Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 3

Det er opp til forskningen å komme fram til harde fakta på det området, og de er betalt av staten, så sånn er det. :slight_smile:

Men det blir bare en del av regnestykket. Å “dø av Corona” var ikke en hyggelig død. Cytokin-storm er helt jævlig. The Cytokine Storm | Pacifica Compounding Pharmacy (pacificapharmacy.com)

Og slik jeg har forstått det er det vel det som skader de fleste mtp. Corona? Ikke selve viruset? Merker jeg kommer til kort i det medisinske.

Påvirkningen på barn og unge var dog ekstrem, så det bør jobbes med kartlegging og konsekvensanalyse, som det gjøres mye av. Les Bufdirs rapporter om det er av interesse.

2 Likes

Det begynner å bli vanskelig å mene annet enn at USA er fullstendig ****

11 Likes

Mulig men ikke på grunn av dette.

“Obviously we can win Pennsylvania,” Mr. Mackey said on Twitter, using one of his pseudonymous accounts less than a week before the election, according to a complaint and affidavit. “The key is to drive up turnout with non-college whites, and limit black turnout.”

That tweet, court papers said, came a day after Mr. Mackey tweeted an image showing a Black woman in front of a sign supporting Mrs. Clinton. That tweet told viewers they could vote for Mrs. Clinton by text message.

A February 2016 analysis by the MIT Media Lab ranked Mackey as the 107th most important influencer of the then-upcoming Election, ranking his account above outlets and individuals such as NBC News (#114), Stephen Colbert (#119) and Newt Gingrich (#141).

Prosecutors said nearly 5,000 people texted the number shown in the deceptive images, adding that the images stated they had been paid for by the Clinton campaign and had been viewed by people in the New York City area.

2 Likes

Hvor går grensa?

Hvis du har aksjer i fengselssystemet, kan du håpe på mer kriminalitet?

Aksjer i kreftforskning, lov å håpe på mer kreft?

Aksjer i krigsindustrien, lov å håpe på mer krig?

Aksjer i slankemiddelindustrien, lov å håpe flere blir feite?

Solgt boligen og skal kjøpe ny, lov å håpe på et stort boligkrakk?

Kjøpt Bitcoin, lov å håpe på kollaps i bank og fiatsystemet?

7 Likes
2 Likes

I innlegg 5439 av 7501 (fra 18. november 2022) i Politikk 2 -tråden oppsummerte jeg med følgende:

Leste man Statnetts sin nettutviklingsrapporter skjønner man følgende:

1. Hvorfor Danmarks-kabelen kommer til å ende opp med betydelig økt kapasitet opp fra dagens 1,7 GW, til et sted mellom 3 og 6 GW (noe som tilsvarer et sted mellom 1 og 3 nye utenlands-kabler).
2. At årets utrolige nedbørshøst kanskje ikke bare betyr at vi unngår strømrasjoneringer (i Norge), og så høye priser vi kunne ha fått, men er et “perfekt” mulighetsvindu for Statnett til å sette i gang ganske uforstyrret denne oppgraderingen.
3. Og til slutt det viktigste, det er hav-vind som er brekkstangen i denne prosessen."

Jeg anbefaler folk å lese innlegg 5439 i Politikk 2 for å få oversikt, men basically har jeg hele tiden tenkt at vindkraft vil være brekkstangen for å få til nye utenlandskabler, og at oppgradering av Danmarkskabelen, som snart er 50 år, vil være muligheten, og at man øker effekten på den med en “rekke gode (bort)forklaringer på hvorfor det må være slik”.

Jeg innser nå at resultatet vil bli nøyaktig som jeg forutså, dvs vi ender faktisk opp økt eksportkapasitet midt i mitt predikerte intervall på 3 til 6 GW, dvs 4,5 GW.

Der jeg imidlertid bommet litt var måten det vil skje på, jeg trodde man kanskje skulle på en smart måte øke effekten av Danmarkskablene, men det ville jo bli totalt politisk uspiselig. Så hvordan få det til likevel??

