Jeg skulle også mye hellre jobbe som filosof enn innen medisin, i hvert fall hvis medisin-jobben innefattade patienter, Dessuten er utdannelsen mye enklere, null risiko i jobben etc.
Enda problemet er at det ikke finns noen arbeidsmarked innen filosofi. Men så langt er det jo ikke alle som tenker. Tøfft å få seg jobb også i de yrken der det faktisk finnes et marked.
Di kan utdanne seg til murer, eller samlebåndsoperatør då har di muligheten til å filosofere hele dagen… pluss at di gjør litt nytte for seg til en forandring… filosofi burde ikkje være noe mer enn en hobby for dei med livserfaring… skamlause ungdommer.
“Å utdanne ungdommer til å bli filosofer er omtrent like smart som å gjøre hasjrøyking til et fag”
-sitat altiexiles
Velkommen etter Men ja, som sagt hundrevis av ganger: Atomkraft er vår evne til å framstille energi på den mest effektive måten vi har, og videreutvikling i både forståelse og bruk vil gagne samfunnet ekstremt. Se på solen. Det er atomkraft. Det er det vi klarer å gjøre på jorden, dog fisjon og ikke fusjon, men med litt mer forståelse og erfaring blir det også mulig. Det er juksekoden for å få enorme mengder energi fra enormt lite fuel, og gjør ekstrem teknologi mulig. Det verste som har skjedd menneskeheten var Tsjernobyl ulykken, ikke fordi den var så farlig i seg selv, det var den ikke, men fordi den stoppet/bremset kjernekraftens utvikling i 40 år og fortsatt ødelegger mye. Hundretusener dør av radioaktiv kull-gass over hele Europa og millioner lider, nesten direkte pga. Tsjernobyl-ulykken, da atomkraft ble valgt bort til fordel for kull. Vi kunne hatt et atomdrevet samfunn nå, i stedet prøver vi febrilsk å finne alternativer. Atomreaktorer burde nå vært billig og sikkert. Den andre landeplagen er miljøvernorganisasjonene og klima-forkjemperne, som har gått russlands ærend og kjempet mot pragmatiske løsninger som atomkraft med kjepp og kølle de siste 40 årene, og til slutt har vi den siste landeplagen, europas finansinstitusjoner, som på bakgrunn av europeisk satsning på vind og sol, ikke har investert i atomkraft, og derfor har jobbet ræva av seg for å stoppe alt av positive lovendringer for atomkraft. Da de ville tapt penger på det. Nå har de heldigvis begynt å snu porteføljene over mot atomkraft, så da kommer også policy til å følge etter. Så det er lys i tunellen. Det aller siste og kjipe er at gass ble grønt, sammen med atomkraft. Det er den største løgnen vi har godtatt i EU/EØS. Jeg skjønner den pragmatiske tilnærmingen, da avhengigheten av gass er så stor i Europa, men det er bare bullshit. Atomkraft er grunnfjellet vi må bygge, og vi burde begynt for 40 år siden. Heldigvis har Finland og Frankrike, delvis også UK, Sverige mm. forstått, venter bare på at Tyskland skal få kastet ut russerspionene av maktposisjoner og få logikken på rett kjøl. De styrer hvor Europa ender opp.
Om jeg ellers var frisk, men surret litt med tanker rundt hvor jeg kommer fra, hvor vi skal hen, hva som måtte være det gode liv underveis, og om det finnes en mening med det hele, oppsøker jeg heller en filosof enn en lege som alltid finner svarene på de evige spørsmålene på reseptblokka.
Når det gjelder arbeidsmuligheter for filosofer, sies det at markedet er i bedring. Det hender til og med at ledere i næringslivet ønsker å drodle litt rundt store etiske spørsmål - utover det grunnleggende at “greed is good”.
ingenting slår litt “Gaslighting” av det norske folk før en ny EU-avstemning…fiskenæringen er det første som kollapser etter en eventuell innmeldelse i EU(slik som UK opplevde bl.a.)
@Kaisovski , kan være interessant å satse på på solid oppgang i europeiske gasskontrakter.
Tenker man et steg fremover:
Ta en titt på værmeldingen jeg postet litt over, og kulden i Norden kommende helg som jeg betraktet som en kuriositet sammenlignet med potensiell rekordkulde over hele kontinentet om 10 dager:
Kuriositeten i Norden gir følgende oppslag:
Selv om 5,90 NoK på dyreste timen i NO3 er mye er ikke 2 kroner for dagen så ille, og i alle fall ikke litt over kronen for dagen i NO2 -sørvest.
Men som vanlig er the devil in the details. Det som burde være nyheten er at i Finland, hvor knappheten er litt større, og kulda er i hele Finland så er døgnprisen nesten 9 kroner på fredag, og dyreste timen solide 19 kroner.
