer enn det en vi andre kan. Lån generelt er en gave til rike. De fattigste er dem som ikke har råd til å ta opp lån til å kjøpe ting som går opp i verdi, de tar heller opp billån der aktiva garantert blir mindre verdt!
2 Likes
Jeg sier ikke at det er en god ide.
Økte ulikheter er en bivirkning av å gjøre det enklere å tjene penger på kapital - dvs lån og egenkapital. Så hvis du vil motvirke dette, så er det enkleste å sette opp renta og gjøre folk fattigere. Da får du også mindre ulikheter.
Er det viktigste å ha færrest mulig fæle rikinger, eller at så mange som mulig får det bedre? Hvis man først og fremst vil bekjempe ulikhetene så er løsningen å gjøre det svært vanskelig å tjene penger på kapital.
1 Like
2 Likes
I agree with Jodi Dean who argues that democracy is a neoliberal fantasy in a sense that it cannot exist in neoliberal systems of government controlled not by people but by supranational institutions.
Dette var en kortfattet og god observasjon (som åpenbart tilhører Dean).
3 Likes
For å sette surringen og klagingen på politikere bla her på tråden i et litt lengre perspektiv så bør man ta inn over seg at vi lever i en tid som aldri har vært mer demokratisk enn nå.
Samtidig har “vanlige folk” i Norge aldri hatt det bedre materielt sett. Det er faktisk ikke en naturlov at levestandarden bare skal gå oppover
8 Likes
Jeg tenker også at det er få andre land jeg kunne tenkt meg å flytte til. Kanskje Sveits som har direkte demokrati?
2 Likes
Surring og klaging… Jeg har vært imot den “naturloven” siden jeg var tenåring og begynte å forstå at det er en motsetning mellom naturvern og såkalt “økonomisk vekst”. Men så er en av grunnene til at jeg mer eller mindre hater politikere nettopp at de lokker folk flest med på akkurat det der. Så min “surring og klaging” handler overhode ikke om noe ønske om evig økende “levestandard”. Men kanskje du kunne forstå hvor forskjellig dette landet kan oppleves om du selv var blitt rammet av de verste sidene av det og nettopp som resultat av en utvikling i mindre “demokratisk” retning på grunn av det “nyliberale” systemet som beskrives i den artikkelen jeg lenket til. Selv noe så tilsynelatende “perifert” som det svineriet russefeiringen har utviklet seg til henger tett sammen med denne utviklingen, eller snarere avviklingen av samfunnet som (ny)liberalismen i realiteten representerer.
Og hvem er du som kan fastslå at forholdene aldri har vært mer “demokratiske” enn nå ? Når de fleste i Norge har det såpass bra som de har det materiellt sett så er det på grunn av et system som ble bygget opp for 50-100 år siden. Selv beslutningene som ligger til grunn for statens olje- og gassinntekter ble tatt for et halvt århundre siden. Jeg er ingen tilhenger av “Ap-staten” * Men den var tross alt et “klassekompromiss” som nettopp gjorde det mulig å sikre et materielt nivå og en viss sikkerhet for liv og helse for folk flest. Det skjedde på 1930-tallet. Og man kan med vel så stor rett hevde at den tiden, fra allmenn stemmeret ble innført og omkring et drøyt halvt århundre etter, var den mest demokratiske tiden vi har hatt selv om Ap styrte med absolutt flertal uten noen gang å ha fått så mye som 50% i noen av stortingsvalgene. Jeg har forøvrig selv opplevd møte med “velferdsstaten” da den ble “justert” i nyliberal retning med “arbeidslinja” osv på 1990-tallet og “reformen” da Dagfinn Høybråten var “arbeids- og sosialminister” i 2004/2005. Det var katastrofalt både for meg og for mange andre.