Nå har jeg oppskriften og den er som følger:

  1. Når folk og småbedrifter i Norge er blitt pisket med høye strømpriser i lang tid dra frem enda en pisk slik at folk lurer på om politikerne ikke er riktig vel bevart.
  1. Selvsagt blir svaret på en slik behandling at kabelen blir ikke vedtatt

Poenget med hele det teateret var ikke en avklaring om noe som var opprinnelig skrotet (hva er logikken i det), poenget var selvsagt å få ned guarden til alle kritikere slik at man i ro og fred kan bygge 1 til 2 nye eksport-kabler for strøm.

Og nå er vi i gang !

  1. Utlyse konsesjoner på vindkraft i Sørlige Nordsjøen

Når man vet at kraftprisen synker til svært lave nivåer når det blåser mye, og vil bli bortimot null ved enda mer utbygging så skjønner man at det eneste selskapet som kan vinne en slik konsesjonsrunde er Statkraft, fordi det kan bidra med å øke Statkrafts inntekter på 2 måter:

  1. Vannkraften blir mer verdifull, når eksport-kapasiteten blir så stor at man aldri vil ha innelåst kraft
  2. Svingningene i kraftprisen blir enda større, og for de som så Debatten der Statkraftsjefen ble grillet av Fredrik Solvang for vanvittige bonuser til kraftmeglerne, så ble det forsvart/forklart med at meglerne dro i store inntekter. Når svingningene blir større øker disse inntektene.

Det er ennå ikke avgjort hvem som får konsesjonene, derfor synes jeg denne er morsom, fordi den utroper vinneren før det behandlingen er avgjort

Jeg tror dette er bortimot spill for galleriet, der de 2 eneste søkerne er konsortier av norsk statlige eide selskaper.

Så til hvordan disse nye eksportkablene skal se ut og hvordan det er vindkraft som er brekkstangen.

I en rapport fra Statkraft finner vi svaret.

Og det inneholder masse fagprat man som ved første øyekast ser tilforlatelig ut i valget mellom radialer og hybride løsninger. Og hvorfor sett seg inn i det? Vi har jo allerede senket skuldrene nå som vi vet at Skottland-kabelen ble skrotet.

Hva er liksom dette for noe?

“Plasseringen av Sørlige Nordsjø II gjør det mulig med en hybrid tilkobling til både Norge og ett eller flere andre land. Dette gir både tilknytning av havvinden og mulighet for lønnsom kraftutveksling når det ikke blåser for fullt. En hybrid kan bygges på flere måter. Samtidig legger ulike faktorer ved dagens teknologi, og samspillet med systemet på land, føringer for hva som i første omgang vil være teknisk rasjonelt å bygge. Den viktigste forskjellen fra en radial er at en hybrid trolig vil bygges med høyere spenningsnivå for å legge til rette for kraftutveksling og ikke bare ilandføring av kraft.”

Jeg tipper at de går for en Hybrid løsning fordi som man ser i starten av avsnitt 5.5:

"Med en hybrid tilkobling av havvind fra Sørlige Nordsjø II vil det bli mer overføringskapasitet mellom Norge og landet eller landene vi kobler oss til gjennom hybriden."

Jeg tipper de går for stor hybrid, med kapasitet 2800 MW (2,8 GW).

Rapporten over ble skrevet i mars 2022, og endelig proklamert i 2. desember 2022.

Det er denne rapporten folk bør lese. Her er det en rekke saker hvor man danser rundt grøten og pynter grisen.

La forklare noen av konklusjonene som var som følger:
Hovedkonklusjonene fra fagrapporten:
• Havvind, industriforbruk og nett på land må utvikles helhetlig
• Det meste av havvindproduksjonen på hybrid går til Norge
• Hybrid øker utvekslingen, men ikke nettoeksporten
• Samlet norsk priseffekt av mer havvind og økt forbruk er lav når Norge er
i energibalanse
• Norsk havvind kan bli lønnsomt for utbygger basert på kraftsalg. Betaling
for nett kan bli avgjørende
• Hybrid gir bedre ressursutnyttelse og samfunnsøkonomisk lønnsom
kraftutveksling
• Utvikling av et masket nett i Nordsjøen vil kreve teknologiutvikling