Slår værmeldinga til for kontinentet om 10 dager kan vi se strømpriser i Europa, slik det er i Finland i morgen. Jeg gjetter på at det kan sende gasskontraktene i Europa skyhøyt.
Kjenner du til noen måte å eksponere seg mot dette direkte på Nordnet?
Du ville ikke vurdert en nettime hos Durek da? Han tar bare 15000 kr timen…
Har du statistikk som viser at flere ungdommer henger seg i Norge enn i Sverige? Ut fra hva du foretrekker, så mener du det er riktig å skylde på samfunnet enn på egne personlige feilprioriteringer? Har ikke våre samfunn lagt til rette og presentert langt flere muligheter til et godt liv for disse ungdommer, enn det de kunne drømt om i det landet de har sine røtter?
Når det gjelder dine sammenligninger, kan man også omskrive litt: Ungdommer i Sverige dreper i større grad andre, mens ungdommer i Norge i større grad dreper seg selv…
Med så langt tau skulle jeg nok klart det med landcruiseren også, attpåtil så kanskje skjeen hadde blitt liggende på bordet
Mulig jeg er litt treig nå, men jeg skjønte ikke helt relevansen til mitt innlegg som du her svarte på…?
Tilbake til det seriøse sporet: dette er faktisk interessante nyheter - KrF har tidligere vært den sterkeste motstanderen mot kutting i formuesskatten på høyresiden.
Dette er derfor et svært positivt signal fra den nye nestlederen om at H, FrP og KrF kan få utrettet en del her etter neste valg.
V regner jeg ikke lenger som sikkert parti for høyresiden under Guri. Det eneste som er konstant i V er viljen til å endre standpunkt hele tiden i et desparat forsøk på å få tak i nye velgere, samtidig som de da mister gamle velgere, og så klør seg i hodet hvorfor de ikke blir større selv om de stadig skifter mening. Formuesskatten er akkurat en slik sak de kan flippfloppe på etter neste valg.
"Støres regjering har gjort det mer krevende å være bedriftseier. Ikke bare har omtalen av dem som er med på å bygge arbeidsplasser og lokalsamfunn vært på et lavmål. Dialogen er mangelfull, skattene er økt og prosessene har vært elendige, nye avgifter er innført og viktige virkemidler fjernes.
To tredjedeler av alle norske bedrifter er privateide, og flertallet av disse er familieeide. Én av tre i privat sektor jobber i en familieeid bedrift. Gjennom generasjoner har de familieeide bedriftene vært bærebjelker i samfunnet, både lokalt og nasjonalt, med et betydelig bidrag til fellesskapet både med inntekter, verdiskaping, sysselsetting og bidrag til lokalsamfunnet og sivilsamfunnet. I mange lokalsamfunn er det gjerne en eller noen få hjørnestensbedrifter. I stor grad er disse familieeide, med norske private eiere. Det er behov for å styrke det private norske eierskapet.
Velger de å flytte ut av landet for å beholde bedriften i familien, blir de hengt ut i avisene, påtar seg en stor personlig belastning, og blir møtt med en kald skulder fra venstresiden
Det norske private eierskapet har en rekke fordeler. Familieeide bedrifter og store privateide bedrifter er gjerne en tydeligere del av samfunnet de opererer i, og strekker seg gjerne litt lenger for å ivareta sine ansatte, særlig i krevende tider. Det skal ikke mye fantasi til for å se at eiere fra Fosnavåg føler en større forpliktelse til å ta vare på arbeidsplassene, lokalsamfunnet, sivilsamfunnet i Fosnavåg, enn utenlandske eiere.
Familieeide bedrifter handler gjerne i et generasjonsperspektiv. Dette resulterer i økt verdiskaping og innovasjon. I tillegg er det, i beredskapsøyemed, viktig å sikre at så mye som mulig av den norske sysselsettingen og verdiskapingen er på norske hender. Som følge av dette mener KrF det er behov for å utarbeide en handlingsplan for styrking av norsk privat eierskap. En slik handlingsplan må særlig legge vekt på å styrke de familieeide bedriftene.
Den klart største konkurranseulempen for norsk eierskap er formuesskatten på arbeidende kapital. Formuesskatten er en personlig skatt basert på urealiserte verdier i en bedrift. En rekke eiere må ta ut utbytte av sine bedrifter for å finansiere formuesskatten. Utbyttet utløser igjen utbyttebeskatning, slik at den totale skatteregningen blir vesentlig høyere enn bare formuesskatten alene. Hele denne skatteregningen gjør at norske eiere påfører bedriftene sine større utgifter enn det en utenlandsk eier gjør.
