Sorry, fanget ikke opp spørsmålet ditt før det ble for sent i går. Har ikke forsøkt å unngå det
Jeg tror konflikten treffer mange på ulike sett. Nå har jo Even og Chris svart veldig godt, og det er lite å legge til, men siden du savner et spesifikt svar fra meg så er følgende noen tanker:
Kolonimakt og sympati pga felles historie, utseende, religion
Flere land som har selv har vært under kolonistyre og/eller apartheid viser mye sympati med Palestina. Feks Ireland som er det første EU landet som enstemmig vedtok 2021 at Israel har annektert Palestina (og ikke okkupert). Irske politikere, flere som har tatt det palestinske flagg som bakgrunn på SoMe, har også kritisert von der Leydens reise til Tel Aviv og mener hun burde se Israel med samme logikk som hun ser Russland. Sør-Afrikas ANC og PLO har langsgående tette bånd. Du kan høre i hvilke ordlag Mandela snakker om Palestinas her. Sør-Afrika var dermed det første afrikanske landet nå som kuttet diplomatiske bånd med Israel nå. Flere sør-amerikanske land går nå igjennom en «pink wave» dvs flere og flere land der får sosialistiske regjeringer. Disse er også mer sympatiske til Palestina, spesielt siden de har gjort seg noen dårlige historiske erfaringer med sin mektige nabo i nord (support av regimer, kupp, militære og økonomiske operasjoner etc). Dette forklarer hvorfor Chile, Bolivia, Honduras og Colombia mfl har i så sterke ordlag fordømt det som har skjedd (just google it).
I tillegg har du en del afrikanske land og asiatiske land som er mer kritiske fordi de enten opplever at Vesten operer med en dobbelstandard når det kommer til Israel vs de leste andre land eks så er Israel det landet som har brutt flest FN resolusjoner (32 for å være spesifikk) uten at det har hatt noen konsekvenser. For befolkningen i div arabiske land er denne konflikten også snakk om en frigjøringskamp og ser på Israel som en europeisk kolonimakt. De bredere muslimske landene sympatiserer også med Palestina fordi de ser på okkupasjonen av deres nest mest hellige moske Al Aqsa i Jerusalem (etter Mekka) som en ulovlig okkupasjon. De fleste av disse landene selv har vært tidligere kolonier og har sine egne blodige historier. Folkene her vil også kunne kjenne seg igjen i menneskene i Palestina (sort hår, mørke øyne, pigmentert hud) – så de får samme reaksjon som vi i Europa og USA fikk når Ukraina ble okkupert.
The chosen one
Israel har ulovlig okkupert Palestina siden 1967, og USA har vært den som har hatt mest vetoer i resolusjoner som angår «the Palestiniean question». Israel er også landet som har mottatt mest økonomisk støtte fra USA (over $300B) hvorav $225B har gått til det israelske militære. Nå kan amerikanske skattebetalere få lov til å bestemme hvem som skal få nyte deres skattepenger, men flere land mener at Israel slipper for billig unna og at Israel en eneste stor amerikansk militærebase som sørger for å gjøre jobber som er krevende i regionen. Israel har også verdensledende militær teknologi, ikke bare på våpen, men også overvåkning og spionasje. Deres teknologi og våpen selges til mange diktatorer og regimer rundt omkring (Afrika, araberland, Asia). Deres ekspertise på okkupasjon er også en eksportvare og Israel selger flest våpen til India. Indias okkupasjon og kontroll av befolkningen i Kashmir er også etter modell og opplæring has IDF. Israel har også en sterk lobby i USA og Israel har en viktig plass i det evangeliske bibelbeltet i USA (ref Armageddon berettelsen som finner sted når jødene vender hjem til Israel, tror jeg har skrevet om det).
Dårlig samvittighet, spesielt i Europa og “Vesten”?
Jødedommen, en monoteistisk religion var en nyvinning i forhold til samtidens polyetistiske religioner (ref Romerne). Under kristendommen fikk én spesifikk jødestigmatiserende lære, hvor jødene ble holdt ansvarlige for Jesu korsfestelse (Adversus Judaeos og Jewish Deicide) økende gehør. Den katolske kirken var også imot å drive utlån med renter (bankvirksomhet), derimot var dette mulig for jøder å gjøre så lenge dette ikke ble gjort jøder imellom. Med dette som bakteppe var en årsak til at jødene ikke ble godt integrerte i Europa, men tid tider forfulgt, massakrert, kastet ut og tidvis ikke velkomne i diverse land. Dette kulminerte med nazistenes groteske storskala ugjerninger. Etter krigen og selv etter at holocaust ble kjent var det ikke like lett for jøder å returnere til sine land (spes i øst) og flere land var ikke keene på å ta imot flyktninger. Selv Marx (som selv var av jødisk opphav) og senere Stalin likte ikke jøder, og argumenterte dette med at de representerte kapitalismen. Med dette som bakteppe trengte jødene et eget land etter krigen. Selv land som selv hadde lang historie med anti-semittisme var veldig positive til å finne en løsning til «jødeproblemet» og spesielt etter andre verdenskrig ble dette veldig prekært.
