Russland pdd er i en slags last stage dictatorship imho. Så posisjonen til Putemannen er “sterkere” enn noensinne, fordi paranoiaen hans gjør at han nå utelukkende er omgitt av middelmådigheter (at best) og sykofanter, altså folk hverken utgjør noen trussel, og heller aldri kommer med korrektiver av frykt for å havne i unåde (man har en tilsvarende situasjon i Kina med Xi, men den har ikke kommet like langt ennå).
Det er med andre ord ingen direkte nærliggende interne trusler mot Putern. Dette er tendenser som bygger seg opp over tid i diktaturer. Diktatorene starter gjerne ut med ihvertfall litt kvalitet rundt seg i staben, men etterhvert så griper paranoiaen for å bli fjernet om seg, og kvaliteten forringes. Mannen på toppen blir livredd for potensielle konkurrenter. Det enkle faktum at det ikke finnes en person som ligner på en arvtaker til Putinregimet er et klassisk tegn på at man etter alt å dømme befinner seg i en sluttfase.
Situasjonen beskrevet ovenfor er (de fleste) diktaturers store svakhet. For alle med skills som man trenger for å styre effektivt / få gode råd / unngå å tabbe seg ut (og som dermed også er en trussel) blir etterhvert borte, fjernet, rømt, omplassert, forgiftet, faller ut av vindu / ned med fly osv…
Og derfor blir kvaliteten på valgene som tas dårligere og dårligere over tid. Til man ender opp med rådgivere som i ramme alvor forteller deg at du kan ta Ukraina (som du etter å ha forlest deg på tvilsomme historiske kilder tror er en del av landet ditt) på noen dager. Ingen forteller deg at dette er en særdeles dårlig ide, kanskje ikke Pearl Harbor-dårlig, men ihvertfall Afghanistan-dårlig. Og så kjører man seg totalt fast i en hengemyr, mister internasjonal respekt, og landet kjøres økonomisk – om ikke totalt – i svært stor grad i grøfta. Dreper 600.000 av dine egne menn for en fiks idé.
Der er Putain nå.
Og det er sånn diktaturer til slutt styrtes. Eller kullseiler. For selv blant middelmådighetene rundt Puffy McPuteface så skjønner man en enkel ting: Dette er ikke bra for landet vårt. Og mange av dem klarer å resonnere seg frem til dette: Nemlig at om Putin fjernes, og Ukrainas opprinnelige grenser gjenopprettes, så vil det være mulig å starte på en normaliseringsprosess med Europa igjen. Prisen er Putin, Donbas, og Krim. Hverken mer, eller mindre. Så får vi bare håpe noen evner å ta ansvar.