NHO-sjefen: – Høye lederlønninger og millionbonuser hadde en pris
…
Almlid erkjenner overfor Adresseavisen at NHO ikke hadde den beste inngangen til meklingen, da oversiktene over lederlønnsutvikling og millionbonuser ble tema før meklingen startet.– Tallene som kom, var lønn som ble gitt i fjor. Men det skal være en lærepenge for oss og bedriftene våre at det har en kostnad å øke lederlønninger og bonusutbetalinger, sier Almlid.
– Det er et faktum at høye lederlønninger og bonuser gjorde forhandlingene vanskeligere denne gangen, sier han videre.
3 Likes
Det som nok er vanskelig å forklare ovenfor LO er at ledere, bonuser og inntjening i selskapene alle kan holde tritt med inflasjonen, men at akkurat lønningene til vanlige arbeidere ikke skal kunne gjøre det samme.
9 Likes
Forslaget var vel at det skulle holde tritt. Men det er ikke godt nok for LO. I praksis tenker jeg de føler de fikk for lite i fjor.
2 Likes
Her er toppkommentaren fra dagens artikkel om rekordsterk vekst i leieprisene:
Sagt med andre ord:
Økt skatt på sekundærbolig har ført til rekordlavt tilbud av sekundærboliger. Økt skatt, lavt tilbud, samt høy inflasjon fører til sterkt økende leiepriser, dette fører igjen til økt hat/sinne og politisk press mot de slemme som fortsatt velger å leie ut sin sekundærbolig.
Det er bare staten og store utleiefirmaer som skal drive utleie.
4 Likes
Staten må gjerne drive utleie de, men det viktigste er at de må gjøre det enklere å fortette der folk vil bo. Ja til høyblokker i oslo, osv 
2 Likes
Nei, 60.000 ukrainere har ført til rekordlavt tilbud av utleieboliger.
1 Like
Problemet med journalister og politikere er ofte at de ikke ønsker å koble negative konsekvenser til positive ting.
Så det er en logisk konsekvens av vår positive støtte til Ukraina i sin forsvarskrig at vi får økte leiepriser, økt inflasjon, økte renter, og økte forskjeller mellom fattige og rike. Og det er en konsekvens det norske folk er helt med på å tåle.
Men siden man skal late som om positive ting (støtte til Ukraina) ikke har negative konsekvenser så får man fort en rar debatt.
Det de fleste har større problemer med å forstå er hvorfor andre land kan ha pristak på strøm mens det er umulig for Norge - samtidig som vi tjener oss enda mer styrtrike som krigsprofitører på vårt energisalg
ps: basert stort sett på anekdotiske diskusjoner, ingen vitenskapelig undersøkelse av norske folks holdninger.
8 Likes
Nei dette startet lenge før krigen.
2 Likes
La meg spørre deg på en annen måte. Tror du leieprisene hadde vært opp 10% i 2022 uten 42000 ukrainske flyktninger fra februar 2022 til mars 2023? Det har jeg bare null tro på.
For å sette tallet i perspektivt, i de ti årene før 2022, så hadde Norge tatt i mot rundt 70k flyktninger. Det har rett og slett vært ekstraordinært.
4 Likes
Vi snakker forbi hverandre Christian. Jeg snakker om andelen sekundærboliger, som har vært fallende siden 2019.
6 Likes
En må kanskje finne seg i en viss grad av fortetting i en by som vokser raskt, men mye av den nyere utbyggingen i Oslo har vært mildt sagt katastrofal, bymiljømessig sett.
Rundt Storo, for eksempel, med høye boligblokker kloss inntil hverandre i likegyldig Obos-stil, små vinduer, lavt under taket, gjerne uten terrasse og med utsikt rett inn i veggen på naboblokka. Så har man selvsagt ikke råd til å sløse vekk potensielle boligtomter til åpne grønne områder. Kun asfalt mellom blokkene og en evig strøm av biler.
Resultatet er dystopisk og klaustrofobisk. Man ser for seg ensomme mennesker der oppe i etasjene, som går i ring rundt salongbordet i en trang stue og grubler - hvordan havnet jeg her? Når var det alt sporet av?
Det er beviselig mulig å gjøre større utbygginger med en mer skånsom og menneskevennlig profil. Så er det også plenty med områder hvor det fortsatt kan bygges i byen. Alt må ikke skje i indre by, selv om utbyggernes kalkyler sikkert tilsier det.