*XI The conformism which has been part and parcel of Social Democracy from the beginning attaches not only to its political tactics but to its economic views as well. It is one reason for its later breakdown. Nothing has corrupted the German working, class so much as the notion that it was moving, with the current. It regarded technological developments as the fall of the stream with which it thought it was moving. From there it was but a step to the illusion that the factory work which was supposed to tend toward technological progress constituted a political achievement. The old Protestant ethics of work was resurrected among German workers in secularized form. The Gotha Program * already bears traces of this confusion, defining labor as ‘the source of all wealth and all culture.’ Smelling a rat, Marx countered that ‘…the man who possesses no other property than his labor power’ must of necessity become ‘the slave of other men who have made themselves the owners…’ However, the confusion spread, and soon thereafter Josef Dietzgen proclaimed: ‘The savior of modern times is called work. The …improvement… of labor constitutes the wealth which is now able to accomplish what no redeemer has ever been able to do.’ This vulgar-Marxist conception of the nature of labor bypasses the question of how its products might benefit the workers while still not being at, their disposal. It recognizes only the progress in the mastery of nature, not the retrogression of society; it already displays the technocratic features later encountered in Fascism. Among these is a conception of nature which differs ominously from the one in the Socialist utopias before the 1848 revolution. The new conception of labor amounts to the exploitation of nature, which with naive complacency is contrasted with the exploitation of the proletariat. Compared with this positivistic conception, Fourier’s fantasies, which have so often been ridiculed, prove to be surprisingly sound. According to Fourier, as a result of efficient cooperative labor, four moons would illuminate the earthly night, the ice would recede from the poles, sea water would no longer taste salty, and beasts of prey would do man’s bidding. All this illustrates a kind of labor which, far from exploiting nature, is capable of delivering her of the creations which lie dormant in her womb as potentials. Nature, which, as Dietzgen puts it, ‘exists gratis,’ is a complement to the corrupted conception of labor. Walter Benjamin On the Concept of History /Theses on the Philosophy of History
*The Gotha Congress of 1875 'United the two German Socialist parties, one led by Ferdinand Lassalle, the other by Karl Marx and Wilhelm Liebknecht. The program, drafted by Liebknecht and Lassalle, was severely attacked by Marx in London. See his ‘Critique of the Gotha Program’
3 Likes
Makt-og demokratiutredningen (1998-2003) ble iverksatt ved stortingsvedtak høsten 1997, blant annet under inntrykk av en omfattende globaliseringsdebatt. En hovedkonklusjon i utredningen var at betydelig politisk makt var overført til organer som ikke sto til ansvar i valg. Tesen om rettsliggjøring av politikken var en del av denne konklusjonen. Artikkelen svarer på en kritikk som sier at konklusjonen, sett i ettertid, var overdrevet, og at betydelig politisk styring er sikret gjennom en mer effektivt organisert forvaltning og en mer samordnet budsjettbehandling. Svaret erkjenner dette, men legger samtidig vekt på at tesen om rettsliggjøring snarere er styrket og at internasjonaliseringen av maktforhold er mer omfattende enn for 10-15 år siden. Makt- og demokratiutredningen – politikkens retrett? Norsk statsvitenskapelig tidsskrift • pp 188 - 193 • 12 Juni 2017. Av Øyvind Østerud.
2 Likes
Synes du kommer med mange bra poenger. En ting jeg synes du godt kunne tatt med er oljefondet som ble opprettet i 1990 og handlingsregelen fra 2001. Det kanskje mest imponerende er at det faktisk er enighet om det fra begge sider i politikken.
Også æren for “Oljefondet” tilkommer i all hovedsak generasjonen før Gro Harlem Brundtland og den nyliberaliseringen også av Arbeiderpartiet som fant sted fra og med 1980-tallet. Både selve problemstillingen ang utvinningstempo og bruk av “oljepenger” var et tema allerede på 1970-tallet og resulterte i “Tempoutvalget” og NOU-rapporten “Petroleumsvirksomhetens framtid” i 1982. Ideen om et fond var det Hermod Skånland (1925-2011), leder for utvalget og senere sjef for Norges Bank (1985-1983) som kom opp med. Han ble altså voksen under den andre verdenskrigen. Sammenlign gjerne med
Debatten om utvinningstempo, sysselsetting, varierende oljepris og i lys av det siste, også varierende statlige inntekter som førte til ujevn statlig pengebruk, ble en utfordring for både det offentlige Norge og næringslivet. Da kom Hermod Skånland på banen med tankene om å frikoble inntektene staten fikk fra petroleumsvirksomheten og anvendelsen av disse. Det skulle skje gjennom et fond mente Skånland, som i 1982 ble oppnevnt som leder av utvalget som skulle se på «Petroleumsvirksomhetens framtid», NOU 1983: 27. MASTEROPPGAVE. Studieprogram: MHIMAS Vårsemesteret, 2020. Forfatter: Håkon Ohren Veileder: Per-Olof Grönberg. Tittel på masteroppgaven: Oljefondets spede begynnelse - De faglige diskusjonene om et statlig norsk oljefond - 1981-1986 Engelsk tittel: The Tender Beginning of the Norwegian Oil fund - The professional discussions of the governmental Norwegian Oil fund - 1981-1986
3 Likes
Jeg skulle gjerne ønske jeg forstod deg og innleggene dine bedre Olaf, og ønsker fortsatt at du er mer tydelig på hva du mener.
