Å aktivt modifisere atmosfæren er ekstremt “modig” uansett teknologi. At folk seriøst foreslår slike løsninger minner mer om hubris enn geni.
Dagens CO2 utslipp er også en modifisering av atmosfæren og er også livsfarlig i lengden. Men å fylle på med SO2 er ikke et reelt alternativ til å redusere klimagassutslipp om man vil beholde en noenlunde stabil og menneskevennlig atmosfære.
Iflg ChatGPT så slipper vi ut 100-200 millioner tonn SO2 i året i troposfæren. 1-5 millioner tonn pr år ekstra i stratosfæren burde ikke gjøre store forskjellen på sur nedbør?
Så vi burde droppe tiltakene for å redusere C02, så vi har noe å gå på varme-messig ved et vulkanutbrudd?
Såvidt jeg skjønner, så forsvinner S02 relativt fort fra stratosfæren? Pinatubo ga effekt i ett år?
Kjøleeffekten kommer ikke av gassen, men av partikler/dråper som dannes når denne brytes ned. Disse kommer ned igjen, de er ikke der oppe til evig tid. Men én kald sommer er alt du egentlig trenger for å ødelegge en avling og skape hungersnød. Vi har ikke god nok forståelse av denne effekten til at den burde brukes i global skala. Det vi vet med sikkerhet er at vulkaner har gitt til dels katastrofale nedkjølinger et par år og SO2 er den mekanismen som mest trolig er skyld i det.
Slike partikler/dråper virker ved at de blokkerer inkommende sollys, altså at de reduserer sollyset som når jordflata. Det er lite forenlig med både plantevekst og f.eks. solceller. En atmosfære med masse partikler som blokkerer inkommende sollys og masse klimagasser som holder på utgående varme, som er beste teoretiske utfall av å bruke SO2 som verktøy for å håndtere global oppvarming, kan kanskje gi en ok global temperatur, men prisen er at man endrer lysforholdene.
Pinatubo hadde målbar effekt over flere år, et lynkjapt søk i noe som ikke er mitt fagfelt ga en overskrift om back to normal fra 95. https://doi.org/10.1029/96GL01040
CO2 som “forsvar” mot vulkaner er søkt, CO2 er et enorm problem i seg selv, jeg tror bare ikke SO2 er løsningen.
Det er akseptert at klimaendringer skjer, og i stor grad er menneskeskapt av alle ledende politikere og institusjoner med makt for tiden. En diskusjon om temaet er derfor i stor grad politisk uinteressant fordi man har akseptert en virkelighetsforståelse nasjonalt og internasjonalt hvor alle er relativt enige om at det skjer, og at mennesker i stor grad er ansvarlige. Mekanismene rundt global oppvarming er derfor ikke spesielt aktuelt i de politiske diskusjonene som foregår for tiden.
Diskusjonene har flyttet seg fra “skjer klimaendringer?” “hvordan skjer de?” og “er de menneskeskapte?” til “hva bør gjøres?” og “hvor mye bør det prioriteres?” samt “hva kvalifiserer energikilder og teknologi til å være grønt eller ikke grønt?” eller “hvor dumt er det å elektrifisere sokkelen?” Derfor er i stor grad diskusjoner om hvordan dette fungerer, hva vi vet / spekulerer i / ikke vet flyttet vekk fra aktuelle politiske diskusjoner.
Det føles rett og slett ikke som spesielt dagsaktuelt. Mulig det endrer seg igjen hvis vi får en ekstremt varm sommer ett år eller vi velger nye politikere i USA/EU/Norge, men det er mange andre politiske temaer som er mye mer aktuelle enn hva mekanismene rundt global oppvarming faktisk er.
Jeg føler vel i stor grad at når temaer ikke lenger er politisk aktuelle, så går verden videre uansett om det er viktig eller uviktig. Hvor mye diskuterer man covid for tiden? Betyr ikke at folk har sluttet å dø av det, men at det ikke er spesielt aktuelt for tiden.
Jeg tror at folk som tidligere ville nektet for at klimaendringer skjer eller er menneskeskapt generelt heller vil flytte diskusjonene over til å akseptere at det skjer, men bare akseptere det som ett faktum og forsøke å gjøre noe med effektene. Og kanskje diskutere i hvor stor grad de er naturlige kontra menneskeskapte. Det er retningen jeg føler den politiske diskusjonen går.
Derfor har jeg sluttet å interessere meg spesielt for temaet klimaendringer i betydningen “skjer det?” “hvor sikre er vi?” “hvor gode er modellene?” ( usikre) “hva er mekanismene?” osv. Jeg pleide å være rimelig oppdatert på temaet men er flere år siden.
Jeg hadde følgende konklusjon for 5? år siden, og sikkert i flere år før det:
Den store feilen folk og politikere gjør er at de fornekter klimaendringer. Det er en idiotisk mening å ha. I stedet kan man gjerne nekte for å innføre tiltak hvis man ikke vil prioritere dette.
Hvis man er egoist nok til å si at det er greit at noen hundre millioner eller ett par milliarder skal lide og dø på grunn av klimaendringer og derfor er det ingen grunn til å gå med på noen tiltak fordi det skader økonomien så er det en ærlig sak. Tross alt lever vi godt i dag med å tillate at ett par milliarder lever i stor fattigdom under jævlige forhold uten at vi løfter en finger for å hjelpe dem.
