Det enkleste (i betydningen det eneste realistiske når forhandlingene nå ikke fører frem, og tilliten er fraværende) må være å la krigen gå sin gang (og gi Ukrainerne maks våpenstøtte) til man får etablert en stillstand med en front (forhåpentligvis langt mot øst), og så lage en mur. Så får Ukrainerne i vest etterhvert sitt NATO-medlemskap.
Dette er en utprøvd løsning, og noe man har landet på at er det eneste som vil gi “fred” også i andre konflikter som stadig eskalerer til krigstilstander.
Da slipper man å krangle om hva “nøytralitet” og “garantier” betyr.
Fordi den grunnleggende konflikten ikke bare handler om militær trussel, men også om kulturell krig, vil det ikke bli fred i et Ukraina der både Vesten og Russland skal drive tautrekking om tolkning av hvordan en fredsavtale skal forstås. Hatet er så sterkt at slåsskjempene må holdes fra hverandre i noen ti-år for å kjøle seg ned. Fra varm krig til kald krig. Spørsmålet er hvor grensen skal gå. Det er det foreløpig bare et militært svar på.
Fra https://en.wikipedia.org/wiki/West_Berlin:
NATO also took an increased interest in the specific issue related to West Berlin, and drafted plans to ensure to defend the city against an eventual attack from the East.[35][36] A tripartite planning group known as LIVE OAK, working together with NATO, was entrusted with potential military responses to any crisis.[37]