F.eks. :Hva er dine tanker dette sitatet? Hvem er det som har skrevet det og hvilken relevans mener du det har? Hvorfor bruker du anførselstegn rundt så mange ord innelgget ditt?
Synes det er slitsomt å bare møte en vegg av tekst når du ikke skriver noen bemerkninger om teksten for oss andre.
Det virker som det er en liten gjeng her inne som aldri har problemer med å forstå innleggene dine, men de har kanskje et helt likt mindset som deg? Sikkert bare jeg som er tett i skallen, men det blir til at jeg ofte hopper over deler eller hele innlegget ditt fordi nytteverdien blir for lav i forhold til kostnaden.
3 Likes
Det er generelt gammelt marxistisk tankegods. Så enten er man interessert i marxisme og historie, eller så kan man hoppe over.
2 Likes
Nå har jeg skrevet et svar til påstanden fra Jcp om at det sitatet er “gammelt marxistisk tankegods”. Men jeg svarer dere begge her. Når det gjelder anførselstegnene… så er det mer enn én grunn til at jeg bruker det. Mest opplagt for å sitere noe, men også noe ironisk (kanskje mest for min egen del) eller for å skape en avstand der jeg er uenig i at det er riktig i det hele tatt å bruke et ord eller uttrykk osv. Feks “marxistisk tankegods” eller bare “tankegods”. Slik ordet “tankegods” har blitt brukt i offentlig “debatt” så har det fått noe mer eller mindre nedsettende over seg eller til og med en direkte negativ “klang”, som feks i alt snakk om “hatefullt tankegods” fra nettets “mørke kroker” osv. Jeg plasserer her også “mørke kroker” og “hatefull” i anførselstegn fordi jeg er uenig og oppfatter ukritisk bruk av disse ordene som uttrykk for både en løgnaktig mentalitet og for den “rådende ideologien”. Uttrykket “rådende ideologi” en henvisning til Marx’ “Det Kommunistiske Partiets Manifest” fra 1848:
The ruling ideas of each age have ever been the ideas of its ruling class. When people speak of the ideas that revolutionise society, they do but express that fact that within the old society the elements of a new one have been created, and that the dissolution of the old ideas keeps even pace with the dissolution of the old conditions of existence. When the ancient world was in its last throes, the ancient religions were overcome by Christianity. When Christian ideas succumbed in the 18th century to rationalist ideas, feudal society fought its death battle with the then revolutionary bourgeoisie. The ideas of religious liberty and freedom of conscience merely gave expression to the sway of free competition within the domain of knowledge https://www.marxists.org/archive/marx/works/download/pdf/Manifesto.pdf
Om Marx kan kritiseres for litt av hvert så er det jo heller ikke slik at alt hans “marxistiske tankegods” er usant.
Om man bare leser litt om Walter Benjamin, som jeg siterte, så bør det være klart nok at det blir misvisende å kalle dette “gammelt marxistisk tankegods”. Benjamin var en mer generell “kulturkritiker”. Jeg vil si det er karakteristisk for han at han forsøkte å få godkjent en doktoravhandling om “det tyske sørgespillets opprinnelse” og at den ble avvist som “ugjennomtrengelig” av fakultet ved universitet i Frankfurt, blant annet av den mer “ortodokse kulturmarxisten” Max Horkheimer. Selv tar jeg for gitt at den egentlige årsaken til at den ble avvist var at den i høy grad både brøt med og “manglet lojalitet” til “marxistisk tankegods”. Kanskje kan det være riktig å kalle mye av det han skrev for vanskelig tilgjengelig. Men det skyldes nettopp også at han ikke hørte til noen “skole” eller ideologi, men forholdt seg uvanlig fritt til det materiale han studerte og filsoferte over. Tar med ett sitat til her for å vise i hvilken grad dette avviker fra “marxistisk tankegods”, tese nr IX som kommer rett foran det jeg allerede har sitert:
*My wing is ready for flight,
I would like to turn back.