Jeg klarer ikke helt se at det er en stor moralsk forskjell på om nøden skyldes klimaendringer, krig, eller dårlige styrt nasjonalstater (flere av dem, som India, er jo demokratier også og ikke diktaturer).
Har ikke sett noen stor grunn til å endre det. Så lenge man aksepterer helt for jævlige forhold for mennesker i verden i dag så er det vel helt grei skuring å si at man gir faen i hvordan mennesker har det ett par hundre år fram i tid.
Uansett, det føles ikke spesielt aktuelt som tema for tiden. Men det kan endre seg. Jeg har ikke lest noe spesielt om temaet på flere år - eller, ikke noe som har festet seg i hvert fall
hvorfor-jenter-er-flinkere-pa-skolen-enn-gutter
Så, oppgaver med mindre skriving gjør gutter det bedre i. I norsk skole driver vi altså å dytter skriving inn i flere fag, med det resultatet at gutter gjør det dårligere.
Formålet er kanskje å gjøre matte mindre teoretisk, men for meg virker det som de har bommet fullstendig og gjort mattefaget mer teoretisk.
Elevane skal framleis løyse problem og rekne oppgåver, men dei skal òg kunne argumentere for vala dei tek og reflektere over kva resultatet betyr.
Jeg synes det var ille nok med tolkning av dikt i norsken
Når et problem oppfattes som ekstremt alvorlig , vanskelig og komplisert med store fremtidige konsekvenser, har vi som mennesker en tendens til å skyve det hele under teppet. Vi ønsker jo alle et mest mulig sorgløst liv med minst mulig bekymringer den korte tiden vi lever. Dette er vel da også den viktigste grunnen til at så lite blir gjort for virkelig å løse slike problemer som klimakrisen.
Rekk opp handa de som tror den faste godtgjørelsen på kr. 1.064.318 per år er det som lokker unge til et fire års engasjement på Stortinget med usikre muligheter til forlengelse.
Problemet på Stortinget har vært lite transparente og ryddige tilleggsordninger med pendlerboliger, etterlønn, samt kontroll av ytelsene.
Ja, stortingsrepresentantene skal representere folket, men heller ikke bare Nav’ere. Det er synd om man skal være blod-idealist for å satse på en høyst usikker politisk karriere der stort sett utakk er verdens lønn.
I en del år fulgte jeg denne gjengen ganske tett, og jeg misunner dem ikke et puck, eller en subsidiert kantine eller andre goder mange av oss andre tar som en selvfølge.
Våre parlamentarikere er i europeisk sammenheng dårlig betalt. Det er helt greit, men å ta fram dem ethvert sikkerhetsnett som eksempelvis en tidsbegrenset etterlønn til ny jobb er sikret, ja det er i overkant smålig.
Derimot må Stortingets administrasjon begynne å fungere som en administrasjon. Ulike ordninger må være krystallklare og ikke invitere til “kreativitet”, oppblåste reiseregninger, liksomboliger og surr og rot. Om tilliten ryker, står vi alle tilbake som tapere.
Ingen «vinner» denne krigen. Å tro annet enn at den må avsluttes med et rævva kompromiss for alle parter er fullstendig utenkelig. Så hvorfor skal det kvernes titusenvis flere liv og frontlinjene forbli uendret i meningsfull forstand i flere år?
Utover at noen tjener jævlig bra med penger på det, og USA (feilaktig) tror at de tjener på å isolere Russland, så er det bare tapere. Kanskje med unntak av Kina.
Ingen amerikanske presidenter har dessverre klart å stanse Russisk aggresjon.
Men det er stor fare for at en Republikansk president vil redusere den militære støtte til Ukraina, og da vinner selvsagt Putin denne krigen. Dermed er det ikke tilfeldig at Russerne håper på Republikansk seier i neste valg.
Det store spørsmålet er om Putin er villig til å inngå et “rævva” kompromiss etter å ha mistet et par hundre tusen mann, enorme mengder militært materiell, og gått på en økonomisk mine. Historiens dom over “tsar Putin den lille” ville jo blitt en personlig katastrofe, Kan han overleve som statsleder med en sånt prestisjenederlag?
Selv om Ukraina neppe er veldig interessert i et “rævva” kompromiss, og i alle fall ikke per dato, ville nok Nato være villig til se på mulighetene. Men viljen til kompromiss henger nok mer på Russland.
Der er vi da helt uenige. Ukraina banker med vestens hjelp dritten ut av Russland.
Igjen, Russland er med akselererende hastighet i ferd med å bli fullstendig utarmet og isolert militært, økonomisk og diplomatisk.
Selv Kina holder seg nå klokelig på en armlengdes avstand, og alle andre liksom-allierte av dem vil trekke seg lengre og lengre unna ettersom Russland blir svakere og svakere.
Ja, her er vi uenige. Jeg har dempet UA/RUS tråden da alle er uenige med meg uansett. Mitt syn ligger fast på at dette er en realpolitisk katastrofe, både i for- og etterkant av krigsutbruddet. Ikke meningen å spore av politikktråden. Beklager det.