Det ville vært det optimale, om vi hadde fått det til. Men størst effekt får man ofte når man kombinerer flere virkemidler som trekker i samme retning. Andre tiltak kan kombineres med en generell liten reduksjon i lønn når man er borte fra arbeid.
Tiltak må heller ikke bli for kompliserte, subjektive, eller med for mange smutthull. Det enkleste er ofte det beste.
Sykmelderveilederens punkt 13 beskriver allerede en rekke eksisterende “Tiltak og virkemidler for å forebygge og følge opp sykefravær”.
Om dette er riktig, så er det en del leger som ikke gjør jobben sin. Som Roc også beskriver ovenfor, så er nok dette dessverre tilfelle.
Fra sykmelderveilederen om grunnlag for sykepenger:
Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende, gir ikke rett til sykepenger. I tillegg finnes grunner hvor det er unntak fra sykdomskravet som er listet opp i Folketrygdloven § 8-4 tredje ledd.
Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende gir ikke alene rett til sykepenger. Dette innebærer at sykdom i familien, sorgreaksjoner, konflikter på arbeidsplassen, økonomiske problemer, permittering, konkurs, konflikter i ekteskapet, skilsmisse, aldring og normal alderssvekkelse ikke gir rett til sykepenger. Men disse situasjonene kan føre til sykdom hos enkelte. I så fall vil sykdomsvilkåret være oppfylt.
Sagt på en annen måte: Negative livsbegivenheter kan forårsake reaksjoner som nedstemthet, forstyrret søvn, ubehag og nedsatt funksjon. Dette skal oppfattes som normale reaksjoner og sykdomsvilkåret er derfor ikke oppfylt. Da er det heller ikke riktig å sykmelde. Pasienten må finne andre alternativer.
Men negative livsbegivenheter kan også forårsake (akutt eller over tid) symptomer og ubehag som er så sterke at du oppfatter dem som sykdom. Da er sykdomsvilkåret oppfylt og sykmelding er ett alternativ.
Det er ikke årsaken som utelukker sykmelding (unntak kosmetisk kirurgi), men pasientens tilstand. Det avgjørende spørsmålet er om det foreligger sykdom.
Når går en tilstand over fra å være en normal reaksjon til å kunne oppfattes som en sykdom?
Det finnes ingen klar grense. Mellom en sikker normalreaksjon og en sikker depresjon er det et betydelig spillerom. I det enkelte tilfelle er det legens skjønn som bestemmer.