If I stayed timeless time,
I would have little luck.Mein Flügel ist zum Schwung bereit,
ich kehrte gern zurück,
denn blieb ich auch lebendige Zeit,
ich hätte wenig Glück.–Gerherd Scholem, ‘Gruss vom Angelus’
A Klee painting named ‘Angelus Novus’ shows an angel looking as though he is about to move away from something he is fixedly contemplating. His eyes are staring, his mouth is open, his wings are spread. This is how one pictures the angel of history. His face is turned toward the past. Where we perceive a chain of events, he sees one single catastrophe which keeps piling wreckage and hurls it in front of his feet. The angel would like to stay, awaken the dead, and make whole what has been smashed. But a storm is blowing in from Paradise; it has got caught in his wings with such a violence that the angel can no longer close them. The storm irresistibly propels him into the future to which his back is turned, while the pile of debris before him grows skyward. This storm is what we call progress*
Dette er langt i fra “marxistisk tankegods” og bekrefter snarere et klassisk tragisk syn på historien. Det Benjamin kritiserer hos sosialdemokratene er på den andre siden noe som ligger adskillig nærmere marxismen, en kvasireligiøs tro på fremskrittet, inkludert en overtro på arbeiderklassen som “historisk subjekt”. Bolsjevikene i Russland var jo også medlemmer av det Sosialdemokratiske Russiske Arbeiderparti frem til “revolusjonen” akkurat som Det Norske Arbeiderparti også var et “revolusjonært” parti frem til omkring 1930 og med i samme “internasjonale” som kommunistpartiet i Sovjetunionen frem til 1923. Og det “tankegodset” forble de i høy grad påvirket av også lenge etter at de var blitt såkalt “reformistisk”.
4 Likes
“Sant” eller “usant” når det kommer til subjektive måter å tolke historien på, eller samfunnet på, er feil begreper. Dette er ideologi, og det er ikke noe som er “sant” eller “usant” - snarere er det subjektiv synsing basert på ett verdensbilde som kun er ett av mange man kan ha.
Marxismen forutsetter en kamp mellom arbeidere og kapitaleiere, hvor man kjemper for sin klasse sine interesser, og at det er sånn samfunnet fungerer på overordnet nivå. Bytt ut kapitaleiere med menn, og du får varianter av feminismen (spesielt giftig maskulinitet, osv). Bytt ut kapitaleiere med rase (hvite folk), og du får mikroaggresjonsteori eller kritisk raseteori.Kombiner dette fordi du er litt enig i det meste, og du ender opp med interseksjonalisme - du er ett offer både fordi du er fra arbeiderklassen, fordi du er kvinne, fordi du er lesbisk, fordi du er religion X, og fordi du er svart. Hva er “sant” ? Eller “usant” i sånne verdensbilder? Ingenting. Det er en måte å tolke samfunnet på hvor du deler folk opp i klasser, og sier at dette ikke handler om individers valg og rettigheter, men om store grupper - klasser - som slåss mot hverandre, og undertrykker hverandre, og hvor individer har plikt til å slåss for sin klasses interesser. Og det er mange måter å tolke historien på, og samfunnet på. Man trenger ikke ha dette verdenssynet. Det er ikke “sant” eller “usant” - det er en subjektiv tolkning man kan velge å ha, eller ikke ha.
Grunnen til at jeg kaller dette for gammelt marxistisk tankegods er følgende:
- “Smelling a rat, Marx countered that” tilsier at man er enig med Marx. Du lukter ikke en rotte hvis du ikke er enig i argumentet. Argumentet er at en mann uten kapital må bli en slave for andre (must of necessity). Dette er ikke veldig relevant i dag, hvor du faktisk ikke trenger på jobbe for kapitaleiere men kan jobbe i frivillige organisasjoner eller for staten. Men en gang i historien så ga den typen argumenter mer mening. Det er først og fremst ett historisk argument.
- “Vulgar-Marxist” osv forutsetter at du er langt inne i marxismen for å forstå. Og når man snakker om “retrogression of society” og “naive complacency” så er man jo åpenbart motstander av de argumentene / tankene som man diskuterer. Og hva er det man diskuterer?
The Gotha Program was the party platform adopted by the nascent Social Democratic Party of Germany (SPD) at its initial party congress, held in the town of Gotha in 1875. The program called for universal suffrage, freedom of association, limits on the working day, and for other laws protecting the rights and health of workers.[1] The Gotha Program was explicitly socialist: “the socialist labor party of Germany endeavors by every lawful means to bring about a free state and a socialistic society, to effect the destruction of the iron law of wages by doing away with the system of wage labor, to abolish exploitation of every kind, and to extinguish all social and political inequality”.[1] It was superseded by the Erfurt Program in 1891.
