Ja. Og det er akkurat grunnen til at jeg tror at noen kommer til å a) hviske Trump dette i øret, før han konkret klarer å rote det skikkelig til. Og så tror jeg at b) en fail til å intervenere ved en ev. article five breach vil sette i gang svært sterke interne krefter i USA for å få tilsidesatt Trump fsf. Ikke det at jeg tror det blir som Egypt, eller Pakistan, hvor militæret bare tar over når de synes de folkevalgte ikke gjør jobben, men det blir fort så nært man kan komme noe sånt i USA. Kanskje. Det lukter major intern misnøye om noe sånt skulle få inntreffe.
Blir kjipt for USA, og kjipt for oss. Vi burde def. ha lært. Og hatt et mer kredibelt og kapabelt forvar. Som Finland. Eller som Polen som vel kjøpte seg 1100 tanks fra Sør-Korea her for litt siden. Virker ikke som de har tenkt å sitte å vente på at noen skal komme dem til unnsetning akkurat. Det er ihvertfall å regne som et ganske tydelig signal til en viss nabo i øst.
Jeg vil tørre den påstand at uansett hvor mye Norge hadde investert i forsvaret så ville vi aldri fått et troverdig og kapabelt forvar opp mot Russland uten alliansen med NATO.
Kina tillverkar nesten alt av industriprodukter som USA og europa bruker: Styrsystem, sensorer, styrdon, ventiler + i princip alt av elektronikk-komponenter.etc. Og det er ikke kun til industri, uten også slikt som vannanlegg og avløpp. Vi får gå tilbake til relæen og Y-D koblinger og slikt.
Youtubekanalen “Don’t walk, Run! Productions” er en gullgruve for de som heller mot republikanerne. Og synes det fornøyelig å se Biden surre det til, som jo skjer titt og ofte.
Det er humor med skarp politisk analyse, og det det meget god og presis regi på videoene. Rett og slett.
Det finnes selvsagt tonnevis å ta av, men følgende er en kort passasje av Joe Biden som surrer med navn, siden navne-surr først var tema her.
Finland klarte det (til en viss grad). Selvfølgelig med en god del “tilpasninger” til Sovjet etter WW2. Men forsvaret var avskrekkende nok til at Sovjetunionen i perioden 1945-91 faktisk skygget banen. Eller for å sitere Stalin: “Man kan selvfølgelig svelge et pinnsvin, men særlig behagelig er det ikke.”
Først må nordmenn gro baller… det tar også tid… vi er feige og veike hele gjengen. Faktisk et trist skue… hodene er ikkje særlig skarpe heller,… men vi er raske på ski da, og har arvet masse som vi ikkje tar vare på
Sjansen for at USA – one way or the other – får sin første kvinnelige president i løpet av de neste fem årene er vel større enn noensinne tidligere
Vinterkrigen varte i 4 mnd? og endte med seier til Sovjet. Dersom Finland i årene etter WW2 skulle blitt utsatt for et målrettet angrep så er jeg 100% sikker på at utfallet ikke ville vært i favør Finland. Kjøttvekta ville diktert resultatet.
Bare som en digresjon; man gror ikke baller.
Enig, og håper da mer på Nikky enn på Kamala. Ikke for politikken eller for partiene, men for at hun kanskje kan bli den bølgebryteren USA trenger.
Åh, du må ikke starte meg på “Finland i WW2”, da får vi aldri lagt oss. Det er sammensatt, og mer komplisert enn det ser ut som ved første øyekast, og har ikke noe med valget i USA '24 å gjøre!
Kort oppsummert (orker ikke kildehenvise alt dette, vi kan ta det på PM om du trenger):
Uten den heroiske innsatsen i vinterkrigen, så kunne hele Finland fort falt. Ja, Sovjet sa de bare ville “ha litt”, men det finnes indikasjoner på at det nok ville ha mer. I 1939 hadde Finland bare vært selvstendig i 22 år og for Finland handlet krigen om å opprettholde selvstendighet. Og det klarte de. Og så kjørte de en mobilisering av de sjeldne og drusa på med fortsettelseskrigen. Som de – i Vainö Linnas ord – kom på 2. plass i (etter Sovjetunionen). Til slutt uten å vinne noe territorium, selv om de hadde okkupert deler av Sovjet til å begynne med. Det kosta enormt for finnene. Men så kosta det ganske mye for Sovjet òg. Kanskje så mye at det er det som gjorde at Finland fikk endte opp som selvstendig, og ikke som en Sovjetisk vasallstat etter WW2.
Men klart at kjøttvekta sikkert ville diktert resulatet. Enig der. Men det kom aldri til det. Og hvorfor det ble sånn kan man reflektere litt over.
Edit: Ser det står en del om dette i Wikipedia-artikkelen, så lenker den her:
Er vel ingen håper hun kommer til noen form for makt. (Kamela)
Valgt inn kun pga hudfargen og manglende snurrebass mellom beina, dama virker rimelig loco
Hun høres og ser full ut når hun taler
Nå dømmer du egen befolkning rimelig hardt! Det kan jo fort bli feil om du dømmer andre ut fra eget ståsted…
Waaaay på sidelinjen her, men synes det var interessant å lese om, spesielt siden det ser ut som diplomati var det som løste situasjonen.
