Fra første dag av denne krigen har jeg lest og hørt, repetert og reflektert. Krigen preger meg stadig sterkere. Alt er så tragisk og fortvilende og det blir bare vanskeligere å se noen løsning som kan gi varig fred i området.
Sjølsagt tar kamphandlingene slutt en dag. Protokoller kan bli undertegna og hjelp vil komme. Men titusener vil være drept og fysisk invalidisert. Hundretusener vil være psykisk traumatisert.
Framfor alt vil sorg og savn, bitterhet og hat prege alle som er berørt av krigen. Omfanget av alt dette er nå trolig langt større enn det har vært på mange tiår.
For egen del, her jeg sitter trygt og godt, kan jeg ikke se noen god løsning. Til det er den gjensidige mistilliten i området altfor sterk og de forsonende kreftene altfor spede.
Hovedgrunnen til min egen pessimisme ligger hos kreftene utenfor. Da tenker jeg først og fremst på USAs rolle. Helt fra opprettelsen av staten Israel har ikke USA løfta en finger for å sette en stopper for Israels videre okkupasjon av land som FN forutsatt skulle tilhøre palestinerne. Ja faktisk har fordrivelse av palestinere på Vestbredden tiltatt i løpet av de ukene den pågående krigen har vart. Bosettere uniformerer seg som soldater og går enda mer brutalt til verks overfor palestinske landsbyer. Nylig i et slikt omfang at sjøl Netanyahu - riktig nok så langt bare verbalt - gikk hardt ut mot bosetternes framferd.
Det som i særlig grad nærer min pessimisme er at ingen president i USA er blitt valgt, og vil bli valgt, uten støtte fra det religiøse høyre. Det er altså en myte at det er jødene i USA som dikterer politikken overfor Israel. Noen få ultrerike spytter nok godt i valgkampkassen til de “riktige” kandidatene. Men det jødiske samfunnet i USA utgjør knappe to prosent av velgerne. Nei, det er det religiøse høyre - og blant disse først og fremst kristenzionistene som er garantistene for fortsatt massiv politisk og militær støtte til den israelske staten.
Det svekker ikke min pessimisme at Storbritannia og de to mektigste landene i EU (Tyskland og Frankrike) knapt bidrar til å sikre palestinernes rettigheter slik de en gang ble definert av verdenssamfunnet (FN) og opp gjennom årene ved et stort antall resolusjoner (de fleste blokkert ved USAs veto).