Min enkle tolkning: man er motstander av sosialisme fordi det ikke er marxistisk nok. Gitt samfunnet og verdenen tilbake i 1875.
Man skal være i overkant interessert i marxisme og historie for å finne verdi i dette i dagens samfunn. Folk har tatt disse tankene og ideene og foredlet dem i ca 150 år. Mye fra den tiden kan være interessant å lese hvis man er langt inne i det verdensbildet, og ser verden på den måten. Men hvis man ikke er det? Les noe mer moderne som diskuteres aktivt i dag og former dagens politikk.
Jeg kan godt omformulere meg til å si at man skal være i overkant interessert i idehistorie for å finne det interessant. Hvis jeg fjerner min egen negative forutinntatthet for marxisme fra utsagnet 
Dog, hvis du ikke er litt bevandret i marxismens verden og denne måten å se samfunnet og historien på, så tror jeg ikke du får noe særlig ut av det.
Når man skriver om “angel of history” på denne måten, og du kobler det opp mot konteksten (tidspunkt, mannens død) så kan det være interessant for å forstå hvorfor han hadde så mørkt syn på historien og samfunnet, men gitt dagens samfunn mister det sin relevans etter min mening.
Hvis man ikke er ett godt stykke inne i Marxisme og har interesse for historie, så er det liten grunn til å prøve å forstå det. Man kan like gjerne hoppe over. Å forsøke å diskutere filosofi, historie, og ideologi med folk som ikke har interesse av det er helt dødfødt. Man ender opp med å framstå som belærende, og du får ingen diskusjon ut av det. Og ja, jeg bruker tankegods her fordi jeg er motstander av det, og mener det er negativt - bare så det er klart. Jeg er ingen fan av marxisme, og den måten å se samfunnet på.
Hvis jeg skal hoppe over “ikke gidd hvis du ikke er interessert i marxisme og historie” så framstår det for meg som om sitatet er relevant fordi det eksplisitt påstår at økt velstand, økt produktivitet, og fremskritt, etc. ikke nødvendigvis er positivt for samfunnet eller arbeidere ut fra ett marxistisk verdensbildet. Snarere tvert i mot - og at verden nå beveger seg lenger og lenger i retning av økte forskjeller, mer ulikheter, og mindre demokrati. Og jeg vil kanskje også tolke det dithen at dette ikke tjener interessene for de som faller utenfor på en eller annen måte i det moderne samfunnet.
Du kunne gjort det lettere tilgjengelig for folk hvis du gadd å skrive noe sånt som: "tanken om at framskritt og teknologi og økt rikdom ikke nødvendigvis forbedrer samfunnet eller gir økt demokrati er ikke ny. Walter Benjamin, en jøde som tok livet av seg fordi han fryktet å bli tatt av nazistene, skrev kort tid før sitt dødsfall i “On the concept of history” følgende: " ".
Da ville du forklart konteksten, og hva du trakk ut av det (dvs: hva jeg tolket at du tok ut av det, som kan være helt feil da jeg faktisk ikke er tankeleser, og du kan ha ment helt andre ting enn slik jeg forsto det), og gjort det lettere tilgjengelig for folk.
For å da tolke UMVS: det han etterspør er at du skriver ett avsnitt om hva du personlig trekker ut av disse sitatene, og årsaken til at du inkluderer dem, slik at du gjør det lettere tilgjengelig for andre.
At du velger å ikke gjøre det er etter min forståelse ett valg som tilsier at du ikke har interesse av å gjøre deg forstått for debattanter som ikke allerede forstår, om du forstår. Mao, de som ikke forstår trenger ikke prøve å forstå fordi forståelse hos de uforstående ikke er formålet.
6 Likes
Quote for truth
Gjør vi virkelig det? Demokrati og frihet har peaket for lengst. Det blir stadig mindre i hverdagen som vanlige folk selv har kontroll over i sine egne liv. Og det blir verre for hvert år som går.
2 Likes
Tror jeg har et lengre perspektiv enn deg på dette, og mulig det ikke kom fram i innlegget. Men mitt perspektiv er flere hundre år
3 Likes
Jeg forstod det. Men folk er nok til syvende og sist mest opptatt av det som skjer i sin egen levetid. Og vi er tidsvitner til at demokratiet forvitrer med rekordfart.
2 Likes