Om man forsøker å forklare “for” utførlig og detaljert så risikerer man også å fremstå som arrogant “belærende”, likegyldig osv. Og her dreier seg tross alt hverken om et vitenskapelig tidsskrift eller sidelange skolestiler som skal vurderes av en lærer. At noen opptrer som uforstående skoleelever eller belærende lærere, det vet jeg sannelig ikke om det egentlig er meningsfylt å forholde seg til. Kritikken av den måten jeg uttrykker meg på fremstår også som “vikarierende” når det er såpass klart at vi uansett er fundamentalt uenige. Du fremstår forøvrig selv som en typisk “postmodernist”, en som egentlig ikke anerkjenner noe begrep om sannhet annet enn muligens et “naturvitenskapelig” avskåret fra den sosiale virkeligheten. Når jeg skrev det du først siterer så må det selvsagt leses i sammenheng med det ene konkrete sitatet rett ovenfor. Det ville være ærlig og redelig å kritisere innholdet der, feks si at Marx tok feil også i at “de herskendes tanker er de herskende tanker osv”. Istedet skriver du som om jeg skulle ha skrevet “marxisme = sannhet” eller noe i den retning. Mitt poeng var kun at også Marx kan ha hatt rett i noe.
Du fortsetter jo også bare å insistere på at Walter Benjamin simpelthen var “marxist”. Det viser, i beste fall, en manglende evne eller vilje til å nyansere, et tegn på “svart-hvitt tenkning”. Du ser jo heller ikke ut til å være istand til å skille mellom Marx og de tankene han gjorde seg på den ene siden og marxismen på den andre siden. Det blir litt som med Jesus og kristendommen. Vi har noen mulige sitater å forholde oss til. På den andre siden vet vi at Bibelen og kristendommen er noe annet, et tolkingsprodukt skrevet av flere og med den tvilsomme Paulus som en dominerende innflytelse. Med Marx har vi riktignok mer tekstmateriale. Men tendensen er den samme der. Det er “disiplene” som er marxister, både de på Marx sin tid og senere. At du kan få deg til å påstå at de har “foredlet” Marx sine tanker, det sier sitt om deg. Om jeg selv skal anbefale noe så er det å begynne å bruke litt flere anførselstegn. Begynn gjerne med å plassere et på hver side av ordet foredle.
Og nei, med det mener jeg ikke å antyde at det Marx skrev var “det reneste gull” som ikke kan “foredles” videre, men likefullt at Marx sannsynligvis var nærmere noen mulige sannheter enn “disiplene”. Når Marx var opptatt av gruppers kamp for sine interesser så var det også pga sterk påvirkning fra Darwin og evolusjonsteorien. Det finnes sitater fra Marx hvor han også gir klart uttrykk for tilsvarende syn på nasjoner og folkegrupper, synspunkter som i dag blir stemplet og i verste fall forfulgt med “rettsvesenet” som “rasistisk”. Men det er en selvfølge, naturvitenskapelig sett, at mennesket opptrer i grupper og at disse opptrer taktisk og strategisk evolusjonært. Disse oppfatningene som var gjengs i akademiske miljøer på 1800-tallet og frem til den andre verdenskrigen blir ikke mindre sannferdige av den grunn. Når vi lever under det “politisk korrekte” tyrraniet vi gjør så skyldes det en ideologisk vending i kjølvannet av den andre verdenskrigen:
Det er et klassisk eksempel på det Marx og mange andre i første halvdel av 1800-tallet ville sett som en reaktiv verdensfjern “idealisme”, urealistisk, vitenskapsfiendtlig på samme måte som de mest forskrudde kristne motstandere av evolusjonsteorien.
Så kan man alltids kritisere Marx for at han for lettvint overførte dette på “klasser”. Men ser man på hvem som får flest barn etter at “klassekompromisset” ble institusjonalisert så kan det jo se ut til at det er det Marx kalte “Lumpenproletariat” som har seiret. Også der må man se Marx i forhold til tiden han levde i og slik det var historisk: Det var fremdeles de mest velstående, mektige, intelligente, raskeste i oppfattelsen, som oftest fikk mange barn som overlevde til voksen alder. Hadde det ikke vært slik så hadde “vi” forblitt værende på “apestadiet”. Det Marx registrerte, vil jeg påstå, det er at “arbeiderklassen” var i ferd med å bli noe lignende en slik"evolusjonær gruppe" fordi “samfunnsforholdene” gjorde det mulig. Jeg plasserer dette i anførselstegn fordi det i realiteten dreide seg om en overgang fra “Gemeinschaft” til “Gesellschaft”, begrepene sosiologen Ferdinand Toennies brukte for å beskrive overgangen fra det tradisjonelle samfunnet basert på familie og slekt til et system prinsipiellt basert på atomiserte “individer”. Og nei, Toennies var ikke marxist.
The researchers claim this proves that people have grown “less clever” over time. They back up their claim by suggesting they know the reason for the decline in intelligence—smarter people having fewer children, while the less smart, have more.
Jeg er rimelig sikker på at for Marx ville dette hverken vært særlig overraskende eller vanskelig å akseptere. Men for både “kulturmarxister”, høyreliberalere, sosialdemokrater i dag kan det se ut til å være ikke vesentlig mindre tabu å tenke slike tanker enn for middelalderens kristne at jorden kretset rundt solen.
