As Peterson and Rubin both point out, it’s hard to know exactly what Twitter found objectionable about the Tweets in question. However, one likely explanation is that Peterson and Rubin both referred to now-Elliott Page using the person’s former name.
“I committed the fatal crime of what has come to be known in the appalling censorial terminology of the insane activists as ‘deadnaming,’” said Peterson, “which is the act of referring to someone who has ‘transitioned’—another hated piece of jargon and slogan—by the name, and by the inference, the gender, really the sex, that everyone knew them by previously.”
Jihadister OK, professor Peterson og Dave Rubin derimot.
Det var lovefesting/lovforslag om tvungen bruk av pronomen (les: med faktisk sanksjonering av et slikt «lovbrudd») i Canada som fikk Peterson allment kjent i utgangspunktet - gjennom hans offentlige kommentar imot noe så…nytt. Jeg lurer på hvor kokkos ting må bli før galskapens pendel snur rett vei igjen. Ikke optimist.
Ja, det er jo robuste tegn til at «god» alternativ media overtar mye av informasjonsformidlingen folk flest bruker. Jeg er varsom med å være optimistisk dog, ting er så polarisert at det er langt igjen før en meningsfull andel - på tvers av ideologi - skjønner at de egentlig er mer enige, enn uenige / har flere felles interesser enn omvendt. De eneste «progressive» formidlerne det er verdt å følge er sterke motstandere av sensur, uansett form/fasong. Det er artig at eks. Jimmy Dore får ha innslag på Tucker. Man får feste lit til det lille positive som skjer, alternativet er (more or less) nihilisme.
Peterson selv har jo omfavnet nettopp denne polariseringen nå. Det er dessverre lite igjen av den tidligere akademiske Peterson i dag gitt. Det er ikke lett å ikke bli revet med av sirkuset.
Noe mer tradisjonelt enn gamle hvite menn som leverer propaganda på CBS, CNN, MSNBC, eller Fox finner du vel ikke, og Gutfeld! har vært det mest profitable/populære av disse en god stund. Mens min favoritt av disse, Bill Maher, har blitt overraskende populær blant republikanere siden han ikke har blitt dratt evig langt til venstre sammen med resten.
Jeg tenker det korrigerer seg selv til en viss grad. Det jeg er mest skeptisk til er sensuren og utfrysningen av alternative stemmer på universiteter / utdanningsinstitusjoner, det er ikke lett å reversere.
Jimmy Dore og Tucker Carlsen er forente i å være veldig anti-elite (samme med Crystal og Sager). Er vel faktisk ganske mange som er såpass anti-elite at de kan være enige i en god del (og rykende uenige om mye annet).
Mye av “nyheter er underholdning” medialandskapet trives best når man kan slenge dritt om de som har makta, og da er det naturlig at de som lager propaganda for det partiet som vant forrige valg sliter mer enn normalt. Så når Biden er så upopulær og det går dårlig med landet, så er det vanskelig å lage propaganda om at republikanere er idioter. Mens under Trump derimot var det såre enkelt
Jeg tror DeSantis blir neste amerikanske president. Om det er noe å håpe på eller ikke får man gjette på selv. Men, å så fall blir det i hvert fall noe veldig annet enn nåværende og forrige president.
Uansett tenker jeg at hvis det blir en stygg resesjon i Europa og en potensielt mildere en i USA så får folk mye annet å tenke på enn kulturkrigen.
Da får vi bare være uenige. Peterson har et svært godt argumentert standpunkt og forsvarer dette. Han analyserer og forstår den andre siden. Og hans oppfatning er at selv man kan forstå idiotien, så er beste medisin å stå robust imot denne. Så du gjerne mene at man skal stryke tøv medhårs. At dét er veien til Rom.
Min oppfatning er at dersom man gir én finger til aktivistene, så skal de ha hele hånden. Og det er bare begynnelsen.
Med tegn mener jeg at i alle fall de jeg følger har hatt en voldsom vekst i views / artikkelvisninger, gjerne langt flere enn «MSM». Dette er noe som har materialisert seg siste ~18-24 måneder, og trenden er akselererende. Noe man ser åpenbare forsøk på å kontrollere på plattformer som YouTube, Twitter et al. Videre er det et tilsynelatende økende ideologisk mangfold som finner frem til kvalitet.