Her et annet eksempel på mindre vellykket fortetting innenfor ring 2:
3 Likes
Siden 2019 er det blitt 9339 færre sekundærboliger i Norge:
" Nasjonalt har andelen sekundærboliger av den samlede boligmassen falt fra 15,4 prosent i 3. kvartal 2019 til 14,6 prosent i 2. kvartal 2022 . Det er nå 9339 færre sekundærboliger enn for tre år siden."
Mens i 2022 kom det 42 256 ukrainske flyktninger til Norge.
" Siden begynnelsen av 2022 har 42.256 ukrainere søkt asyl i Norge . Blant dem er 19.466 kvinner, 9526 menn og 13.264 barn."
Tror vi kan være enig om at de ukrainske flyktningene bor, og at det påvirker boligmarkedet.
*Kapasiteten på boligmarkedet er nokså støvsugd nå. Kommunen har også få kommunale boliger, sier Bjørkkjær.
Av de 442 som ble bosatt i fjor bor kun fire i kommunale boliger. Resten har fått bolig via det private leiemarkedet."
Jeg registrerer at boligmarkedet blir støvsugd for sekundær-boliger, som vist i dette eksempelet fra Kristiansand, og når 99% av ukrainske flyktninger fra eksemplet Kristiansand blir bosatt i det private leiemarkedet mens 1% blir bosatt i kommunale boliger blir det underlig å velge å se bort fra ukrainske flyktninger i diskusjonen om økte leiepriser.
6 Likes
Dessverre er nordmenn et folk som tar til takke med lav kvalitet når det gjelder arkitektur (gjelder også mat/drikke).
Det bør og kan absolutt bygges penere. Ofte er det ikke mye som skal til: farger, litt mer symmetri, litt høyere kvalitet på fasadematerialer (gjerne tegl) og litt fler detaljer. Har heldigvis inntrykk av at det er et større fokus rundt dette nå enn for bare noen få år siden.
Sammenlignet med mye annet, så synes jeg faktisk ikke det huset var så ille.
Hvordan tenker dere bokvaliteten er her? Dette er i Kongsberg hvor vi har fuckings all verdens plass. Begge soverommene i denne leiligheten har de klart å gi utsikt til denne “overbygde verandaen”.
Jeg har forresten vokst opp i en leilighet i en drabantby. Utenom de sosiale problemene man får av å bosette 14k i løpet av et par år uten noe tilbud til barn/ungdom, så var det relativt genialt lagt opp. Gangveier over alt, biler i perifierien. Parkering under blokkene.
1 Like
- Det er helt fair å dekke inn inflasjonen - og kanskje litt mer for de som er lavest på rangstigen, men næringslivet har ikke noe å gi. Jeg mener regjeringen må på banen for å dekke kutt-gapet, sier han.
Aksjemekleren mener Den norske stat kunne kuttet i skatter og avgifter uten problem - han viser til at naboland som Finland og Sverige har betydelig mindre offentlig sektor per innbygger enn i Norge.
Det er ikke tre ganger så dyrt å drive i Norge som i Finland egentlig. Vi må se på hvordan vi sløser med penger, sier Sissener og legger til:
Det er det som er den grunnleggende faktoren i Norge, som er fullstendig ødeleggende for samfunnet: Den norske stat er for rik.
Ja, noen kan få sagt det
Men hvordan skal vi opprettholde distriktsnorge og antall kommuner uten en enorm offentlig sektor all den stund styrende makter hater det private næringslivet?
7 Likes
Ingen av de soverommene er godkjente uten fritt dagslys… Tap av verdi. Hadde jeg solgt det huset så hadde det vært boder i beskrivelsen.
4 Likes
finansavisen trekker frem skattetrykket…
8 Likes
Man kan jo ta ut hele investeringen skattefritt? Også er det jo ingen rikinger som putter pengene i statsobligasjoner 
Antakelsene er:
Start med 14 mrd
Inflasjon 2% årlig
Aksjer 7% årlig
Obligasjoner 3% årlig
70/30 aksjer/obligasjoner
uttak 3% av startsummen justert for inflasjon
Og skatt på formue og utbytte tilsvarende det en må betale som privatperson i år, med antakelsen om at all skatt håndteres ved å ta ut mer utbytte.
4 Likes
Det ene rommet har vindu ut, det andre ikke, så ett soverom og en bod? Men fytte faen, så jææævelig nitrist. Skjønner ikke at de som har sendt byggesaken til kommunen har fått det godkjent. Eller at noen har villet bygge det rakkelet. Og noen kjøpe det.