Denne var fin 
The Mulvaney episode is now a playbook for the right. […] They have managed to turn being a mewling, whining infant into a political identity: They see a woman with some beers, and they throw a tantrum. And they don’t stop.
Target is the latest company to find itself on this newest and stupidest front of the culture wars.
The right-wingers storming the barricades of Target—Target!—want to pull back decades of cultural progress and return to a world in which gay liberation isn’t a thing. It’s profoundly reactionary, even by recent standards.
But it’s also a profoundly nihilistic and fascistic impulse. The movements that have sprouted up in protest of Bud Light and Target—and Disney, in Ron DeSantis’s case—are designed to intimidate. These groups want to terrify companies into toeing a line that their tiny faction—and they alone—dictate. There are no rules to follow and no hard lines drawn; the confusion is the point: Cross the pissbabies, and your stock price will tank, your quarterly earnings will collapse, and your executives will be fired. There’s no acceptable response other than total, preemptive capitulation. Needless to say, this is profoundly un-American.
Eneste jeg vil klage på er at dette handler mer om anti-trans enn anti-homofile. Dvs, det er spesifikt koblingen mellom seksualisert oppførsel, innhold, transpersoner og barn som høyresiden i USA er ekstremt opptatt av for tiden. Uansett om disse koblingene er reelle eller fiktive. Ikke så mye homofile eller lesbiske. Selv om det selvfølgelig er en haug av folk som også er mot det.
Men det er interessant å lese en reaksjon fra venstresiden. Denne var morsom av mange årsaker, og velskrevet også syntes jeg.
Det hadde vært likt for alle generasjoner. Med “riktig” kulturell eksponering vil flere som er bifile tro de er bifile og flere som ikke er det tro det. 