Første punkt om helhetlig utvikling betyr at med økt kraftproduksjon så kan man la bygge flere batterifabrikker og annet som krever kraft, i takt med økt vindkraftproduksjon. Men merk at industrien trenger stabil kraft, dvs vannkraft, slik at det er vanlig folk som skal kjøpe dyr og ulønnsom vindkraft. Man bør lære seg følgende begrep fortest mulig hentet fra rapporten;

For å håndtere overgangen til et kraftsystem med mye mer uregulert og variabel
produksjon, må det være noe som kan balansere svingningene i kraftmarkedet.
Vannkraften har frem til nå i stor grad dekket fleksibilitetsbehovet i Norge. Dette vil
ikke være tilstrekkelig i fremtiden, med en større andel uregulerbar kraftproduksjon.
Uten tilstrekkelig fleksibilitet, vil uregulerbar kraft gå til spille i perioder med høy andel
variabel produksjon, og det vil bli for lite effekt i perioder med lav uregulerbar
produksjon.
For å unngå dette må en større andel av forbruket bli fleksibelt. Økt prisvolatilitet vil
være en utløsende faktor for denne fleksibiliteten, og tilstrekkelig fleksibilitet vil være
en forutsetning for lønnsomheten til uregulerbar kraftproduksjon

Det er vanlig forbrukere som skal stå for denne fleksibiliteten, det er garantert.

Konklusjon:
Danmarks-kabelen er per i dag på 1,7 GW, og den vil forbli på det nivået når fornyelsen skjer, mens de nye eksportkablene via stor hybridløsning fra sørlige Nordsjøen vil bli på 2800 MW, eller 2,8 GW, tilsvarende 2 nye Englands-eksportkabler, og totalt 4,5 GW, midt i det intervallet jeg predikerte på 3 til 6 GW (1,7 GW Danmarkskabel + 2,8 GW hybridløsning = 4,5 GW)

24 Likes

Imponerende graving. Trist å se at befolkningen kan ofres for 30 sølvpenger.

9 Likes

Screenshot 2023-04-03 at 09-32-43 Nyheter fra Norges mest leste nettavis – VG

1 Like

Fy faen. Et bedre argument for atomkraft skal du lete lenge etter. Helt sykt at de kan kjøre det igjennom. Snakk om å ødelegge for folk flest, og jeg aner ikke hvorfor?! Hvordan kan dette være bra? Hva tjener det folket?

5 Likes

Få Rødt ut av norsk politikk vær så snill. Vi trenger ikke et russisk parti.

De har åpent forklart at de lever av populisme og bruker all sin taletid i stortinget på å lage youtube og facebook-videoer for å fyre opp under populismen. De har som alle andre et mål om flere stemmer, men de gjør det gjennom manipulering og ikke ærlig og redelig saksfremleggelse.

Forøvrig sa jeg det samme om FRP da de drev med anti-utlending greiene sine på Facebook. Like skadelig det.

2 Likes

Jeg er absolutt ikke mot vindkraft, problemet er at beslutningstagerne (politikerne) virker å ikke skjønne grunnleggende fysikk.

I økonomien så har man begrepet ROI (Return On Investment).
I kroner og øre er det noe de aller fleste forstår, og klarer å forholde seg til. Nåverdien av alle fremtidige inntekter må være høyere enn pengene investert. Enkelt og greit.

Men når det kommer til fysikk virker det å stoppe helt opp, selv om akkurat det samme gjelder i den virkelige verden. Bruker man mer energi på et system (produksjon og drift) gjennom systemets levetid enn energi systemet totalt sett produserer så er aktiviteten meningsløst.

Å bruke mer enn 1 olje-tønne energi på å pumpe opp 1 fat olje er en idiotisk aktivitet, og det samme gjelder for vindturbiner, solceler etc.

Figuren under viser break even investeringsnivået for forskjellige former for energiproduksjon d.v.s, nivået der “1 olje-tønne investert gir 1 olje-tønne i energi man kan netto bruke”.

Generelt så er all fornybar energi i minus uten lagrings-system, og sol-energi (PV-systemer som omdanner sol direkte til strøm) er i minus uansett.