Zionisme
Zionismbevegelsen, som var en grunnleggende driver for opprettelsen av staten Israel, var startet av sekulære jøder. Selve bevegelsen fikk og har en del motbør fra ortodokse jøder som mener at jødene selv skal vende tilbake til Israel når først Messias gjenoppstår, og ikke før. Sionismen oppstod i en tid hvor jøder ble forfulgt i Europa (ref over) og datidens forståelse av raseteori var en del hakk mer ekstrem (i ytterste konsekvens nazisme) sammenliknet med nåtidens briller. Zionismen spiller også på en raseteori hvor jødene er overlegne, og en slik teori berettiger kolonisering av landet deres forfedre bodde i for 2000 år siden. Dette er analogt med hvordan øvrig kolonialisering ble forsvart (Afrika, Amerika, Asia), altså overlegen rase. Zionismen står dessverre sterkt i enkelte miljøer og partier i Israel den dag i dag. Nåværende koalisjonsregjering består av den nasjonalistiske Likud sammen med små ultranasjonalister/Sionistpartier som til sammen har et marginalt flertall. Heldigvis er det en svært liten andel som er Zionister og høyrevridde, men disse veldige få ødelegger for et veldig stort flertall.
Urettferdighet og urimelige territorielle fordeling?
Jeg tror mange Palestinere sterkt føler på at de ble urettferdig behandlet av britene som først lovet dem frihet etter at det Ottomanske riket ble bekjempet i 1. verdenskrig. Britene holdt ikke dette løftet, men også lovet landet til Zionistene, et løfte de holdt. Først så man en mindre tilflytning, men man fikk en større tilflytning i oppløp til 2. verdenskrig og etter krigen (dette var selvfølgelig nødvendig tilreisende og ikke sionister). I tillegg til palestinerne, hadde flere omliggende araberland egne gryende nasjonalisme som ofte var preget av egne interesser og ikke interessene til palestinerne. Araberne følte at FNs oppdeling av landet var urettferdig og godtok som kjent oppdelingen anno 1948. Det medførte kriger, utdrivelser og dannelse av «evige flyktninger» – altså historien vi kjenner nå. De aller fleste palestinere jeg har møtt er veldig oppdaterte på sin historie og føler sterkt på dette. Mange palestinere er også sinte på araberlandene rundt omkring, spesielt Egypt, SA og de rike oljeputtene for at de er for passive. Den saudiske kongen som virkelig tok tak i Palestina-spørsmålet, og som for øvrig var sekulær og ønsket arabisk samhold var kong Faisal som jekket opp oljeprisen med 300% i 1973 (slik som Chris og jeg tidligere har nevnt). Han ble dessverre likvidert (masse teorier her ja) og etter dette har nok Palestina ikke fått topp pri hos Saudfamilien.
Generelt
I Norge (som i en del andre land) har man en diaspora av Palestinere og Norge har også aktivt spilt en viktig fredsmeklerrolle i denne konflikten. Dette bidrar også til at vi her har kanskje et ekstra engasjement. Et annet viktig moment er måten krigen føres på, hvordan Israel velger å bruke sin overlegenhet på, disproporsjonaliteten man har sett (steinkastende ungdom som blir beskutt) og nå ser som påfører store sivile og lidelser. For folk i helsevesenet er det ekstra vanskelig å se hvor meningsløst krig er, og det kun er de sivile som taper.
Dette ble myyye lengre enn jeg hadde tenkt. Jo mer jeg begynte å skrive, jo vanskeligere og kompleskt ble det. Til syvende og sist at det er det trolig en blanding av disse faktorene (med ulik vekting) og en del andre som skaper et pro-Palestina engasjement hos folk. I tillegg har du selvfølgelig de som de facto alltid tar parti med de svake og også de som kommer for å lage ugagn og bråk (type Antifa, høyreradikale etc)
Får avrunde med en dikt som begynner å bli populært på Twitter:
The war will end.
The leaders will shake hands.
The old woman will keep waiting for her martyred son. That girl will wait for her beloved husband.
And those children will wait for their heroic father.
I don’t know who sold our homeland.
But I saw who paid the price.
Skrevet av Mahmoud Darwish