Formålet med formueskatt er ikke inntekter (som vi har nok av gjennom olje og gass), eller rettferdighet.
Formålet med formueskatt er omfordeling og bekjempelse av ulikhetene. Om det er negativt for samfunnet er irrelevant, politisk er målet å ta de slemme fæle rike. Og det er enkeltpersoner, ikke selskaper.
Selskaper tar man ved å endre selskapsskatt. Så jeg tenker dette forslaget er dødfødt fordi det er basert på feil forutsetninger (rettferdighet og sånt tull).
Hvilket land vil du registrere selskaper i hvis norskregistrerte aksjeselskaper skal betale formueskatt?
Er det fornuftig å lage ett system som gir incentiver til selskaper for å ha lavest mulig verdsettelse (for å unngå beskatning av selskapets teoretiske markedsverdi) ?
Spesielt for selskaper som ikke har overskudd, enten fordi de satser på vekst, forskning og utvikling, eller har dårlige tider, så er det å måtte betale en årlig beskatning for selskapets verdsettelse en merkelig greie.
I tillegg får du ingen politisk gevinst for venstresiden ved å ta de slemme rike, vise at de betaler mer skatt og bidrar til samfunnet. Det er jo ingen på venstresiden som godtar argumentet om at “de slemme rike” faktisk betaler mye i skatt når de tar med skatten selskapene deres eier. Så du ødelegger retorikken til politikerne på venstresiden.
Etter mitt syn er dette forslaget både politisk uakseptabelt (fordi du ikke oppnår det ønskede: å bevise at du tør å ta de slemme fæle rikingene), og fordi du må endre på så mye…
Hvorfor ikke bare øke selskapsskatten med 1%-2% i stedet? Er så mye enklere og rett fram.
På spørsmål om skatt er en del av motivet, svarer han:
– Ja, det er en blanding. Vi har hatt lyst til å gjøre noe nytt, og nå passet det bra her.
Ifølge Finansavisen hadde «Shampo» Knutsen en formue på 2,8 millioner i 2021. Han betalte 38.000 i skatt.
Shampos kone, Fanny Jahre, hadde i 2021 en formue på 67,4 millioner kroner, og en inntekt på 3,8 millioner kroner. Hun betalte 1,7 millioner kroner i skatt.
Ryker ei normalt god årslønn bare i formueskatt der tenker jeg.
Venstresiden (inkluderer da AP og SP) har klart mesterstykket å ta så mange rikinger med så mye PR, at alle som har noe som helst formue, nå i det minste vurdere hvilken effekt formueskatt har på dem.
Og den bevisstgjøringen skal vise seg kostbar for norge over tid (forhåpentligvis så kostbar at denne politiske jantelovskatten opphører)
Og om du da tenker på hva denne særskatten koster deg og du finner en sum. Om du da ikke har tungveiende bindinger eller grunner… så er det lett å flytte om lettelsen glatt betaler for flytting og nytt hus/bosted. (og den terskelen er ikke veldig høy, skal se offentlige byråkrater/direktørstillinger med 2M+ lønn som klar å spare noen kroner, flytter snart, og belaster kommunebudsjettene med pendleutgifter fra sveits? :på spissen: )
Den gruppen der, på 85+ var jo faktisk svært utsatt med noe sånt som 20% døde av de som ble smittet. Hvis hele smittevernet hadde rettet seg inn mot de på 60-70+, så kunne resten av samfunnet nok fortsatt rimelig som før. Spesielt de på 45 og nedover hadde svært liten risk.
At 7-åringene ikke fikk leke med alle vennene sine eller at 15-åringene satt med hjemmeskole i månedsvis er mye, mye verre. Husker jeg prata med niesen min som gikk på VGS. Hun hadde det ikke bra. Fikk henne til å gå seg en tur hver morgen, hun satt bare inne. Det hjalp henne faktisk. Tenker på alle de som ikke har en onkel eller foreldre som klarte å hjelpe barn og ungdom gjennom den tiden.
Kort oppsummert det jeg fant mest nyttig var at protein er såpass tungt fordøyelig, så fra 100 kcal kjøtt, så fikk kroppen ut 70 kcal energi. Fra 6kcal seleri som er kokt, så får kroppen ut 30 kcal energi.
Mao, det er ikke bare kaloriene som teller, men hvordan du får dem.
Også at protein metter mer enn fett som metter mer enn karbohydrater.
Ta melk f.eks. har sett en video hvor det ble diskutert og der kom det fram at de som drakk helmelk hadde lavere bmi enn de som drakk melk med mindre fett. Noe som gir mening hvis man altså ender opp med å drikke mindre helmelk enn man ville f.eks. lettmelk, eller at man rett og slett spiser mindre av andre ting hvis man drikker helmelk i stedet for lettmelk.
Argumentet er at forskjellig type mat har kcal som er tilgjengelig for kroppen når du fordøyer det som varierer.
Så 100kcal sukker får du rundt 95-100kcal ut av.
Men hvis du spiser mais så får du mye mindre ut av mais som totalt inneholder 100kcal energi fordi du ikke klarer å få tak i alt sammen. Og endrer du mais til å bli eksempelvis tortilla så blir energien mer tilgjengelig, og du får mye mer av det. Så, samme mengde mais vil gi kroppen forskjellig mengde energi avhengig av hvordan det er tilberedt.
Og eksemplet med grønnsaker: hvis du spiser en liten del rå selleri så har den 6kcal tilgjengelig som kroppen klarer å få tak i. Men, hvis du koker den og tilbereder den så har samme mengde råvare, men nå kokt og tilberedt, 30kcal tilgjengelig.
Sagt på en annen måte:
There are 39 calories in 100 grams of Cooked Celery.
There are 14 calories in 100 grams of Celery.
(ser ved googling at man får litt forskjellige resultater).
Så blir det mer komplisert fordi jeg tror han faktisk i sitt eksempel snakker om netto kcal, som er hva du har igjen etter at kroppen har gjort jobben med å fordøye maten. Uansett er noe av poenget at samme type og mengde råvare har forskjellig type næringsinnhold når du fordøyer det avhengig av hvordan det er tilberedt. Og at du ikke klarer å få tak i all energien som maten inneholder, så du får litt feil informasjon når du baserer deg på at alle kalorier er identiske uansett kilde.
Ved bruk av omformer kan store mengder vegetabilske kalorier og næringsstoffer komprimeres betraktelig, og dermed lette fordøyelsen.
Har selv stor sans for prosessen der to mål saftig gress via omformer (storfe) komprimeres til en saftig entrecôte.