Langt igjen til likevekt eller en måltilstand, men trenden er robust.
Jeg er ikke enig. Og det er helt i orden at man ser ting ulikt. For min del dreier dette seg om en større samfunnsutvikling, hvis konsekvenser er altfor alvorlige til å «spore av» i utallig mulige sideveier av «kritikk».
Jeg har ikke vært så opptatt av Jordan Peterson og heller ikke imponert av det jeg har hørt. Det er ikke vanskelig for meg å være enig i mye av det som står der. Men når jeg gadd lese hele så var det nok fordi du et annet sted her postet denne “kommentaren” under en av mine. Omkring halveis i den artikkelen om “Petersons utvikling” merket jeg meg (selvsagt) spesielt dette :
I spoke to a long time Rebel Wisdom viewer and Jordan Peterson admirer, Mario Spassov, who had also tracked his trajectory with disillusionment and he brought up some very thoughtful points:
“A sense of disgust and obsession with order was a major driving motivation for Hitler’s atrocities”: Peterson has fleshed out the role of dehumanisation and and generalisation when talking about authoritarianism. It is a dangerous tendency to lose the individual out of sight and treat it as a mere instance of a pattern that you impose. Yet when he talks about ‘radical leftists’ his face turns all bitter, resentful and disgusted. It expresses precisely that dehumanising disgust he warns us about without much of a filter. Despite all the talk about individualism all we then get are sweeping generalisations about how half the population is sick, evil, what-not. I’ve never seen this degree of polarisation resolved in anything else but war.
Når den radikale venstresiden har vist så mye hat mot han, samt forvrenger ting han har sagt så skjønner jeg godt at han har en viss forakt for dem. Å sammenligne med Hitler er bare drøyt…
Liker Peterson veldig godt, så jeg er vel biased.
Jeg hørte faktisk i går på et foredrag med en italiensk psykoanalytiker, Liuigi Zoja, hvor han bruker Hitler som eksempel på en viss form for “paranoid konversjon”, med utgangspunkt i hans egen beskrivelse i Mein Kampf av reaksjonen på de jødene som nylig hadde innvandret til Wien omkring 1900. Det er ikke evnt sammenligning med Hitler som er det gale slik jeg ser det, men at han har blitt etablert som “demon” OG fraværet av selvrefleksjon hos folk som benytter seg av det for å demonisere. De kan til og med ha noe rett, eller visse fakta og sammenhenger de peker på kan være riktige nok. Men poenget er nettopp ikke å forstå og istedet ganske opplagt å demonisere for å avlede fra “bjelken i eget øye”. Jeg er ikke enig i alt denne psykoanalytikeren sier om Hitler heller, jeg syns det ihvertfall blir en noe mangelfull fremstilling. Kanskje reagerte Hitler med en viss rett på de nylig innvandrede jødene fra Galizia ? Det er ofte slik med paranoia, det kan finnes en kjerne eller i det minste et snev av sannhet, men som danner grunnlag for urokkelige overbevisninger som er helt urimelige. Mentalt skjøvet over en viss grense nettopp også fordi man er et reellt offer for omstendighetene, kan man bli “pseudoreligiøst” overbevist om det man har “sett” og om seg selv som “frelserskikkelse”.
Jeg har fulgt Peterson sporadisk siden nokså tidlig og synes han har en del gode poenger når det gjelder personlig livsstil, å skape struktur i de grunnleggende tingene først.
Så har han vært modig og viktig som motstemme til de mest absurde utslagene av woke-kulturen.
Hans samfunnsanalyser forøvrig, med rot i fagpsykologien om arketyper, hierarkiet, myter og fortellinger blir noe flyktige og uklare etter mitt skjønn.
Men uansett fremstår han som en nokså harmløs skikkelse. Han blåses opp til en farlig samfunnsfiende blant folk ute på venstresida, men det handler om å beholde politisk hegemoni blant ungdommen, slik jeg ser det. De frykter en mer konservativ ungdomsbevegelse.
Sammenligninger med diverse onde folk handler altså ikke om realiteter, men er et grep i maktkampen for å stemple/ utdefinere en ideologisk motstander, slik det ofte gjøres.
