Uten velferdsstaten hadde det trolig vært særdeles laber interesse for å innvandre til denne kalde steinrøysa litt sør for nordpolen.
Derfor har vi historisk sett liten erfaring med innvandring av betydning. Det startet med den pakistanske arbeidsinnvandringen på 70-tallet og flyktningene fra Balkan på 90-tallet og flyktningbølgen i 2015 hvorav mange fra Midtøsten og Nord-Afrika, og har nå en ny topp med flyktninger fra Ukraina. Samt over tid stor arbeidsinnvandring fra EU/EØS-området.
Poenget er at i Norge, der fødselsraten er særdeles lav, har befolkningen via innvandring økt med godt og vel rundt 25 prosent siden 1990. Det innebærer store demografiske endringer og utfordringer på veldig kort tid for et folk som stort sett var ukjente med å ta imot folk fra andre kulturområder.
Ar det betyr en del konflikter og gnisninger mellom den opprinnelige befolkningen og nyankomne, er neppe noen bombe.
Nordmenn er sånn sett i en kontinuerlig opplæringsmodus og har sikkert et forbedringspotensiale.
Men det betyr ikke at vi skal akseptere en nyinnføring av tankegods rundt syn på kvinner, skeive, æreskultur etc. som vi selv har brukt generasjoner på å forsøke å legge bak oss.