Konsekvensene av dette er at flere norske familier, for å sikre en bærekraftig drift av bedriften, enten selger den til utenlandske aktører eller flytter ut av landet. Velger de å flytte ut av landet for å beholde bedriften i familien, blir de hengt ut i avisene, påtar seg en stor personlig belastning, og blir møtt med en kald skulder fra venstresiden. Velger de derimot å selge bedriften til et utenlandsk oppkjøpsfond slipper de unna med en notis. Denne politikken og retorikken er med på å svekke det norske eierskapet vesentlig, uten at det tas en reell debatt om hvorvidt det er politikken og ikke bedriftseierne det er noe galt med.
Det er kun et land med enorme olje- og gassinntekter å støtte seg på som kan tillate seg å leve godt med en politikk som gjør at stadig flere av landets selskaper blir utenlandsk eiet enten ved at eierne flytter ut av landet eller selger bedriftene til utenlandske aktører
Næringslivet etterspør ikke bedre konkurransebetingelser for norsk eierskap enn utenlandske og statlige, de etterspør kun at norsk eierskap har de samme konkurransebetingelsene. For å utligne konkurranseforskjellene mellom privateide, utenlandskeide og statlig eide selskaper, må formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.
Staten eier om lag en tredjedel av verdiene på Oslo Børs. Jeg mener eierskapet bør begrenses til et nødvendig og hensiktsmessig minimum.
I tillegg til maktkonsentrasjon, er det en rekke andre utfordringer med statlig eierskap. Staten innehar flere ulike roller som regulator, fastsetter av rammeverk, tildeler av lisenser og konsesjoner og annet som setter premisser for næringslivets rammeverk. Med staten på eiersiden kan det bli frykt for upartiskhet i markedet, og bli mindre attraktivt å etablere seg. Det er også utfordrende at staten i mindre grad enn private eiere kan engasjere seg aktivt i driften av selskapet.
Det er likefullt flere tilfeller der det er hensiktsmessig med statlig eierskap for å ivareta samfunnsinteresser som ivaretagelse av kritisk infrastruktur, begrensning av markedssvikt, sikring av nasjonale sikkerhetsinteresser eller ivaretagelse av grunnleggende tjenestetilbud til befolkningen. Staten må derfor begrense sitt eierskap til de selskapene der det er en særskilt og god begrunnelse for å eie.
Det er kun et land med enorme olje- og gassinntekter å støtte seg på som kan tillate seg å leve godt med en politikk som gjør at stadig flere av landets selskaper blir utenlandsk eiet enten ved at eierne flytter ut av landet eller selger bedriftene til utenlandske aktører. Det haster med en ny kurs i næringspolitikken som legger til rette for lokal verdiskaping i hele landet.
Ida Lindtveit Røse
Nestleder i KrF"
Jeg tar meg den frihet å svare her:
Jeg heier på Demokratene fordi
De støtter en helseordning der også de fattige får større rett til fri hjelp.
De har en bedre politikk når det gjelder kvinnefrigjøring og retten til abort.
De har en bedre politikk for naturvern og klima.
De har en bedre poltikk når det gjelder å få redusert antall militære typer våpen blant folk flest.
De har en mer stabil politikk når det gjelder USA som fortsatt medlem i Nato
De er sikrere støtte til fortsatt hjelp til Ukraina.
De er ikke like proteksjonistiske i forhold til verdenshandel.
De har ikke like sterke forbindelser til ekstreme kristenfundamentalister.
De har færre politikere som støtter QAnon og en rekke andre konspirasjonsteorier.
De støtter ikke en kriminell løgner og narsissist som presidentkandidat.
Minuset med Demokratene er at de har en alt for gammel og rørete presidentkandidat. Dette er tragisk og øker faren for at man ender opp igjen med Trump. Men uansett er politikken viktigere enn person.
Bare tullesaker du lister opp der.
Mens flertallet i USA heldigvis er mer opptatt av mer seriøse saker som:
- Bedre arbeidsmarked
- Høyere lønninger
- Mindre skatt
- Lavere innvandring
- Få ned kriminaliteten
- Få andre land til å være med å dele byrden for internasjonal sikkerhet
- Redusere byråkrati
For meg er det ikke tullesaker, men derimot brennaktuelle saker. Spesielt ikke det som har med utenrikspolitikk å gjøre. Men selvsagt ser jeg dette fra min Europeiske vinkel til forskjell fra mange amerikanere.
Gold nugget Takeaway
At Trump snakket ille om kvinner var vel den feilen han gjorde som snudde halve verden imot han. Noe som overskygget all reell politikk og realitet for den del. Desverre…
Det var fælt det han sa og holdningen var meget upassende…
Men det han faktisk gjorde derimot…
Joda, han kunne nok hatt noen fordeler om han hadde vært flinkere til å skjule sine egentlige holdninger. Men så langt ser det jo ut for at hans tilhengere godtar det meste…
De damene som kjenner han godt syns han er veldig hyggelig og høflig. Som norske Susann Pettersen f.eks.