Avtalen fra 1944 kom av Sovjet sitt ønske om å fortsette mot Berlin (de allierte kom fra den andre siden og situasjonen kunne blitt en helt annen i Øst-Europa hvis Sovjet hadde brukt månedsvis på å ta ut Finland…)
Finnene brukte så situasjonen med at de hadde en fredsavtale med Sovjet til å drive med diplomati og holdt nok stort sett hele verden i villrede når det kom til hvor Finland faktisk stod. Var de i øst eller vest?
En russisk seier, men russiske ledere så på det som et moralsk tap.
Stalin overestimated the efficacy of the Finnish Communist Party and underestimated the canniness of Finnish politicians. Starting in leverage high grade military equipment from the Germans which allowed the Finnish forces to stage a fighting retreat from Karelia in 1944. Thus in mid-1944, the Finns and the Soviets were fighting in the same ground as the Winter War. Both the Kremlin and the Red Army’s leadership were much more interested in maintaining the drive into Eastern Europe than refighting what had been a dark chapter in Soviet military history.
Urho Kekkonen, a Finnish parliamentarian and later Prime Minister, said in a 1944 radio broadcast “the Soviet Union must stand to gain a bigger advantage from an independent Finland clinging to life than from a broken Finland doomed to a dependent existence.” The cornerstone of Soviet-Finnish relations was the Agreement of Friendship, Cooperation, and Mutual Assistance signed with the USSR in April 1948. The Treaty guaranteed that Finland would aid the Soviets against “Germany or its allies” and fostered a series of networks and political connections between the Soviets and the Finns. The Soviets initially expected the Finnish Communist Party (SKP) to make electoral gains, but the existing Finnish political establishment adroitly managed to sideline them. The Treaty and the Finnish compliance with it did not give the SKP any major issues with which to attack the existing governments. Successive Soviet governments wanted the Treaty to be expanded and pull the Finns closer into the orbit of the Soviet sphere, but the Finns were able to strategically drag their feet. For example, the language “Germany or its allies” meant that Finns were able to justify not wanting to take defense steps against NATO Norway and Denmark. At the same time, the Finns also mastered the art of not appearing to be undermining the larger issue of Soviet security; they would give way over key debates like radar stations its early warning network.
The success of the Finns looks quite intelligent and unexpected from the vantage point of 2014, it’s important to keep in mind that during the Cold War the West was quite apprehensive the Finnish policies of accommodation. “Finlandization” became a pejorative term within Western Cold War discourse and a shorthand for making concessions to gain at best temporary freedoms from the USSR.
Sources
Jakobson, Max. Finnish Neutrality; A Study of Finnish Foreign Policy Since the Second World War . New York: Praeger, 1969.
Jussila, Osmo, Seppo Hentilä, and Jukka Nevakivi. From Grand Duchy to a Modern State: a Political History of Finland since 1809 . London: Hurst & Company, 1999.
Luostarinen, Heikki. “Finnish Russophobia: The story of an enemy image.” Journal of Peace Research 26, no. 2 (1989): 123-137.
Rentola, Kimmo. “From half-adversary to half-ally: Finland in Soviet policy, 1953-58.” Cold War History 1, no. 1 (2000): 75-102.
Nikki Haley ligger jaggu ikke langt bak Trump. Samtidig, ser ut som han tar dette greit.
Valget i New Hampshire er vel i morgen?
Finnes materiale på norsk også, det er bare mye som er glemt. F.eks denne lille perlen man ofte kommer over på loppemarked:
Digitalisert form (tilgjengelig for alle norske ip-adresser):
Folket i Norge kan man godt kalle “feige og veike” generelt sett, men jeg er veldig glad for at vi har et land hvor vi er “feige og veike”. Gjør livet til hvermannsen rimelig avslappet, og man får friheten til å gjøre hva man vil.
Militært er vi sterke relativt til størrelse. Bak Natos beskyttende slør er det to ting man trenger for å krige, da alt er proxy-kriger. Jævlig god etterretning, det har vi utstasjonert i alle relevante krigssoner som gir god intel til beslutningstakerne. Vi har mange slike team med 1 etteretningsanalytiker og flere etteretningspersonell, som reiser sammen og jobber innad i lokalsamfunnet for å samle informasjon. Nummer to er en sterk jegerkommando, som kan utføre spissede oppdrag effektivt. De vi har er av de beste i verden og kan brukes til likvideringsoppdrag, sikring og anti-terror o.l. Og blir hyppig brukt, dog ikke i offentligheten. Å sitte som en nyhetsleser og påstå noe om den hemmelige tjenesten i Norge blir litt tullatt.
Vi har relativt til størrelse også en god sjøforsvarsevne og er sterkest i fjordene med MTBene og ubåt. Fregattene er kommandofartøy, som ikke egner seg spesielt til krigføring, men kan ta ut mål her og der fra relativt god avstand. De er dog sitting ducks for en ubåt eller fly, så ikke så effektivt til å krige med, men som informasjonsfartøy er de veldig bra. Luftvåpenet vårt har jeg lite oversikt over.
Når det kommer til Nato er vi en stor ressurs, spesielt på etteretning og jeger-oppdrag. Og det er i det store og det hele det Nato trenger mest av. Man kan si vi ikke bidrar så enormt med kroner og øre, men det er ikke alt som kan kjøpes for kroner og øre. Pga. oljen blir dog regnestykket litt annerledes enn for mange andre land av samme størrelse, så så ille er det dog ikke med kroner og øre-bidraget heller.