Platformene bruker også restvarmen fra gassturbinene, så det øker den “reelle virkningsgraden” (jada, det er sikkert teknisk feil å si, men dere skjønner tegninga).
Man må også huske på klimaavtrykket av hele elektrifiseringen av sokkelen også. Også sier det seg selv at disse platformene ikke kan leve på vindkraft alene, all den tid dette er høyst ustabilt ( i motsetning til gass).
Se transporttap på tysk importert LNG.
Om det går via LNG blir regnestykket enda værre!
Det går ikke via LNG. Økt norsk rørgasseksport fra elektrifisering vil erstatte LNG og kull.
https://www.researchgate.net/figure/Efficiency-of-a-gas-turbine-versus-load_fig1_330664574
Denne figuren stemmer noenlunde med andre figurer jeg har sett fra leverandør og er før tilsmussing/soting.
Ta halv last som er et nokså vanlig offshore → mer å hente prosentmessig på å drive full last enn de 10% man typisk taper ved elektrifisering.
Man tjener opptil 20% på å drive turbinene på høy last og taper 10% på elektrifisering grovt sett… så kommer man enda mye bedre ut om gassen går direkte til oppvarming.
Det man skulle gjort, var å bygge store gasskraftverk i Norge, der gassen tas i land så kunne vi eksportert strøm som et raffinert produkt i stedenfor gass på billigsalg (som er det Norge har gjort i mange år…) Det hadde vært mer effektivt og mye mer lønnsomt for AS Norge!
Men neeeeei, det går ikke… fordi vi kan ikke slippe ut så mye CO2 her i landet, det ser jo ikke bra ut 
Melkøya lager LNG?
Jeg er litt der at, burde det ikke gå av å gjøre evt fysiske tester på et lokalt legekontor, også resten via lyd- eller videosamtale? Jeg ville gjort mye for å slippe 11 timer i taxi.
Har en kid med en kronisk sykdom. Har hatt flere timer på sykehuset, med barnet, hvor de egentlig bare skulle prate med meg. I 2023, så får det av å ta via telefon? 
Spesielt med baby som ikke likte 35 min i bil var det dritt. Hvis jeg ikke passet på, så hadde jeg måttet dra inn til sykehuset 35 min unna, i stedet for det lokale 5 min unna.
For å si det sånn, det er ingen som tenker på hvor mye tid pasienten kaster bort, men det er virkelig en del av samfunnsregnskapet.
I Finnmark spesielt, så måtte det ha lønt seg å rigge opp legekontor med videoutstyr på mindre steder hvor man også kan ta blodprøve osv…
Kjenner til det der. Jeg ble spurt om å ta en dag fri fra jobb og fly til Bergen fra Stavanger 4 ganger i året i fem år bare for å ta et røntgenbilde av kneet hver gang.
Du taper store mengder energi ved å transportere strøm over store avstander, myyyye mer enn ved å transportere gass i rør, og fortsatt mye mer enn ved transport i form av LNG.
Jeg har hele tiden ment at en støtte til varmepumper burde vært et alternativ til strømstøtte. Solceller og for den saks skyld. Da hadde vi fått “varige” verdier for pengene, og ikke sånn som nå hvor man ikke sitter igjen med en skit når regningen er betalt.
Altså, varmepumpe i enebolig betaler seg ned på to vintre slik som den forrige. Trenger ikke noe støtte.
Ca. 40 % av alle husholdninger har nå montert en varmepumpe. Det vil si at ca. 60 % ikke har det. Er det fordi de ikke vil ha varmepumpe som oppvarmingsilde, eller fordi det blir for dyrt (til tross for at den betaler seg ned etter 3 til 5 år - alt etter hvordan prisene hopper)? Dessuten vil et slikt intensiv frigjøre kraft, eller?
Hva er mest fornuftig bruk av pengene? Strømmstøtte som ikke reduserer forbruket, eller støtte til VP som reduserer forbruket? Overskuddet av strøm som kunne vært solgt til høy pris ville betalt hele prosjektet. Man investerer for fremtiden, ikke for nåtiden. Gi en sulten mann en fisk og han har mat for en dag; lær han å fiske og han har mat for resten av livet.
Det gir svært lite igjen i leiligheter. Ta 100m2 fra 70-tallet. Bruker kanskje 8000 kwt i året. Hvor skal man sette opp varmepumpen? Sparer kanskje 2000 kwt…
Det er da heller ingen som mener det er der man skal ha fokuset, så jeg forstår ikke helt referansen. I min verden er de flust med eldre boliger som bruker 20000+ kWh i året, og der er det mye å hente.
Jeg vil tro en andel er leiebolig hvor leietaker betaler strømmen selv. Der er insentivene til huseier minimale for både varmepumpe og etterisolering, og leiemarkedet er derfor fylt med boliger med stort energiforbruk.
Tiden det tar å spare inn pumpa er en for lang horisont for leietakerne, varmepumpa er en ren utgift for utleierne, og ordninger som støtte til installasjon treffer ikke problemet for noen av de.
Et kjapt søk på finn viser at 550 av 9888 leieboligannonser nevner varmepumpe. Det er kanskje en del som har varmepumpe uten å nevne det, men jeg vil tippe det er en fin ting å nevne for utleier.
Har utleieenhet selv og jeg hadde lett øket husleien for å betale for varmepumpe, men pga størrelsen på leiligheten, så gir det liten mening.
Hvis man leier ut et hus, så vil jeg tro du som utleier tjener på å kjøpe varmepumpe så du kan sette opp leien. Dvs at du kan sette opp husleien nok til at ikke bare betaler den ned varmepumpen, men litt til også.
Varmepumpe er helt klart noe man nevner som utleier!
Angående varmepumpe, mange i Norge som ikke bor i enebolig på landet med god avstand mellom husene og da må pumpa fort plasseres et upopulært sted; utenfor eget eller naboens soveromsvindu.
I mange tilfeller er det ikke lov å ha utedelen på fasade. Må ha egen balkong å sette den på.