Men vindkraft er interessant, og det er derfor jeg er for vindkraft, under visse forutsetninger.

Og forutsetningen er altså at man bygger ut, eller har allerede installert, balanserende kraft.
Det viktige her at balanserende kraft må kunne justeres etter vær og vind, dvs i praksis vannkraft, eller gasskraft, siden atomkraft og kullkraft er tyngere systemer som i mindre grad kan justeres /slås av og på gjennom døgnet.

Figuren viser at om vindkraften bygges ut med batteri-kapasitet, så før man 16 deler energi ut for 7 deler energi investert, uten batteri-kapasitet, så er man i minus; 7 deler energi investert gir 4 deler energi ut.

Og det er her problemet med vindkraft-utbyggingene i sørlige nordsjøen kommer inn, norsk vannkraft er allerede balansert av dansk, svensk og tysk vindkraft. Det er veldig enkelt å se at vi allerede har nok vindkraft i Europa, for når det blåser skikkelig går prisene veldig lavt, og godt under det som gjør investeringene lønnsom.

Dette skjønner Stakraft veldig godt, og grunnen til at Sørlige Nordsjøen 2 vil gi penger (ikke energi) på bunnlinja er at den gjør vannkraften mer verdifull, fordi man på finurlig vis klarer å lage et hybrid-system som i praksis gjør at vi bygger eksport-kapasitet tilsvarende 2 nye Englands-kabler.

6 Likes

Figuren for EROI viser jo også hva som opplagt er den beste veien fremover, og det er atomkraft, som base load, siden det gir mer enn 10 ganger så energi tilbake som investert. Man bør også vurdere mer vannkraft, som fortsatt på verdens basis har godt energi-overskudd, tross at de beste prosjektene opplagt er realisert. Jeg vil også tenke at Norge, pga topografien har bedre EROI enn de fleste steder siden mange andre steder i verden kun har potensiale for elvekraft (=uten batteri) mens i Norge er dambygging fortsatt mulig mange steder.

Hadde vi hatt dyktige, smarte og modige politikere i Norge så hadde ikke vindkraftutbyggingene blitt knyttet til en hybridløsning, men heller mot pumpekraftverk.

Dvs bruke vindkraften til å pumpe opp vann i et magasin når det blåser mye. Norge er trolig det eneste stedet i verden der det kan realiseres, dvs enestående kombinasjon av at det blåser mye, har topgrafi som tillater det og det bor folk i nærheten.

Da kunne man faktisk realisert mange av de store industri-prosjektene, og hatt nok med rimelig energi til innbyggerne. Mao slik samfunnskontrakten opprinnelig var; vannkraften skal komme alle innbyggerne til gode i form av rimelig energi og bra arbeidsplasser.

8 Likes
2 Likes

Ingen alternative løsninger please. :slight_smile: Vet det er godt ment, men atomkraft blir alltid satt til side for alternative “smarte” løsninger som vind, vann, sol, biomasse, hydrogen osv. Når det er eneste ting som løser problemene våre. Vi ødelegger for oss selv ved å foreslå noe annet.

1 Like

Jeg er helt enig, men pumpekraftverk innebærer naturinngrep og det er tabu i dette landet.

3 Likes

Naturinngrep virket ikke veldig tabu når det kom til å sette vindturbiner på en del fjell. Da var det vilje til å bygge ned både vill- og våtmark.

For meg virker naturvernet lite konsekvent og gjennomtenkt, veldig ad hoc.

8 Likes

Tankevekkende! Ledende årsak til dødelighet blant barn og ungdom i statene er våpen. Ikke kreft eller annen sykdom, men skuddskader.

https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/nejmc2201761

1 Like

De tre ansatte tjente i fjor opp bonuser på mellom 250 og 300 millioner danske kroner hver, i alt minst 750 millioner danske kroner.

Det totale beløpet tilsvarer 1,1 milliarder kroner.

Hvor mye tjente de som jobber for Statkraft tro :sweat_smile::sweat_smile:

5 Likes

Godt spørsmål iom. de skal være de beste (ifølge ledelsen i Statkraft).

11 Likes